Vinnerne av +KOTEs første konkurranse har blitt kåret. Control+V handlet om å erstatte reklame med noe annet. Vi takker så mye for alle bidragene som kom inn, og en stor takk til sponsorene våre.

Sekretariatet nominerte ni bidrag for juryen hvorav tre vinnere blir utnevnt og to får hederlig omtale. I vurderingen ble det lagt mye vekt på tankene bak idé/konsept og utførelse.

Juryen bestod av:

Jeannette Christensen, professor i samtidskunst på Kunstakademiet, KHIO

Vibeke Christensen, daglig leder i kulturbyrået Mesen

Daniel Ewald, landskapsarkitekt hos Bar Bakke

Astrid Fadnes, arkitekt og frilanser

Hans Martin Frostad Halleraker, arkitekt hos Snøhetta

Iwan Thomson, arkitekt hos Lala Tøyen

Dette er juryens bedømmelse:

Førsteplass

Juryen har utnevnt bidraget “Nasjonalmuseet/Død kunst” av Kaveh Kawousi (Landskapsarkitekt student fra AHO) som vinneren av førsteplassen i Control+V. Det var en tøff diskusjonsrunde om dette bidraget ettersom konkurransen handlet om å erstatte reklame-overflater og bekjempe visuelt støy; og Kaveh Kawousis bidrag har Nasjonalmuseets logo i seg. Et jurymedlem uttalte at Kawousi like godt kunne ha havnet på sisteplass på grunn av den sterke følelsen av nettopp reklame. Om bidraget hadde hatt Astrup Fearnleys logo på seg hadde den ikke blitt med videre grunnet at de er private og problematikken med penger. At det nettopp er en statlig/offentlig institusjon som foreslås som utstiller, er avgjørende, da de privatiserte og kommersialiserte reklameflatene i offentlig rom da vil erstattes av en offentlig forvalter.

“Nasjonalmuseet/Død kunst” vant på grunnlag av at den tar opp viktige poeng innenfor kulturpolitikken. Bidraget kan forstås som en kommentar om å demokratisere og tilgjengeliggjøre kunst for alle. Det er nå slik at det finnes mange ulike grupper som ikke besøker nasjonale museer. De som benytter seg mest av slike kulturtilbud er gjerne de med mest kapital. Dette bidraget tar med Nasjonalmuseet ut til folket - det er den som oppsøker folket. I dette konseptet skal verk som er kjøpt med offentlige midler bli vist for folk fra alle klasser og bakgrunn. Kawousi har også et av de få verkene som ikke var Oslo-sentrert, den inkluderer hele landet, noe som falt i smak hos juryen. I tillegg var leveransen vel-utført og et solid konsept.

Andreplass

Andreplassen går til Sverre Drange Sletten (landskapsarkitekt fra AHO). Enkelt, men vel-presentert. Konseptet er et før-og-etter-bilde. Et foto av en gate i Oslo fra 1920 har overtatt plassen til reklamen. Bildet korresponderer med gata der reklamestativet står. Selv om juryen ikke synes idéen er original (se Instagram-kontoen Oslogeek), så har Slettens bidrag en samfunnskommentar-aspekt som juryen setter pris på. I tillegg til å fange oppmerksomheten bidrar Slettens verk til en bevisstgjøring av byhistorie og arkitekturen før, den er lett tilgjengelig fordi alle er nysgjerrige på historien. I en tid der man jobber mot fremtid er det desto viktigere å huske å se tilbake av og til. Verket er interessant på tvers av generasjoner.

Tredjeplass

Bendik Vestre (Design, AHO) stikker av med tredjeplassen med sitt verk “Voksopp”. Ved første øyekast er dette et bidrag som vekker oppmerksomhet. Konseptet er soppsporer i et reklamestativ som etter ca. en måned staver ordet “Voksopp”. Et jurymedlem mente at tidsdimensjonen er interessant og gjør at bidraget skiller seg ut, mens en annen påpeker at soppkunst har blitt gjort før og er veldig krevende. På budskapet så oppstod det litt diskusjon hvorvidt slagordet er morsomt eller banalt. Uansett er “Voksopp” et bidrag som trekker folk til seg.

Hederlig omtale

“Mini museum” av Sindre Moen og Eli Bjørnøy (design, AHO & kunst historie UIO) Urke ønsker at kunst laget av barnehagebarn skal erstatte reklameoverflater, i likhet med førsteplassen sier dette bidraget noe om hvem som blir inkludert, men her har fokuset vært barn. Anne Sofie Mo Brakstads “En gang var det sollys for alle” (Design, AHO)fortjener også en hederlig omtale. Hun ønsker å erstatte reklameoverflatene langs Barcode med en illustrasjon av en Bjørvika uten høye hus; en tydelig kommentar til en byutvikling-tendens som styrker klasseskiller.