Gamla stan er jo nettopp det. Gammel. En bydel bygget på fotgjengerens og arbeidshestens premisser, men med en skala, tempo og fargebruk som også danner gode rammer for dagens byliv.
Tekst: Taran Aanderaa,
landskapsarkitekt i Asplan Viak og redaksjonsmedlem i KOTE
Bygninger i varme jordfarger fra rødt og oransje til dust beige gir et behagelig og helhetlig uttrykk. Sammenliknet med moderne bygninger kledt i glass og sterile overflater, har disse fasadene personlighet og vennlig sjarm. Med sine 2 – 4 etasjer rammer de inn gatene uten å fremstå som ruvende eller overdimensjonerte.
Selv om moderne byutvikling er en respons på nåtidens behov, lover og politikk, bør vi som byplanleggere, arkitekter og landskapsarkitekter være konstant på jakt etter «gode steder», både fra vår egen tid og i eldre arkitektur. Med et bevisst forhold til hvilke virkemidler som danner rammene rundt det gode sted, legger vi gjennom faget vårt også grunnlaget for det gode liv.
Trygghet er et grunnleggende element knyttet til det gode sted. I mylderet av rolig spaserende mennesker i feriemodus er det lett å føle seg trygg og avslappet
I bilfrie gater kan man senke tempoet og konsentrere seg om sine omgivelser med alle sanser, uten motorstøy og sur eksoslukt i nesa. I stedet får lukten av nystekt bakverk og barnelatter definere opplevelsen av å bevege seg gjennom Gamla stan.
Gamla stan pirrer også eventyreren i meg. I smale, krokete sidegater, kan man gå på oppdagelsesferd og finne nisjebutikker og bortgjemte kafeer.
Målet med denne artikkelserien er ikke å gi noen entydige og presise svar på hva som definerer det gode sted, men heller danne rom for ettertanke og refleksjon. Har du selv besøkt et godt sted, er du velkommen til å sende inn tekst og bilder til nettsiden.