I denne instansen av Det Gode Sted, forteller Taran om stedet hun vokste opp, her trekker hun frem naturen som en kvalitet hun mener bidrar til å gjøre et sted godt.
Tekst og bilde: Taran Aanderaa, landskapsarkitekt i Asplan Viak og tidligere redaksjonsmedlem i KOTE.
Hva er et godt sted? Alle som jobber med utviklingen av byer og tettsteder konfronteres av dette enkle, men fundamentale spørsmålet.
Gjennom utforming av våre fysiske omgivelser og det sosiale innholdet de fylles med, legger vi rammene for det gode sted, og dermed det gode liv. I tillegg til de fysiske strukturene, består steder av menneskene som bor og oppholder seg der, deres interaksjon og deres sanser, følelser, minner og tanker knyttet til omgivelsene. Man opplever et sted i lys av hvem man er, og det er således en umulig oppgave å skape et sted som oppfattes som godt av alle mennesker. Våre fortolkninger er individuelle.
«Det gode sted» er et produkt av forestillingene våre i møte med fysiske omgivelser og sosial praksis».
Fortolkningens subjektivisme innebærer ikke at vi skal slutte å prøve å skape gode steder. Den innebærer erkjennelsens anerkjennelse: for å lage virkelig gode steder, må man via individuelle fortolkninger.
Denne artikkelserien trekker fram «gode steder» i et forsøk på å sette fingeren på hvilke fysiske og sosiale faktorer som gjør det godt å oppholde seg her. Å reflektere over og utforske dette spørsmålet må betegnes som selve kjernen i våre fagfelt.
For mange vil «det gode sted» være knyttet til stedet de vokste opp. I landskapet ligger det lagret minner knyttet til mestring, begeistring, frihet, undring, spenning og trygghet. Følelsen av gjenkjennelse og tilhørighet vekker et mylder av følelser, mens jeg finner veien langs kjente stier i området rundt mitt barndomshjem. Her kjenner jeg alle snarveiene. Jeg kan navnet på toppene, fuglene og naboene. Jeg vet hvor det vokser sjelden gulveis og hvor man kan finne rumpetroll på forsommeren. Her hører jeg til.
Ved denne lille innsjøen har jeg fisket min første, tommelfingerstore mort, knukket min første hockeykølle og smakt mitt første kyss. Landskapet bringer fram alle minnene og gjør dette til et godt sted å være.
Mitt barndomshjem ligger tett opptil skogbrynet. I naturskjønne omgivelser som spiller på hele registeret av sanser, fra lukten av nyslått gress og smaken av umodne markjordbær, til lyden av ei ensom kattugle i eika en sommernatt. Det siste tiårenes forskning bekrefter det kroppen allerede vet etter titusenvis av små og store turer i nærområdet: Natur er bra for helsa.
Ikke bare gir nærhet til natur helseeffekter i form av å være en lavterskel rekreasjons- og treningsarena, men en rekke studier viser også at grønne omgivelser reduserer stress, styrker selvfølelsen, senker blodtrykket, forsterker kognitive evner, reduserer voldelig adferd og gir raskere bedring etter sykdom. For å nevne noe. Ikke så rart, kanskje, med tanke på at arten vår, i brorparten av de 200 000 årene som har gått siden Homo Sapiens utviklet seg i Øst-Afrika, har levd i et ubestridelig avhengighetsforhold med den omkringliggende naturen for å kunne stille sine primærbehov. Moderne matproduksjon og transportmidler har frigjort oss fra denne avhengigheten, men sinnet vårt, sansene, instinktene og kroppen har likevel en dyptgående tilhørighet til natur.
Grønne omgivelser gir en rekke påviste helseeffekter. Hverdagens bekymringer renner av meg mens jeg tråkker meg vei langs velkjente stier rundt mitt barndomshjem.
Gjennom hele livet, tror jeg man vil ha et helt spesielt forhold til stedet man vokste opp. Her har man lekt og lært og vokst. De velkjente omgivelsene lar meg føle på tilhørighet, gjenkjennelse og mestring hver gang jeg vender tilbake til min barndoms lekeparadis. I møte med alle andre steder, er dette min referanse. Mitt gode sted.
Man opplever et sted i lys av hvem man er. I møte med alle andre steder er disse omgivelsene min referanse.
Målet med denne artikkelserien er ikke å gi noen entydige og presise svar på hva som definerer det gode sted, men heller danne rom for ettertanke og refleksjon. Har du selv besøkt et godt sted, er du velkommen til å sende inn tekst og bilder til nettsiden.