Tekst: Tamia Guevara Pettersen

Foto: Tamia Guevara Pettersen og Sverre Landmark.

Jeg begynte på landskapsarkitekturstudiet ved NMBU høsten 2017. Jeg hadde fra før av interesse for kunst og arkitektur, og listet derfor ganske spontant opp alle typer arkitekturstudier på samordna opptak innen søkefristen. Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn på LA hadde jeg blandete følelser, og var ikke helt sikker på hva studiet faktisk gikk ut på. Jeg kastet meg ut i det, og er glad for det nå.

Ås er et lite tettsted som er tydelig preget av universitetet. Campus er plassert ca. 1 km fra Ås sentrum, og er omringet av landbruksjorder fra alle kanter. De store og praktfulle mursteinshusene står i kontrast til campusparken, og det gir et sjarmfult og idyllisk preg på området.

Foto: Tamia Guevara Pettersen. Andedammen og Boksmia i bakgrunnen.

Studentene er en stor andel av befolkningen, og siden jeg er oppvokst i Oslo sentrum tok det meg litt tid å venne meg til det lille landlige stedet. Størrelsen på området, og mangelen på aktiviteter i ås-sentrum fører til et utrolig tett og godt studentmiljø. Det er mye som skjer på Samfunnet i Ås; et sted hvor studenter samles for festligheter, og Oslo er bare 20 minutter unna med tog.

Jeg går nå andre året på LA og trives veldig godt. Jeg må si det tok meg en stund å «vokse inn i» faget og å få en forståelse for sammenhengen mellom de ulike fagene. På NMBU er fokuset på naturvitenskaplige fag stort. Man har både geologi, jordfag og plantefag. Mengden tid som prioriteres til de fagene kom litt som et sjokk for meg, og i begynnelsen syntes jeg det var vanskelig å forstå relevansen til fagene. Det er fag som krever mye pugging og vurderes med karakterer i motsetning til landskapsarkitekturfagene. Det kan være litt krevende, men når man først er gjennom de og forstår hva man kan bruke de til, er det veldig gøy.

Utdanningen består av en god kombinasjon av kreative, naturvitenskapelige og tekniske fag. De to første årene får man en introduksjon til profesjonsstudiet landskapsarkitektur. Det innebærer en innføring i hagekunsthistorie, moderne landskapsarkitektur, arkitektur og tegneundervisning. Man jobber en del med bygging av modeller, og i tegneundervisningen lærer man flere grunnleggende teknikker. Dette er veldig gøy, og man får prøve seg på mye forskjellig. Blant annet perspektiv, skyggelegging, stilleben og krokitegning av aktmodeller. Det er altså ingen krav om at man skal være flink til å tegne fra før av, men det er en fordel å like det. Man får også en innføring i nødvendige dataprogrammer og tegneprogrammer, som både er lærerikt og morsomt.

I LA-fagene jobber man tett med klassen, og mye i grupper. Det skaper et veldig godt klassemiljø i forhold til andre studier, men det krever at man trives med gruppearbeid. Her får man utfordret de kreative evnene sine, og vurderingen er gjennomgående i form av forskjellige mindre innleveringer og et hovedprosjekt mot slutten av semesteret.

Landskapsarkitektur har en miljørettet vinkling av design som jeg virkelig setter pris på. Det er en samfunnsaktuell karriere som blir enda viktigere med problemene som kommer med klimaendringene vi står ovenfor. Man lærer hvordan man kan planlegge for å unngå skader ved flom, gjennom drenering og bruk av vegetasjon i byer. Grunnleggende planleggingsfag er også en del av studieplanen. Der lærer man blant annet om plan -og bygningsloven og folkehelse. Personlig likte jeg det det faget veldig godt. Jeg syns det er veldig spennende å lære om, og reflektere over hvordan man kan jobbe med folkehelse og utjevning av sosiale forskjeller gjennom planlegging.

Noe av det man kan se frem til mot slutten av første klasse er en super klassetur til København. Der vil legendariske Ola Bettum ta deg med rundt i hele byen som han kjenner ut og inn. Store deler av tiden syklet vi, som var veldig koselig. Det er en god mulighet til å bli enda bedre kjent med klassen, og samtidig fikk vi sett flere spennende prosjekter om alt fra nye boligprosjekter, strandutvikling, grønne tak og kunst.

Foto: Tamia Guevara Pettersen. Louisiana kunstmuseum i København.

Landskapsarkitektur på NMBU har 100 års-jubileum i år, og faget har i den forbindelsen fått oppmerksomhet fra flere kanter. Blant annet er Nasjonalmuseet for arkitektur sin siste satsning før de flyttes over til det nye nasjonalmuseet i 2020, en egen utstilling om landskapsarkitektur.

AHO startet opp et nytt studie med 5-årig master i landskapsarkitektur denne høsten, som NMBU nå må konkurrere med. NMBU var den første skolen som tilbydde landskapsarkitektur i Europa, og man er derfor sikret en god utdanning ved et universitet som har lang tradisjon for faget. De naturvitenskaplige fagene man har på NMBU, blant annet økologi og plantefag er unike og viktige for planlegging av miljøvennlige byer og samfunn. Mange av lærerne har selv studert ved NMBU, og de er både engasjerte og kunnskapsrike. Noe som studentene nå jobber for er nye lokaler, tegnesaler og verksteder for LA-studentene. Vi sitter nå på «Akropolis» som består av brakker, og tilgangen på verksted og tegnesaler er ikke optimale. Der har vi sittet siden 2013, og vi synes nå det er på tide med en forandring. På dette punktet kan AHO konkurrere på et høyt nivå, og jeg synes NMBU burde satse mer på å få opp et eget bygg for oss. Her har man behov for både nye engasjerte studenter og lærere som kan være med på å gjøre skolen vår enda bedre.

Foto av: Sverre Landmark. Louisiana kunstmuseum i København.

Alt i alt er jeg veldig glad for at jeg begynte på dette studiet. Det danner et godt grunnlag som forbereder deg på arbeidslivet. Læringsutbyttet er veldig bra, og vi har vi et godt fellesskap blant studentene både innad -og på tvers av linjene. Hverdagen på Akropolis er koselig, og man får et godt samhold der. I tillegg til eget kjøkken, lesekrok og datasaler, kan Akropolis by på nydelige solnedganger -og oppganger - fordi noen sene kvelder og tidlige morgener i innspurtsperiodene må man ofte regne med!