Tekst og foto av Jørgen Kaupang-Marthinsen
Vi har alle hørt om Sommarland i Bø, men hvor mange av oss har egentlig opplevd Bø? Er det noe liv her? Hvordan kommer man seg til Bø? Skjer det god utvikling utenfor Osloboblen? Jeg tok turen til Telemarksbygda som kommer godt ut i “Norsk Kulturindeks”.
8 ganger i døgnet forlater et tog Oslo Sentralstasjon på vei til Bø. Det er på en av disse avgangene jeg har et par timer på å reflektere over dette stedet – bygda som har blitt et handelssentrum, bygda som har fått universitetsstatus, bygda som opplever befolkningsvekst, bygda som er på god vei til å bli by.
Det er ingen tvil om at jeg går av på et kollektivknutepunkt når mine to timer på NSB er over. Stasjonsområdet er tilrettelagt for sømløse overganger mellom tog, buss og myke trafikanter. Det eneste som mangler her er ‘bygdebil’- men det skulle ikke forundre meg om dette snart kom på plass. Vi snakker tross alt om bygda som har stablet på plass egen ‘Bygdepakke’.
Stasjonsgata – byens fornemme rånestripe – har fått seg ett realt løft de siste årene. Elegant landskapsarkitektur, brede fortau og sykkelfelt i begge retninger – ja, dette begynner å ligne noe. Det er visst ikke bare i Oslo at el-sykkelen har fått feste. Jeg har til gode å se en el-sparkesykkel, men med universitetsmiljøet tett på sentrum er det nok ikke lenge før paradegata også får besøk av det nye urbane fremkomstmiddelet.
Paradegata satt tydelig inntrykk, like mye kan ikke sies om bygdas hovedgate – Bøgata. Joda, det er et flott torv fremfor rådhuset, og det er betydelig byggevirksomhet langs gata som vitner om at noe er på gang, men den skinner ikke på samme måte som Stasjonsgata. Hovedgata fremstår rett og slett litt uferdig, grå og litt kjedelig – selv om det er bygdas handelsåre. Det er et lite slag i magen for en ivrig bygdeentusiast som meg selv, at hovedgata preges mer av bilister enn iskremspisende barn, barnevognmafiaen og bingobanden. Her håper jeg Bø tar grep. Terningkast 2.
Selv om Bøgata skuffer, betyr det ikke at Bø ikke har flere perler å by på. Evjudalen friluftspark – som knytter Stasjonsgata, Bøgata og kulturhuset Gullbring sammen – viser seg å være en park av ypperste kvalitet. Med biltrafikken på god avstand, masse plass å boltre seg på og ikke minst leke på – har gjengen bak Evjedalen frilutfspark virkelig truffet spiker’n på hodet. Det er robuste lekeapparater, muligheter for å slå av en part og ikke minst nyte vannspeilene – alle elementer som gjør jeg kan tenke meg at parken har vært et meget positivt tilskudd til bygda. Selv tidlig en aprildag er folk ute i parken, alene, sammen og med bikkja.
Det at Bø har en så sentral grønn lunge, som virkelig knytter hele bygda sammen, er helt fantastisk å se for en utenforstående. At parken ligger på baksiden av alt, gjør også at den føles skjermet og lun. Det som tidligere var et sumplignende område fremstår som Bøs svar på Akerselva miljøpark, som også fyller rollen som et bindeledd, endog i noe større skala. Det er likevel mange kvaliteter knyttet til et slikt grønt område – og dette skal gjengen i Asplan Viak har honnør for. Spesielt med tanke på fremtidig utvikling tror jeg det har vært fornuftig og viktig å opparbeide dette området som et hjerte i bygda.
Det virker også som at Bø ikke helt klarer å finne ut av hvem de er – og hvem de vil bli. Både Bøgata og Stasjonsvegen har til en viss grad bevart noe av sjarmen med eldre trehusbebyggelse, men begge gater preges av sprikende arkitektonisk uttrykk og kvalitet. Det hele fremstår rotete, litt slitt og tilfeldig. Det hjelper ikke at nye byggeprosjekter ikke helt klarer å tilpasse seg stedets karakter – i den grad det er en karakter.
Så fremstår det litt halvveis, og kanskje det er nettopp det som er bra. Det er i utvikling – og de prosjektene som er gjennomført i Bø, er gjennomført av så høy kvalitet at jeg virkelig har troa på videre utvikling. Jeg tror Bø gjør lurt i å satse videre på kvalitet, og finish. Det at Stasjonsvegen og Evjudalen friluftspark har kvalitet i materialvalg og uttrykk gjør at Bø løftes. Jeg har troa!
Om jeg skal ta meg friheten er det et par-tre ting jeg ønsker at Bø skal se nærmere på – og satse videre på. Jeg har personlig troen på at flere små møtesteder, som grøntdrag, parker, gratis inne- og utendørsoppholdsrom, er bedre enn ett eller to store torg eller parker. Det er definitivt plass til flere av disse små møteplassene i Bø, som kan skape en kjede – eller et nettverk – at oppholdsrom for innbyggere og besøkende. Det er nok av overflateparkering å ta av og transformere.
For en besøkende til Bø, så fremstår det som litt rotete og tilfeldig som nevnt, så om man i fellesskap kunne funnet ut av et uttrykk man ønsket seg for bygda – tror jeg dette hadde løftet hele Bø. Jeg forventer ikke at Bø skal bli like tydelig i sitt uttrykk som Ålesund, men jeg skulle ønske de hadde gjort litt mer innsats enn hva som gjøres i dag.
For det tredje, markedsfør dere bedre. Det er et så stort potensiale i Bø. Det at man har togstasjon tett på sentrumskjernen, med flere daglige avganger fra Oslo, gjør at dagstur til Bø slett ikke er uaktuelt. Få på plass et bygdesykkelopplegg, bygdebil eller lignende og start markedsføringen mot Oslo. Det er mye flott natur rundt Bø, det er fantastiske spisesteder, det er et kulturhus og det er ikke langt til nærmeste sluse i Telemarkskanalen.
Så Bø, takk for meg – det har vært en fornøyelse å skrape i overflaten av din bygdeutvikling.