Enestående - om du finner den.

Tredje del av en serie om første semester på de ulike utdanningsinstitusjonene for arkitektur, landskap og planlegging i Norge.

Marte Bjørge , Eirik Mikael Skogli & Kevin Maung Aye, arkitektstudenter ved BAS

En rask busstur utenfor Bergen sentrum ligger et gammelt industribygg, rettere sagt en silo - som tilsynelatende lever med en egen vilje. Ytterst på en kai, med direkte kontakt til havet, ruver denne åtte etasjer høye betongbygningen over alle andre tilstøtende bygg. Utenpå, som klatreplanter eller irr på en kopperplate, strekker greiner og halvferdige studentprosjekter seg opp over det grå betongskjelettet. Inn porten, om du finner den, har de organiske vekstene av stål, stein, grener og halvferdige studentprosjekter slått røtter innover - i seg selv. Ikke fordi de må, men fordi de vil. Og det er denne viljen i skolen som bygg og idé som kanskje best kan forklare hvordan det er å være student her.

BAS er en kreativ fabrikk som puster og endrer seg i takt med studentene og tiden. Skolens opptaksform skiller seg ut sammenliknet med andre skoler i landet. I første omgang plukkes 60 studenter ut på bakgrunn av motivasjonsbrev og søknad. Etter intervjurunden settes det sammen en klasse av elever med ulik bakgrunn og alder. Det kan være tømrere, designere, sykepleiere, ingeniører, journalister eller musikere. Det kan også være personer rett fra videregående.

Vår første skoledag var en lørdag i august. 30 nye ansikter møttes for første gang. Dagen etter dro vi til Norges vestligste kommune, et værhardt øysamfunn kalt Solund i Sogn og Fjordane. Her skulle vi lære å fungere sammen i et team i en hel måned. Vi ble delt inn i mindre grupper før vi dro og måtte planlegge oss i mellom hva vi trengte utstyr for denne måneden. Planleggingen var spesielt viktig fordi vi skulle være ute mye av tiden.

Fire uker, fire øyer, fire oppgaver. Etter hvert som tiden gikk ble hver gruppe et samfunn for seg selv, med roteringsdager og gjennomganger som små ferieavbrekk. Den første uken fikk vi en innføring i restaurering og gammel byggekunst, med eldre arbeidsmetoder og redskaper. Den andre uken lærte vi registreringsteknikker av klima, terreng, vær og vind, samt bevegelses- og bruksmønster i vår egen leir. Den tredje uken laget vi arkitektoniske svar for kroppens gjøremål, og den fjerde uken målte vi opp og leverte fullt tegnesett av et historisk naust. Lærerne var tilstede én dag i uken og gav en innføring i hva vi skulle gjøre, men aldri hvordan vi skulle gjøre det. Slik forsvant en måned uten dekning, strøm og knapt med vann. Ukjente ansikter ble gode venner, og kunnskapen vi hadde tilegnet ossi Solund ble motivasjon og inspirasjon til vårt første arkitekturprosjekt: “Arne”.

På Solund kan man fiske sin egen middag.

“Arne” har lenge vært en tradisjon på BAS. Det er et kurs der man bygger modell av “et hus som ikke er et hus - et telt som ikke er et telt”. ”Arne” skulle være enkel å sette opp, men også robust nok til å huse en gruppe mennesker i flere måneder. En byggeoppgave som baserte seg på våre erfaringer fra Solund.

Arne - "Et hus som ikke er et hus, og et telt som ikke er et telt."

Vårt andre prosjekt for høsten startet med en ukes ekskursjon til Eikjetunet og Solesnes i Hardanger. Vi skulle studere det vestnorske tunet, kulturen og byggetradisjonen. 1:1-skissering med tråder, sølvfolie, pinner, teip og farger ble verktøyet som skulle brukes for å skissere frem hva vi opplevde som offentlige og mer private områder i tunet. Siste oppgaven på turen var å velge en mindre situasjon i tunet som vi ønsket å utforske videre . Hvor stort skulle ”mitt rom” i tunet være og hvordan kunne dette tilbygget videreføre og modernisere tunet som konsept og tradisjon?

Før, under og etter disse hovedprosjektene har vi hatt perioder med fag som for eksempel akttegning, performance, “maling etter lytting til musikk”, tegneteknikker og tretrykk. Vi har også hatt en lengre periode med faget “Visuell struktur” - et fag som forsøker å lære oss å se relasjoner mellom masser, farger, retninger og rytmer. Et slags visuelt språk, slik vi ser det. “Den andre verda” som er samlebetegnelsen på disse kunst- og teknikkfagene har vært en viktig del av undervisningen.

På BAS jobber man “hands on”. Alt som produseres er betydelig, selv den minste ting bør tas vare på. Det er ikke bare resultatet som vurderes, veien dit er minst like viktig.

Fra juleutstillingen der 1. klasse viser frem alle arbeidene de har gjort igjennom semesteret.

Turen til Solund ble et plutselig møte med det som har vist seg å bli vår nye rytme, sene kvelder i flytende tilstand mellom arbeid, og fritid. Uten å romantisere arkitektstudentens lange dager, må man være klar over at det er tidkrevende å studere ved BAS. Først og fremst fordi man gjør det man vil, med veldig gode venner i et bygg som stadig skifter karakter fra tegnesal til fritidsklubb. Det er på mange måter elevene som skaper skolen og dette innebærer stor frihet til den enkelte. En frihet som også innebærer ansvar. Vi er nå 30 studenter, med 30 ulike måter å løse utfordringene dette faget byr på. Lærerne er dedikerte og en viktig ressurs, men det er til sist opp til hver enkelt hvor mye man vil få ut av studiet.

BAS gir deg anledning til å bli kjent med prosesser, teknikker, og materialer. Research og samarbeid er viktige verdier på BAS. Man lærer å bli trygg på seg selv og andre.