Foto: Anita Hillestad. © Alle rettigheter.
Utstillingen «Brakkebygrenda: et sted i byen som ble borte» dokumenterte alternative bofellesskaper på okkupert grunn som fenomen, og møtet mellom slike bofellesskaper og sterke utviklingskrefter.
Christina I. Martinsen, studerer by- og regionplanlegging ved NMBU, redaksjonsmedlem i KOTE
Utstillingen «Brakkebygrenda: et sted i byen som ble borte» ved Interkulturelt Museum i Oslo, kurert av Anita Hillestad, dokumenterte det forhenværende bofellesskapet i St. Halvardsgate 27, og bidrar til et større perspektiv på endringsprosesser i Oslo og alternative boformer møte med utbyggerstyrt byutvikling. Utstillingen reiste spørsmålet: er det rom for alternative boformer i byen vår, og kan dette håndteres i møte med sterke utviklingstendenser?
Brakkebygrenda var et bofellesskap og en form for lokal kulturell arena i St. Halvardsgate 27, en branntomt som huset de fredede restene av et eldre trehus. Bofellesskapet tok sikte på å skape et grasrotorientert og gjenbruksbasert/miljørettet prosjekt, orientert mot bydelen og omgivelsene, gjennom okkupasjon av den da ubrukte tomta i 1999. Beboerne ble kastet ut i 2008, men gjenokkuperte tomten i 2010. Denne gangen varte okkupasjonen frem til sommeren 2014, da beboerne igjen ble kastet ut og tomten ble sanert. St. Halvardsgate 27 var tidligere en vital og fargerik bopel og en slags lokal møteplass, i kontrast til de innadvendte, pregløse og kjedelige boligprosjektene som til stadighet dukker opp i dagens by- og tettstedsutvikling. I dag er området en inngjerdet og tom grusplass. Et åpent sår i bylandskapet og langsmed en gatestrekning som kunne trenge noe rent opplevelsesmessig. [1] [2]
Fra utstillingen. Foto: Christina I. Martinsen. © Alle rettigheter
Et viktigere aspekt enn det opplevelsesmessige er kanskje hvilken rolle Brakkebygrenda (og lignende prosjekter som det mer omtalte Hauskvartalet) kunne ha spilt for byen vår, som alternativer til den normative tenkemåten rundt bolig og levesett i byen, om takhøyden for slike prosjekter var større enn den er i dag. Både fordi prosjektene utforsker felles- og flerbruksløsninger som er interessante i seg selv, i en tid hvor arealknapphet står på dagsordenen, men også fordi de gjennom sin sosiale og miljømessige programmering gir noe tilbake til byen og til samfunnet. Vi trenger prosjekter som kan utforske tilnærminger til en alternativ livsstil og boform, hvor de sosiale og miljømessige aspektene er dypere fundamentert enn de er i mantraet «arealeffektivitet, aktive fasader og grønn mobilitet». Der hvor disse aspektene får være reelle kjerneverdier som gjennomsyrer og former prosjektet fra idé, til programmering og design. Som motsatser i en byutvikling hvor det lokale mangfoldet viskes ut, kunne Brakkebygrenda og lignende prosjekter også være identitetsbærere som kunne ha styrket lokalmiljøet gjennom sine forsøk på å skape nye, lokalt forankrede møteplasser. At prosjektene kunne ha inntatt en slik rolle for sine omgivelser kunne kanskje bygget opp under omgivelsenes sosiokulturelle bånd på sikt. Dette fremfor at båndene sakte rakner i takt eller utakt med byens endringsdynamikk, som en indirekte følge av byens vekst og den fremvoksende eksklusiviteten i eie- og leiemarkedene i de indre byområdene.
Det store spørsmålet er kanskje hvordan prosjekter som ligner Brakkebygrenda kan stå i mot de sterke motkreftene som finnes i den utbyggerstyrte byutviklingen, hvor arealene representerer så store potensielle økonomiske verdier. I en slik kontekst er konflikter knyttet til okkupasjon og eierskap ekstra spissede og vanskelige å håndtere. Skal det være rom for alternative boformer i det indre Oslo må vi i alle fall starte med å anerkjenne hvilke sosiokulturelle verdier disse prosjektene har for byen vår. Dersom vi skal ha en sosialt og kulturelt mangfoldig by må det være et mål i seg selv å skape en balanse mellom endringsdynamikken og ivaretakelsen av de sosiale og kulturelle båndene som finnes der.
Litteratur:
[1] Hillestad, A., Hiram Jensen, H. (2016): Gentrifiseringskrefter i omløp, Kontur Media
[2] http://www.osloby.no/nyheter/Det-enkle-livet-i-Brakkebygrenda-6487553.html