Q: Kort fortalt, hva handler masteren din om?
A: Oppgaven min handler om Olafiagangen – et offentlig rom på Grønland i Oslo bedre kjent som «området under brua på Grønland». Oslo kommune ønsker at byens offentlige rom skal være mangfoldige og inkluderende arenaer. Jeg har gravd litt i hva visjoner om mangfold og inkludering betyr i møte med et byrom preget av grupper og atferd som ofte er «uønsket» i bybildet. Mange føler seg for eksempel utrygge i Olafiagangen i dag. Men skal man ta urbant mangfold og inkludering på alvor, må majoritetsbefolkningen akseptere at også mennesker og livsstiler som kan oppleves fremmed eller utfordrende får være representert.
Q: På hvilken måte handler dette om urbanisme eller det bygde miljøet?
A: Offentlige rom er en essensiell del av både det urbane bygde miljøet, og det urbane sosiale miljøet. Særlig i byer som fører en fortetningspolitikk, er offentlige rom også en begrenset og ettertraktet ressurs det kan oppstå konflikt over tilgang til. Offentlige rom skal ideelt sett være tilgjengelige for alle. Men skal dette idealet nås i en urban kontekst der byutvikling stort sett er drevet av private aktører med mål om profitt – som igjen resulterer i strømlinjeformede byområder for en urban og kjøpesterk middelklasse – må kommunen ha en tydeligere og sterkere mangfoldspolitikk.
Q: Hva var det vanskeligste med å jobbe med masteroppgaven din?
A: Å komme i kontakt med de rette menneskene i Bymiljøetaten. Til og med de store og mektige eiendomsutviklere sliter med å navigere i denne etaten. Hvis kommunen mener alvor med demokrati og medvirkning tror jeg en Bymiljøetat-reform vil bety tusen ganger mer enn tusen medvirkningsworkshops.
Q: Hvis oppgaven din ikke skulle ha hett «Et ubehagelig mangfold. En studie av mangfold og inkludering som mål for Olafiagangen som offentlig rom på Grønland», hva ville du ha kalt den?
A: En indrefilet til besvær.
Q: Til slutt, hva het den siste urbane eller landskapelige boka som lå på nattbordet ditt?
A: Akkurat nå leser jeg en bok som heter Manuell, av Cathrine Knudsen. Den handler mye om en nedlagt bomstasjon ved Drammen, og det er jo både urbant og landskapelig. Men den siste fagboka jeg hadde ved senga var Chris Butler sin bok Henri Lefebvre. Spatial Politics, Everyday Life and the Right to the City. Anbefales for alle som ønsker å bli kjent med Lefebvre og/eller forstå retten til byen. Her blir man også kjent med Lefebvres mindre kjente, men vel så viktige, konsept om retten til mangfold/forskjellighet.
Les også vårt intervju med Brita Brekke om religiøse rom i den samme master-serien.