Bigård på taket av PwC tegnet av arkitekt Facundo Arboit fra Mikrourbanisme AS Foto:Matthew Bryce
Denne gangen har vi tatt kontakt med ByBi
ved Agnes Lyche Melvær, Landskapsarkitekt og koordinator i ByBi.
Hva er deres prosjekt og hvor er det?
ByBi er et urbant birøkterlag, et lokallag under Norges Birøkterlag. Vi har innførings, nybegynner- og videregående kurs i birøkt og en nettbasert rådgivnings- og oppfølgingstjeneste. Vi har to besøksbigårder; en i Stensparken og en på Gartneriet på Bygdø og en sesongplan, fylt opp av en rekke aktiviteter og arrangementer. Vi jobber med utvikling av honning som produkt og for å øke interessen og markedet for norsk, lokal honning.
ByBi har et kretsløpsperspektiv; på birøkt, honning og landskap. En hovedårsak til den dramatiske nedgangen i honningbier og andre pollinerende insekter er måten vi utvikler landskap på. Prosjektet Pollinatorpassasjen går ut på å få folk til å se byen fra en pollinators perspektiv. Folk oppfordres til å etablere flyruter med pollinatorvennlige mat- (blomster) og overnattingssteder (humlekasser og insekthotell), tvers gjennom byen. Flyrutene dokumenteres og formidles på nettsiden polli.no, bygd opp som en turistguide for pollinatorer.
Foto: Matthew Bryce
Foto: Matthew Bryce
Fortell om hvorfor dere startet opp og hva som inspirerte dere til å gjennomføre det?
ByBi ble etablert våren 2013 av Ragna Ribe Jørgensen og Anne Dubrau. Anne fordi en bie landet på nesen hennes da hun satt i en by i USA og det slo henne at bier og byer hører sammen. Ragna fordi det landet en bikube i haven hennes da en birøkter hun kjente flyttet og overlot ansvaret for sine titusner husdyr til henne. Bier og birøkt kan fungere som en inngangsport til miljøvern i praksis, en liten nøkkel på veien mot et bærekraftig samfunn. Nå er vi flere personer som jobber i ByBi, med noe ulik innfallsvinkel, men alle med et sterkt engasjement for bier og bærekraft.
Hvordan gikk prosessen med å starte opp? Var det vanskelig?
Vi opplever at det er en stor interesse for bier og bienes situasjon i verden i dag. Pågangen på birøkterkursene har vært stor, siden start har vi utdannet over 200 birøktere. Ellers er vi fortsatt i oppstartfasen når det gjelder å bli økonomisk bærekraftige og lærer daglig noe nytt av de mange både muligheter og utfordringer vi støter på.
Hva er den utslagsgivende faktoren for at dere eksisterer i dag?
I tillegg til bienes magiske tiltrekningskraft er det igrunn vårt knippe av utsøkte medarbeidere. ByBi-menneskene - med stort engasjement, knallhard innsats og ustoppelig tro på at vi kan bidra med vår lille bit når det gjelder å redde verden.
Humlemandala i Humlagata på Tøyen, tegnet av Kasza Koprowska fra Mikrourbanisme AS
Hva er dere stoltest av?
Hver gang vi kan bidra til å skape en relasjon mellom mennesker og bienes verden - som selvfølgelig særlig oppstår i bigården når folk møter biene ansikt til ansikt, men også iblant gjennom formidlingsarbeidet vårt.
Er initiativet overførbart til andre steder?
En by er kanskje ikke det man først og fremst assosierer med birøkt, men det drives aktiv birøkt i byer over hele verden. Byene er der mesteparten av jordens befolkning bor og dermed en viktig arena for formidling av verdier og kunnskap knyttet til bærekraftig matproduksjon og biologisk mangfold. Ellers samarbeider vi med et birøkterlag i Slovakia om birøkt og sosialt entreprenørskap og vi er i kontakt med pollinatorvennlige initiativ over hele verden i forbindelse med prosjektet Pollinatorpassasjen og nettsiden polli.no. Vi håper i år å få videreutviklet siden til en world wide pollinator web, koblet opp mot parallelle initiativ i Oregon, New York, Dublin, Roma og Taiwan. På tide at pollinatorene får sin egen globale turistguide.
Vil dere anbefale andre å starte opp et tilsvarende prosjekt? Hvorfor?
En endeløs fasinasjon over biene og deres komplekse samfunn vekkes når man dukker ned i kuben, og livet som birøkter er en spennende og livslang læringsprosess. Ellers lever vi jo i en tid med enorme miljøutfordringer. Aktiviteter som kobler mennesker og natur på positivt vis og øker forståelsen for økologiske kretsløp vi inngår i er viktig.
Hvordan utarter en vanlig dag for dere/konseptet?
Det er mye summing – særlig om sommeren når titusner av arbeidsbier er ute på jobb og skal følges opp. Når så biene har trukket innendørs utpå sensommeren og man skulle tro summingen avtok bare fortsetter det. Birøkt, honningproduksjon og undervisning krever mye planlegging og alle våre andre bi-relaterte prosjekter krever også aktivitet og kommunikasjon året rundt. Så kontinuerlig summing i kombinasjon med at tiden flyr er nok ganske betegnende for vår daglige dont.
Hva er din favoritthendelse i forbindelse med prosjektet?
Det er mange. – Vårt årlige pollinatorkarneval i Stensparken der barna kler seg ut som bier, humler og sommerfugler, går i prosesjon for pollinatorene med musikkorps i front og plakater med «To bee og not to bee», «Bi litt», «Leve dronningen», «Redd biene», med mer, er alltid et høydepunkt.
ByBi birøktere Foto: Ragna Ribe Jørgensen
Hvordan ser fremtiden ut? Eksisterer dere om 10 eller 20 år?
Oslo er blitt en pollinatormetropol. Alle uutnyttede arealer er dekket med grønne og blomstrende vekster. En stor andel er naturlig hjemmehørende, ville vekster. Det vokser eng i parker og på tak og nyttevekster som bærbusker og frukttrær er vanlig i bybildet. Birøkt er en integrert del av det omfattende urbane landbruket og det undervises i birøkt på skolen. Billig utenlandsk honning er erstattet med lokal honning i butikkene. Og ByBi som organisasjon? Skal se vi er i full sving med videreføringen av våre bi-sysler.
Røktercollage Foto: Agnes Lyche Melvær
Røktersafari i Stensparken bigård Foto Agnes Lyche Melvær
Er det noen dere ønsker å takke?
Vi vil takke hver især av alle ByBis iherdig arbeidende honningbier. Dessuten alle samarbeidspartnere og støttespillere som har hjulpet og hjelper oss på veien og de entusiastiske, inspirerende menneskene vi møter på kurs, arrangementer og i bigårdene våre.
Er det noe dere bare må få ut til folket?!
Redd biene! Plant blomster, lag en eng, bygg insekthotell og humlekasser – og få naboen til å gjøre det samme. Sammen kan vi skape en summende by!