Denne gangen har vi fått Siv Ruud Grønningen til å svare på vår questionnaire. Hun er bachelor i samfunnsgeografi ved UiO og nå master i by- og regionalplanlegning ved NMBU, hvor hun også jobber som forskningsassistent. Les om hennes masteroppgave som sammenligner passasjene Smalgangen og Stasjonsallmenningen i Oslo.
Foto av: Vilde Brækkan Halvorsen
Q: Kort fortalt, hva handler masteren din om?
A: Oppgaven undersøker offentligheten i to offentlige rom, nemlig Smalgangen på Grønland og Stasjonsallmenningen i Bispevika. En av de viktigste oppgavene til Stasjonsallmenningen var å gi delbydelene i indre øst en ny tilgang til fjorden, og rommet skulle knytte seg til identiteten til den tilgrensende delbydelen, nemlig Grønland. Studien viser at økonomisk vekst og global posisjonering var avgjørende i utviklernes valg av utforming og tjenestetilbud i det offentlige rommet, noe som får konsekvenser for bruken av det. Arkitektene ønsket et mangfoldig byliv med ulike aktiviteter og funksjoner, slik at alle interesse- og aldersgrupper har noe der å gjøre. Men ønsket er ikke innfridd ettersom utbyggerne ikke tok hensyn til lokale behov i planleggingen. Stedet endte opp som et tomt og mørkt rom utenfor kontorenes arbeidstid, i stedet for et aktivt rom med et storbypreg som arkitektene i utgangspunktet så for seg.
Q: På hvilken måte handler prosjektet ditt om urbanisme eller det bygde miljøet?
A: Det gjør det på hovedsakelig to måter. For det første ser det på mekanismene som finner sted rundt transformasjonsprosjektet i Bjørvika, som for eksempel spektakulær arkitektur, merkevarebygging og verdiskaping. For det andre er offentlige rom er en særdeles viktig del av det bygde miljøet i byer. Jeg er spesielt interessert i de offentlige rommenes rolle som tilretteleggere for møter med fremmede og byens heterogenitet. Innad i Gamle Oslo er de demografiske forskjellene store, nettopp på grunn av transformasjonen som har skjedd i Bjørvika. Det blir veldig tydelig når man ser på bruken og brukerne av de offentlige rommene, for eksempel er brukerne av Smalgangen av forskjellig opprinnelse, alder og livssituasjon, og de driver med en rekke aktiviteter som handel, gjennomfart, betrakting av andre, tigging osv. Stasjonsallmenningen blir først og fremst brukt som gjennomfartsåre, og de få som oppholder seg i rommet er hovedsakelig folk som jobber i kontorbygningene
Q: Hva var det vanskeligste med å jobbe med masteroppgaven din?
A: Det vanskeligste var å skjønne hvor jeg skulle, og hvordan jeg skulle komme meg dit. I starten satt jeg med en idé som jeg syntes var spennende, men som samtidig var veldig vag. Masteroppgaven min var på 30 studiepoeng, så det å håndtere stresset over dårlig tid var også en utfordring. Et semester går utrolig fort!
Q: Hvis oppgaven din ikke skulle hatt navnet «Lokale møteplasser versus globale hensyn: Et observasjonsstudium av offentligheten i to offentlige rom i bydel Gamle Oslo», hva ville du ha kalt den?
A: Født sånn (Stasjonsallmenningen) eller blitt sånn (Smalgangen)?
Q: Til slutt, hva het den siste urbane eller landskapelige boka som lå på nattbordet ditt?
A: Bygården av Mirjam Sorge Folkvord og Brian Cliff Olguin. Boka følger beboere i en bygård på Torshov som har vært kommunal de siste hundre årene, men hvor leilighetene nå selges. Den gir et godt og rørende innblikk i hvilke direkte konsekvenser boligpolitikken har på beboerne i bygården.
For flere bidrag i denne serien, les også våre intervju med: