Katrine Nesset, Samfunnsgeografistudent ved UiO

Singapore skiller seg ut som en ren, velplanlagt og organisert by. Den sterile atmosfæren i byen kan gi en påminnelse om at tilfeldigheter, kaos og utfordrende kunst også bør verdsettes som en del av hverdagen.

En viss grad av kaos vil alltid være en del av våre indre liv og omgivelser. I møte med det ukjente føler vi oss utsatt fordi vi kan miste kontroll over situasjonen. En by med total overvåkning, renvasket for tagging, søppel og uteliggere er mindre utsatt for uønskede tilfeldigheter. For å skape orden i kaoset oppsøker vi gjerne struktur, kontroll, teorier, planlegging, det pene og beroligende. Reklame og sosiale medier består ofte av vellykkede og positive bilder mens man gjemmer på det særegne og ubehagelige. Singapore er også overfladisk vakker og enkel å forholde seg til. Rene overflater og linjer skaper en ren struktur som minner om et Disneyland satt opp i virkeligheten. William Gibson beskrev byen med et hint av overdrivelse som “Disneyland with the Death Penalty” i 1993. Det gir et inntrykk av en velpolert by som skjuler sine mørkere sider. Overvåkningskameraer i det offentlige kan lette på bekymringer for å bli frastjålet verdisaker eller bli overfalt. De minner også om at overvåkningen er nødvendig. Den individuelle friheten er begrenset og det kan ofte ende med bot for de minste overtredelser. Hele byen forteller deg at du må oppføre deg pent, til gjengjeld skal du få en trygg havn med muligheter i gode og stabile omgivelser.

Går man av på et tilfeldig metrostopp i sentrum vil man mest sannsynlig befinne seg i nærheten av et kjøpesenter på vei opp mot gateplan. Det er effektiv bruk av areal og alt man trenger er lett tilgjengelig. Varmen og fuktigheten kan oppleves trykkende på dagtid, og behovet for kjølige omgivelser gjør at mange oppsøker kjøpesentre, undergrunnen og de livlige mathallene. Steder som i stor grad er kommersialiserte, bygget for konsum og innrammet underholdning. Mens en lokal sangerinne synger «let it go» på et kjøpesenter tjener det sitt formål som hyggelig innslag på en torsdag ettermiddag. Foreldre kan ta en pause etter en lang arbeidsdag mens barna kan sitte fornøyde på fanget. Det kan også skape en ensidighet som gnager på helen mens man går rundt i et kjøpesenter som like gjerne kunne vært i en annen by.

Arkitekturen i sentrum er storslått i kombinasjon med den tropiske naturen, det oppleves som eksotisk og luksuriøst. Man kan også ense noe litt upersonlig og forutsigbart i den moderne utbyggingen. Mens sentrum kan gi et inntrykk av en fremtidsrettet by som tar seg selv høytidelig, kan man også finne mer fargerike og kulturelle bydeler som Chinatown og Little India. Selv om slike steder er rettet mot turisme gjør det Singapore til hva byen er med sin variasjon av kultur og religioner.

De rene omgivelsene oppfordrer til en livsstil der det ikke er plass til avvik og tagging sprayet i et spontant øyeblikk. Restriksjoner og sensur av kunst opprettholder et pent, men også begrenset uttrykk både innenfor og utenfor museenes vegger. For dem som bor i byen er nok ikke begrensningene så fremtredende, for det er en del av den vante hverdagen. Det er mye å verdsette som overskygger de negative sidene ved en sterk statlig kontroll; rene gater, sikkerhet, underholdning for de fleste, attraktive turistattraksjoner og velfungerende byrom. En renholder er satt i arbeid til å feie bort de rosa blomsterbladene på gangstien og står igjen som et symbol på landets bilde utad – en polert perle uten naturlige tilfeldigheter. På et lavere nivå kan man likevel legge merke til en salamander som piler langs en vegg, den minner om at også her finnes det unike og ukontrollerbare situasjoner.