Første del av en serie om første semester på de ulike utdanningsinstitusjonene for arkitektur, landskap og planlegging i Norge.

Christian Lycke, førsteårsstudent ved landskapsarkitektur på NMBU, medlem i nettredaksjonen

Jeg var litt nervøs da jeg møtte opp til de første dagene med orientering og fadderaktiviteter, jeg regnet med at jeg kom til å være litt eldre enn de fleste andre der (26 år da, 27 nå). Aldersforskjellen er kanskje ikke diger, men det fristet ikke å være den eneste i klassen som ikke kunne kjøpe ungdomsbillett på bussen. Kult med selvtillit og å eie det/den man er osv., men jeg er ikke klar for å være han ene gamle i klassen. Det viste seg heldigvis etter hvert at jeg hadde endt opp i en klasse som er godt blandet, aldersmessig. Kanskje ikke så rart siden gjennomsnittsalderen på studenter i Norge er 28 år for øyeblikket.

Vi ble satt i gang ganske raskt og hadde snart både bygget en del av en park på campus, laget installasjoner i Moss og dratt på diverse ekskursjoner. Det var gøy, men man gikk rundt med en følelse av at det skortet litt på innføringene i grunnleggende begrep og teknikker. Jeg er som regel en tilhenger av å bli kastet inn i nye erfaringer og oppgaver, men det hjelper å forstå hva man egentlig skal eller hvorfor det vil være verdifullt for utdanningen din.

Ekskursjon til fortreffelige Fornebu. Foto: Christian Lycke

Landskapsarkitektutdannelsen på Ås er den eldste i Europa, og den bærer preg av å være noe stivnet og foreldet. Dette har positive og negative konsekvenser for studentene. Ved skolene der alle går kledt i svart og folk kniver om å komme inn -så virker det som man har mistet litt av forholdet til naturvitenskapene, som er grunnen til at jeg søkte meg inn på Ås. Det er dette jeg gleder meg til å få større innsikt i etter hvert på studiet. Jeg har allerede fått en innføring i geologi som jeg setter veldig pris på.

Ulempen er at vi også har et lite pedagogisk og gammeldags forhold til fagene som handler direkte om landskapsarkitektur. Dessuten er det massiv forskjell på tilgangen studenter ved de fleste andre skoler har til utstyr og verksteder - hvilket fungerer mye bedre som opplæring enn powerpoint og underlige gjesteforelesere (sitat dude fra Statens vegvesen: "har jeg makt?", hele klassen er stille pga. spørsmålets iboende kleinhet - "har jeg makt?!", lang pause "ja, jeg har makt"). Som studenter så får vi håpe at den massive oppussingen og byggingen som foregår på campus vil komme oss til gode mens vi fortsatt surrer rundt på tomta (det brukes omtrent 7,5 milliarder på nybygging og rehabilitering på Campus Ås frem til 2019). Det er noe hyggelig samt veldig norsk - på en sånn halvdøv, potitt-i-fleecegenser-og-snusboksslitasje-på-bukselomma-måte - ved LA på NMBU. Jeg trives, men jeg er litt redd for at jeg blir forbigått av folk som tar utdanningen sin på et annet sted.

Ekskursjon til herskapelige Hafslund hovedgård.