Roen har igjen senket seg over mastersalene. I løpet av de siste dagene før innleveringsfristen er paniske tilstander og mengder med uferdig arbeid forvandlet til pent innbundne masteroppgaver med stempel og signatur. Gustenbleke og forkomne etter en semesterlang kamp, legger vi studielivet bak oss og trer ut i maisola og voksenlivet som venter. Men hvordan gikk dette til? Hva var det som gjorde at vi kom i mål, når det så så mørkt ut bare uker, dager, timer og sekunder før innlevering? Her kommer en masterstudents manifest, ispedd velmenende råd og refleksjoner fra landskapsarkitekturstudentene i Ås.

Taran Aanderaa, Landskapsarkitekt, redaksjonsmedlem

1. Velg et tema
Dette kan være en utfordring for mange i og med at fagene arkitektur, planlegging og formgivning rommer uendelige muligheter for spennende master-temaer. En soleklar anbefaling er å velge noe du er interessert i framfor noe som er lettere å gjennomføre. Du skal tross alt bruke en god porsjon av tiden din dette semesteret på å fordype deg nettopp i dette valgte temaet.

2. Skaff deg en partner!
Dette øker sjansene for at du faktisk gjennomfører det du har satt deg fore. Mastertiden kan oppleves som en ensom tid, og det er en klar fordel å ha noen ved sin side som er like opphengt i oppgaven som du selv er, som kan dele seiere og nederlag, sette over kaffen på morgenkvisten og kontrollere om det du skriver har livets rett. Å dra på studietur og befaring er dessuten ekstremt mye triveligere når man er to!

3. Kom i gang
I januar har man tilsynelatende et hav med tid før innspurt og innlevering i mai. Her gjelder det å etablere noen gode arbeidsvaner og komme i gang med skrivinga før man brått og uventet befinner seg halvveis i masterperioden bare noen skarve måneder etterpå. For eksempel kan det være en fordel med kun 2 – 3 kaffekopper daglig til å begynne med, så kan man trappe gradvis opp til 15 når det nærmer seg innleveringsfrist!

4. Lag en framdriftsplan
Og forkast den. Det er klin umulig å følge den fremdriftsplanen som optimistisk og selvsikkert etableres på arbeidsdag 1, uvitende om alle omskrivinger, blindveier, datakollapser, temaendringer og uforutsette hindringer du vil møte på veien mot en ferdig masteroppgave. Selv om det kan være en fordel å skaffe seg en viss oversikt over det arbeidet som ligger foran én, er det bedre å lage lister over småting man har sjans til å gjennomføre innenfor en uke, en dag eller en time.

5. Ta helg!
Og pauser. Dette gir tid for refleksjon over stoffet og alt det der, men ikke minst tid til å gjøre helt andre ting. Mine beste ideer og formuleringer har blitt til på joggetur, i halvsøvne og på grisefylla. Ikke minst er det en fordel å prioritere den obligatoriske lunsjen med medstudenter – ikke bare er dette hyggelig, men man kan for eksempel komme til å oppdage at man må melde seg opp i master på studweb eller andre praktiske trivialiteter.

6. Ha det gøy
Det er tross alt svært få som stryker på masteren, og enten du lider av skrivesperre, senebetennelse, influensa, depresjoner eller tannpine, er det sånn at det meste ordner seg tilslutt. I de fleste tilfeller blir dessuten resultatet noe helt annet enn det man så for seg i januar, så det er liten grunn til å bekymre seg over tilsynelatende uovervinnelige problemer. Så senk skuldrene, kjøp deg ei pakke Godt&Blandet, ta deg en fest, heng med venner og fokuser på at dette er en mulighet til å lære mer om et tema som DU har valgt fordi det er noe DU ønsker å fordype deg i.