En verdig pioner. En kombinasjon av miljøsmarte løsninger har gjort det mulig å designe Norges første energipositive bygg. Powerhouse på Kjørbo er sannsynligvis også verdens første rehabiliterte plusshus.
Foto: Taran Aanderaa
Flomskader for millionbeløp, rekordvarme vintre og økosystemer i ubalanse minner oss på at det er på høy tid å sette klima på dagsorden. En omstilling fra fossil til fornybar energi må skje i en rasende fart hvis vi skal kunne skilte med et levelig klima for fremtiden. Da blir byggenæringen en viktig aktør.
Taran Aanderaa, redaksjonsmedlem, landskapsarkitekt
Oppføring og drift av bygninger står for så mye som 40 % av klimagassutslippene globalt. Hvordan byggenæringen skal gå fra miljøsynder til en del av løsningen på klimakrisen kan oppsummeres med ett ord: Plusshus!
Et plusshus defineres som en bygning som produserer mer fornybar energi enn det forbruker, inkludert drift gjennom hele byggets levetid, samt produksjon og transport av materialer. Ved å la bygninger selv produsere den energien som trengs til oppvarming, ventilasjon og elektrisitet, reduseres behovet for å pepre kystlinja vår med vindmøller og bygge ut skjør vassdragsnatur med kraftverk. Inntil nylig var energipositive bygg et fenomen forbeholdt sydligere strøk, men i 2014 sto Norges første plusshus ferdig. Powerhouse på Kjørbo i Bærum produserer ikke bare mer strøm enn det forbruker i løpet av levetiden, men har som første prosjekt i Norge oppnådd BREEAM NOR Outstanding, som er den høyeste klassen innenfor BREEAM-klassifiseringssystemet. Løsningene herifra er pensum for arkitektstudentene både på AHO og NTNU, og tre år etter ferdigstillelse er det fortsatt mye vi kan lære av Powerhouse.
Unikt for Powerhouse Kjørbo er at det er verdens første rehabiliterte plusshus. Det opprinnelige kontorkomplekset fra midten av 80-tallet har fått en grundig overhaling med miljøsmarte løsninger fra toppen av taket til flere hundre meter under bakken. Bak prosjektet står Entra, Skanska, Snøhetta, Zero, Hydro/SAPA og Asplan Viak. Denne tverrfagligheten har gjort det mulig å utvikle løsningene som gjør Powerhouse så unikt.
Seiglivede materialer
For å spare energi og kostnader ble det tenkt gjenbruk og resirkulering allerede ved demontering av det eksisterende bygget. Fasadene ble strippet til bare betongskjelettet sto igjen. Fordi betongproduksjon alene står for 5 % av de globale CO2-utslippene, var det spesielt viktig å ta vare på den eksisterende bygningskroppen. De gamle glassfasadene ble utnyttet i interiøret, og nye fasader er utført i lokalprodusert osp. Innendørs er det brukt resirkulerte plastflasker til å lage akustisk dempende lameller og bafler langs tak og vegger.
Glasset fra den opprinnelige fasaden finner vi igjen i dører og vinduer innendørs.
De støydempende lamellene langs veggene og baflene i taket er laget av resirkulert plast.
Energigjerrig drift
Det er ikke avansert, ny teknologi som har gitt energieffektive løsninger i Powerhouse, men snarere fraværet av mye energikrevende teknikk. Et tett bygg med god isolasjon av tak, gulv, vegger og vinduer gir et lavt varmetap og reduserer dermed behovet for oppvarming vinterstid. Om sommeren, sørger en perforert solskjerm for at bygget ikke overopphetes, samtidig som tilstrekkelig dagslys slipper inn. Belysningen ellers styres av detektorer som gjør at lyset slås av automatisk i de rommene ingen oppholder seg.
Også ventilasjonskonseptet skiller seg fra tradisjonelle bygg. Kjølig, frisk luft strømmer direkte inn i oppholdsrommene ved gulvet og fortrenger den brukte lufta som fortløpende presses ut gjennom avtrekkssjakter i taket. Dette konseptet kalles fortrengningsventilasjon og gir sterkt redusert energibruk og minimalt med støy sammenliknet med tradisjonell omrøringsventilasjon som pumper inn friskluft med mye større hastighet. I Powerhouse gjør en gjennomgående spiraltrapp nytten som ventilasjonssjakt gjennom byggets fire etasjer.
Spiraltrappa strekker seg over 4 etasjer og fungerer som avtrekkssjakt for ventilasjonsluft.
Energiproduksjon i stort monn
Da solcelleanlegget på Powerhouse sto ferdig i 2014, var det Norges største. 1560 m2 med solcellepaneler, både på taket av kontorbygget og det tilhørende garasjeanlegget gir ca. 225 000 kWh per år. Overskudd av solstrøm kan leveres til andre bygninger på Kjørbo og selges til Hafslund Nett gjennom plusskundeordningen. I tillegg utnyttes den til lading av elbiler samt til produksjon av hydrogen til Uno X sin hydrogenstasjon i Sandvika.
Mesteparten av varmebehovet i Powerhouse dekkes av 10 energibrønner som er boret utenfor bygget. Bare et par meter under jordoverflaten holder temperaturen seg rimelig konstant på 7-8 °C, og denne stabile temperaturen kan utnyttes til oppvarming og kjøling av bygg. Energi hentes ut ved å sirkulere en blanding av vann og glykol mellom grunnen og en varmepumpe. I Powerhouse gir energibrønnene varme til radiatorer, tappevann og ventilasjonsluft.
1560 m2 med solcellepaneler dekker store deler av taket på Powerhouse og det tilhørende garasjeanlegget.
Energibruk og inneklima overvåkes nøye. I resepsjonen til Asplan Viak, som er leietaker i Powerhouse, kan man følge med på energiproduksjonen og lære mer om de ulike løsningene.
Nullutslippssamfunnet innen rekkevidde?
En av målsetningene for Powerhouse-samarbeidet var å blåse liv i en større satsning på plusshus her i Norge. Ved å dele kunnskap og dokumentere effekten av løsningene i Powerhouse kan skepsisen til denne type prosjekter jekkes et par hakk ned. Peter Bernhard, som er energirådgiver i Asplan Viak, har vært med i prosjekteringsteamet. Han tror at Powerhouse nettopp har hatt en slik effekt. I dag finnes flere norske eksempler på plusshus, både næringsbygg og boliger. Flere prosjekter er allerede realisert eller er under planlegging.
- Mange bedrifter ser verdien av å leie denne type bygg som en del av deres miljøstrategi og fordi det gir arbeidsplasser med godt inneklima, reduserte driftskostnader og lave miljøbelastninger.
Rehabilitering av blokk 3 på Kjørbo til et Powerhouse kan muligens bli en stor drivkraft for flere plusshus i Norge. Her er en av målsetningene å vise at energipositive bygg ikke nødvendigvis trenger å koste mer enn standard rehabiliteringsprosjekter som kun oppfyller kravene etter TEK 10.
Peter Bernhard mener likevel at vi har et stykke å gå før plusshus blir normen for norsk byggenæring.
- Den teknologien og kunnskapen vi har i dag er tilstrekkelig til å bygge plusshus i de fleste situasjoner, men hvis flere bygg skal realiseres som plusshus, må krav til dette inn i forskrifter. Det må også bli lettere å selge overskuddsenergi, spesielt fra større anlegg. I dag finnes det en øvre grense på 100 kW for hvor mye strøm som kan sendes til strømnettet.
Mens høstens storflommer i Sør-Norge, skogbranner i California og orkaner i Karibien minner oss om hva som står på spill hvis vi ikke tar klimakrisen på alvor, står Powerhouse som et håndfast bevis på at de nødvendige løsningene er innen rekkevidde. Det enorme kunnskapsløftet dette bygget har gitt byggenæringen i Norge, gir oss et dytt i riktig retning, og vil garantert ha stor betydning også framover når vi skal stake ut kursen mot et mer bærekraftig, energieffektivt og klimavennlig samfunn.