Kote #12 med tema Inkludering / ekskludering lanseres 9. mai på st.hanshaugen klokken 13. Det vil ikke bli noen tradisjonell lansering, men bare utdeling av magasinet. Hold avstand og ta vare<3 Fotoet som er brukt på forsiden er tatt av Lea Stuedahl.
Vi synes det var på høy tid med en kritisk utforsking av hvordan bypolitiske tiltak fungerer i dag. Hva vi særlig ville undersøke, var den mye brukte politikken for urbane sosiale utfordringer som anvendes på et geografisk avgrenset område, den såkalte områdesatsningen.
Hvordan har den blitt til, og hvordan blir slike satsninger forvaltet av partene, både offentlige og private aktører? Og hvorfor er det så interessant å fokusere på et mindre område av byen?
Områdesatsninger innebærer ikke bare mål om fysiske endringer, men også sosiale endringer. Vil metoden påvirke de sosiale problemene den moderne byen står ovenfor? Og hva vil tiden faktisk vise, når vi har fokuset på et område, og ikke disse problemene i seg selv?
Mange erfarer ekskludering i møte med andre mennesker. Lignende mekanismer virker også på et overordnet nivå, hvor større strukturer systematisk ekskluderer mennesker på grunnlag av deres sosioøkonomiske og etniske bakgrunn. Mennesker som har en lignende bakgrunn har en tendens til å bosette seg i de samme områdene i byen. Vi finner våre fellesskap, men i byene har politikerne stadig oftere delt ut merkelappen ”utsatt område” og klistret den i pannen så den er synlig for alle rundt. Men når pengene begynner å renne for å motvirke ekskludering, fører tiltakene dermed til inkludering?
Tekstene i vårt tolvte nummer viser at områdeløft i enkelte tilfeller kan føre til stigmatisering, i andre til det motsatte: gentrifisering.
Ståle Holgersen undersøker i sitt essay bypolitikken i Malmø. Han døper dagens sosiale bypolitikk for prosjektisme. Der bypolitikken på permanent basis tjener de rike, er hjelpen til de fattige redusert til kortvarige prosjekter. Istedenfor å «løfte» små områder i små prosjekter, foreslår han derfor å løfte hele arbeiderklassen.
Daniel Vernegg viser i sin artikkel at både Tøyenløftet og Tøyen torgforening har hatt inkludering som mål. Men i en byutvikling styrt av eiendomsutviklere med mål om profittmaksimering, blir ekskludering resultatet.
Cecilie Ailin Wiig har besøkt Fellesverket ved Tøyen Torg, og spurt de ansatte om hvilke sosiale alternativer som finnes. Kan langvarig frivillighet være en løsning på byens sosiale utfordringer?
I Siri Nordeide og Andrea Ellefsens artikkel blir vi presentert for Laksevåg i Bergen. De undersøker hvordan arkitekter og planleggere må skifte fokus fra øyer for de rike til prosesser for de mange; men det krever en bevissthet til både for- og fremtiden.
Joakim Lange beskriver også Laksevåg, og viser hvordan områdeløftenes bruk av levekårsundersøkelser er preget av en blindsonene: Går det an å si at levekårene har blitt bedre, hvis undersøkelsene tar for seg et lite geografisk område hvor de opprinnelige beboerne har blitt presset ut?
Pia Haukali undersøker hva en inkluderende, feministisk byplanlegging kan være, og foreslår en rekke prinsipper som kan tas i bruk.
I tillegg kan du lese Catherine Sykes’ bokomtale av Invisible Women, dikt av Sarah Zahid, dessuten vil du finne to case studier. En fra Sun City i USA av Colm O’Brien og Betina Holt Haraldsen, mens Tarjai Hanken har undersøkt Møllenberg i Trondheim. Du vil også kunne se en rekke fotografier og illustrasjoner, så som foto-serien til Araceli Quempumil.
Marie Hoelseth & Alf Jørgen Schnell,
redaktører for +KOTE #12