Rommet rundt oss er i stadig forandring. Det er alltid et bygg som skal rives og noe nytt som skal reises, og gjerne noen som er opprørte over det. Hva skjedde på høringsmøtet om Smedstad? Hva skjedde med arkitekten av Nasjonalmuseet, er han fortsatt sur? Har du kontroll over hva som greia? Det er mye som skjer og det er ikke alltid lett å holde oversikten. Kote gjør det enklere for deg!
Tekst: Tina Lam
Foto: Mallory Petersen Chamberlain
Subjekt: Lambda
Hva er Lambda?
Det nye Munch museet i Bjørvika. Den er tegnet av Juan Herreros og skal etter planen åpnes sommeren 2020.
Hva er greia?
I forrige uke kom fasaden på bygget opp og reaksjonene var sterke. Dette er ikke første gang at en fasade på et offentlig kulturbygg har skapt estetisk drama her i Oslo. Trenger du en liten påminnelse er det bare å bevege deg et par hundre meter bort til det nye Nasjonalmuseet. Dramaet fra forrige uke dreier seg om fasade, selv om det er mye med Lambda og prosessen rundt den som er kritikkverdig. Men den diskursen er bedre egnet i bokformat. For her er det mye som må tas tak i.
Fasaden er lagd av perforert aluminium. Det er bølgete aluminiumsplater som dekker hele bygget med unntak av delen der toppen tilter litt ut, her er det glass. Fra avisoppslagene og soundbites kan det virke som at vi alle ble lurt av Juan Herreros og renderingene hans. På det mest kjente bildet av en prosjektert Lambda, ser den lyseblå ut. Dette er også det bildet som blir mest brukt i media. Her ser det ut som at den er lagd av glass. Det hjelper heller ikke at sitatet fra juryen om at den skulle stå som en fin kontrast til operaen som et ”lystårn” blir brukt hyppig. Faktum er at man har visst om aluminiumet allerede i 2011. Videre står det i reguleringsplanen fra 2014 om at man ikke ville ha et bygg som reflekterte for mye lys. Det eksisterer også illustrasjoner fra arkitektkontoret som viser bygget med aluminiumsplatene. Valget falt på aluminiumsplater fordi den fyller flere krav som blant annet klima og miljø og vedlikehold.
Hva i all verden skjedde? Ikke godt å si. Har dette blitt blåst opp fordi det er et offentlig kulturbygg som vi har brukt milliarder på som folket var splittet over, men ble besluttet på et politisk nivå? Bør vi forby misvisende renderinger? Altså denne datateknikken som brukes for å framstille framtidige prosjekter? Litt som snap-chat filter som gjør deg lysere og med finere nese. Eller er dette i det hele tatt en debatt om fasader? Er dette egentlig en del av diskursen om hvordan vi som nasjon stadig tar arkitektoniske (og politiske) beslutninger som vekker oppsikt nasjonalt og internasjonalt fordi det virker uforsvarlig/uansvarlig, nesten litt Dubai-aktig. Har vi for mye penger og glemt hvor vi kommer fra? Denne debatten er langt i fra ferdig.
Høydepunkt:
Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm beskrev bygget som et ”autovern”. Denne beskrivelsen passer jo egentlig godt til en annen beskrivelse av et annet kulturbygg på Vestbanetomten, ”Norges dyreste parkeringshus”. Som forøvrig er litt paradoksalt siden Oslo sentrum forsøker å bli bilfritt og nå har to av signalbyggene fått bil-tema.
Arkitektur Ns Gaute Brochman mener at den ”suger”, i all forstand.
Jurylederen av konkurransen om det nye Munch museet reagerte med ”det ser helt skrekkelig ut”.
Oslo kommune som nå blir saksøkt av Veidekke over kontraktsuenigheter.