En økologisk lekse fra over dammen
Taran Aanderaa, fjerdeårsstudent, Landskapsarkitektur ved NMBU.
Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er blant samtidas største utfordringer. I møte med disse utfordringene har landskapsarkitekter en sentral rolle. Pilotprosjekter kan rette fokus mot økologiske verdier, samt sikre sunne økosystemer til nytte for mennesker og biomangfold. Kreativitet og økologisk kompetanse blir viktig når vi designer morgendagens omgivelser.
Klimaendringer vil ha stor betydning for hvordan vi bor og lever i fremtiden. Selv om vi lykkes med å redusere klimagass-utslippene vil vi i tiårene som kommer oppleve mer ekstremvær, havnivåstigning samt større og hyppigere naturkatastrofer. I Norge kan vi forvente kraftigere stormer og betydelige flommer. Samtidig er det globale biomangfoldet truet som følge av menneskelige arealbruk, forurensing, introduksjon av fremmede arter, klimaendringer og kommersiell utnyttelse. Kollaps i økosystemer kan få enorme konsekvenser for oss mennesker, samtidig som sunne økosystemer kan by på en rekke fordeler. Hvordan skal vi forme fremtidens byer og landskap på en fordelaktig måte i møte med disse utfordringene?
I høst har Vaar Bothner og jeg vært på utveksling ved UC Berkeley i California. Hovedmotivasjonen for å dra nettopp hit var å lære mer om hvordan man som landskapsarkitekt kan skape bærekraftige og økologisk verdifulle prosjekter. Vi ble på ingen måte skuffet. Vi har samarbeidet med og blitt undervist av noen av de dyktigste folkene innenfor økologisk design, og blitt introdusert for en helt ny måte å tenke landskapsarkitektur på.
På Berkeley er økologi og biologisk mangfold en integrert del av landskapsarkitektutdannelsen i tillegg til urbant design, stedsutvikling, tekstur, form, farge og funksjon. Tett samarbeid med naturvitere og biologer gjør det mulig å skape økologisk verdifulle prosjekter som ivaretar estetikk og funksjon for mangfoldige brukergrupper. Dette gir en rekke fordeler inkludert optimalisering av økosystemets produktivitet og økosystemtjenester for mennesker, samt fleksibilitet, motstandsstyrke og tilpasning til klimaendringer. Prosjekter som er basert på naturgrunnlaget gir dessuten større grad av identitet og stedegenhet og har bedre forutsetninger for å fungere godt i den aktuelle konteksten. I California er det særlig fokus på å bruke stedegent plantemateriale for å bevare truede arter og naturtyper. De siste tiårene har en rekke restaureringsprosjekter blitt realisert. At prosjektene bygger på økologiske prinsipper er en avgjørende suksessfaktor. Viktige begreper vi ble introdusert for var Operational Landscape Units (operative landskapsenheter), resilience (fleksibilitet), adaption (tilpasning) og process (prosess).
Stedegne arter og ulike suksesjonsstadier skaper variasjon og identitet i landskapet rundt Golden Gate Bridge i San Francisco. Foto: Taran Aanderaa
Operational Landscape Units (OLUs)
OLUs er en måte å dele opp et landskap basert på hydrologiske og biotiske sammenhenger. Dette brukes som utgangspunkt for planleggingsavgjørelser. I høst har vi identifisert og basert prosjektene våre på OLUs for å sikre god håndtering av overflatevann samt ivareta nødvendige forbindelser for lokale arter. Dette gir muligheten til å ta mer helhetlige avgjørelser og vi får bedre forståelse av stedet i en regional og nasjonal kontekst. I Norge kan dette være verdifullt for å lage overordnede strategier for flomhåndtering og rensing av vannmasser. Prosjekter som er basert på økologiske forbindelser i landskapet er også et godt utgangspunkt for å ivareta biologisk mangfold. Begrepet OLUs ble først tatt i bruk i restaureringssammenheng av Verhoeven m. fl., og artikkelen deres er tilgjengelig her:
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-2664.2008.01534.x/epdf
Resilience
Resilience (fleksibilitet) er et økosystems evne til å gjenopprette funksjoner og økosystemtjenester etter en forstyrrelse. Samtidig snakker man ofte om resistance (motstand) som er et systems evne til å motstå en forstyrrelse i første omgang. Å bruke stedegne arter, unngå monokulturer og bevare økologiske forbindelser er noen av strategiene for å sikre sunne, fleksible og robuste økosystemer. Dette er fordi stedegne arter som regel er bedre tilpasset lokale forhold, inkludert ekstremvær og forstyrrelser. Landskap med en variasjon av arter er også mindre sårbare fordi flere arter fyller samme økologiske nisje og kan ta over hverandres funksjon hvis en art blir utryddet. Utvikling av fleksible og robuste løsninger er en av hovedstrategiene for å oppnå byer og landskap tilpasset klimaendringer, ekstremvær og naturkatastrofer. I Norge kan dette innebære å bruke mer vegetasjon og permeable overflater i byer og tettsteder for å håndtere flom.
Adaption
Etter hvert som klimaendringer gjør seg gjeldende er det viktig at vi tilpasser byene og tettstedene våre til et villere og våtere klima. Verktøy vi landskapsarkitekter kan benytte oss av inkluderer landform og vegetasjon for å håndtere stormer og flom. Over store deler av USA restaurerer de nå våtmark for å beskytte kystbyene sine mot stormer og havnivåstigning. Dette gir flere fordeler ettersom våtmarksområdene utgjør verdifulle rekreasjonsområder, er habitat for en rekke arter, lagrer CO2 svært effektivt og kan vokse i takt med at havet stiger. Mange fiskebestander er i nedgang grunnet overfiske, forurenset vann og ødeleggelse av yngleområder. Våtmarksområder er viktige i denne sammenhengen for å bevare sunne fiskebestander som vi kan utnytte i framtiden. I Norge kan det bli svært aktuelt å etablere vegetasjonsbuffere og våtmarksområder for å beskytte byer og strukturer i utsatte områder.
Process
Det er økologiske prosesser som sørger for økosystemtjenester og funksjoner vi mennesker er avhengige av. Likevel designer vi ofte konstruksjoner som hemmer økologiske prosesser. For eksempel kan en meandrerende elv bringe næringsstoffer og sediment som danner produktive økosystemer langs elvebredden, mens en kunstig kanal har minimal økologisk verdi og ofte forårsaker forurensing grunnet overflødige næringsstoffer. På Berkeley har vi jobbet mye med hvordan prosesser påvirker landskapet og omvendt. Hvis man klarer å utnytte økologiske prosesser heller enn å temme dem, oppnår man større grad av stabilitet og dermed fleksibilitet (resilience) i møte med forstyrrelser. Et mål er derfor å ivareta naturlige prosesser i størst mulig grad. Dette inkluderer blant annet suksesjon, sesongforskjeller, flomregimer og nedbrytning. Å observere hvordan et landskap utvikler seg over tid kan også gi mennesker større grad av forståelse for naturens prosesser. I norsk sammenheng kan prosesstenking gi oss muligheten til å bevare mer av det biologiske mangfoldet på tross av økt utbygging og urbanisering.
Urbane våtmarksområder og plantefelt kan bli viktige elementer i norske byer for å fordrøye og rense vann fra flommer og kraftige regnskyll fremover. Her fra Tanner Springs Park i Portland. Foto: Cord Rodefeld, Wikimedia Commons
Vi står på terskelen til en ny tid. Klimaendringer, befolkningsvekst og økt ressursbruk vil ha vesentlig betydning for hvordan framtidas samfunn blir seende ut. Vi landskapsarkitekter har en sentral rolle i tiden som kommer. Gjennom å skape vakre og funksjonelle prosjekter basert på naturlige prosesser, kan vi engasjere og involvere flere mennesker til å etablere bærekraftige vaner og få et personlig forhold til natur og økosystemtjenester. I tillegg til å være eksperter på tekstur, form og design må vi ta på oss rollen som formidlere av økologiske verdier og beskyttere av byens strukturer. Alliert med naturens egne prosesser og bevæpnet med kreativitet og økologisk kompetanse skal vi skape morgendagens omgivelser; tilpassede, fleksible og dynamiske.
Begrepene jeg har presentert i denne teksten er viktige hjelpemidler når vi skal skape ny, bærekraftig landskapsarkitektur. I tillegg legger jeg ved linker til noen relaterte artikler og bøker som jeg selv har hatt stort utbytte av å lese. Jeg vil også trekke fram Tanner Springs Park (Portland), Thornton Creek Water Quality Channel (Seattle), Hammarby-Sjöstad (Stockholm) og Fornebu S (Bærum) som eksempler på vellykkede og inspirerende prosjekter basert på økologiske prinsipper. Globalt er det mye spennende som skjer. Nå gjelder det for norske landskapsarkitekter å ta utfordringen og jobbe for bedre økologisk design!
Bøker:
- Ecology and Design, Frameworks for Learning – Edited by Bart R. Johnson og Kristina Hill
- Resilience in Ecology and Urban Design, Linking Theory and Practice for Sustainable Cities – Edited by S.T.A Pickett, M.L. Cadenasso og Brian McGrath
Artikler:
- Urban Design and Urban Water Ecosystems – Kristina Hill
I denne artikkelen presenterer Hill en strategi for fremtidig håndtering av regnvann og infrastruktur i byer. (Artikkelen kan lastes ned gratis på Eduroam)
http://link.springer.com/chapter/10.1007%2F978-0-387-84891-4_8
- Sustaining Beauty – Elizabeth K. Meyer
I denne artikkelen presenterer Meyer mange viktige synspunkter, og skriver blant annet om hvordan vakre steder kan endre menneskers holdninger mot en mer miljøvennlig livsstil.
http://www.arch.utah.edu/cgi-bin/wordpress-cmp/wp-content/uploads/2012/09/meyer2008sustaining-beauty.pdf