Debatt om regjeringskvartalet

Den 22. april var det duket for første runde i debatten om regjeringskvartalet. AHO stod for arrangementet og professor ved skolen Erik Langdalen ledet debatten. Skolens eget prosjekt samt Snøhettas versjon ble presentert. Prosjektene ble videre debattert med et panel bestående av Kjetil Trædal Thorsen fra Snøhetta, byantikvaren Janne Wilberg, Erling Dokk Holm 1. Amanuensis og dekan ved Markedshøyskolen, Hege Maria Eriksson fagsjef for Norsk design og arkitektursenter og Bryony Roberts lederen for teamet fra AHO, samt med innspill fra salen. Mange spørsmål ble reist i debatten, og mange av innspillene dreide seg om hva regjeringskvartalet og Oslo skal være i fremtiden. 

Folk
Snøhettas bidrag til regjeringskvartalet heter «Folk». De har tatt utgangspunkt i en nord-sør akse og plassert tre monumentale bygg etter hverandre. Disse byggene er dimensjonert for å romme all den plassen regjeringskvartalet trenger i fremtiden. Byggene er enorme og vil være synlige fra alle byens kanter, og skal i seg selv produsere mer energi en de bruker. Formen på byggene skal optimalisere byggets energiproduksjon, og sørge for at solcellene som bekler byggene får mest mulig effekt. På denne måten får tårnene funksjonen som miljøfyrtårn i byen. Det ble reist spørsmål fra salen om hvorvidt byggene trengte å formgis på Snøhettas måte for å være energieffektive, etter Kjetil Trædal Thorsens uttalelser om at byggenes utforming handler om matematiske utregninger og ikke arkitektur. Videre vil Snøhetta stenge av hele regjeringskvartalet for privatbilisme for å få mer plass og skape flere grønne lunger på gateplan, dette vil også skape en grønn sikkerhetssone rundt kvartalet. De ønsker også å danne en passasje fra Youngstorget under bakken, og opp til den grønne kjernen av regjeringskvartalet og på denne måten gjøre området mer tilgjengelig.

Åpent kvartal
Bidraget fra AHO var et samarbeidsprosjekt mellom studenter og lærere ved AHO og studenter ved Columbia University. AHO har fått mye medieomtale da deres prosjekt er annerledes en de andre bidragene i konkurransen. De har valgt å ta utgangspunkt i tre aspekter; lavere tetthet, urban forbindelse og historie. Dette har resultert i et forslag om å utvide området for å slippe å bygge for høyt. Området blir utvidet nord for ring 1 og det fokuseres på å bevare kvartalets identitet og særpreg. Ingen av de nye byggene er høyere en Høyblokka, og de er inspirert av og plassert rundt den gamle Høyblokka. De har brukt Høyblokkas form og blokkas åpne første etasje som inspirasjon til de nye blokkene. Et åpent byrom i kvartalet er en viktig motivasjon i oppgaven, og det er laget mindre hager mellom byggene. AHOs forslag har også valgt å bevare Y-blokka, og gjøre den nordlige delen av blokka om til et kultursenter og et minnesmerke for 22.juli.

Debatten
Debatten ble startet av byantikvaren Janne Wilberg, som var klart begeistret over AHOs forslag. Hun var bekymret for hva slags signaler vi sender ut med å bygge gigantiske høyblokker i byen vår og mener slike bygg er en unorsk måte å signalisere makt. Hun mente også at AHOs bevaring av Y-blokka er et viktig grep i miljøkampen. AHOs forslag har fått noe kritikk for å være det mest konservative forslaget, da man kanskje hadde forventet mer kreativitet fra en gruppe studenter. Et svar på dette var at studentenes diskre prosjekt glir fint inn i dagens omgivelser og kanskje ikke er konservativt, snarere tvert imot. Prosjektet kan også ses på som en motpol til dagens arkitektur som ofte handler om det ekstravagante, der alle vil skille seg ut fra mengden og alle vil bli sett. Nye utbyggingsområder som Tjuvholmen og Barcode kan fremstå som eksempler på dette.

Debatten dreide seg, som i media, mye om byggenes høyde. Alle prosjektene bortsett fra AHO har laget enorme bygg som ikke glir inn i dagens bybilde, og som i følge Janne Wilberg kan føre til ”et slags Dubai i Oslo”. At nesten samtlige forslag er preget av høye blokker er et resultat av konkurransens krav om nok kvadratmeter for regjeringens ansatte innenfor et lite areal. Lederen for AHO teamet, Bryony Roberts, var overrasket da hun leste konkurransebeskrivelsen. Hun mener den har et større fokus på kvadratmeter og utnyttelse enn på riktig utforming og hvordan våre politiske verdier kan representeres i arkitekturen. Dette har ført diskusjonen om regjeringskvartalet til en diskusjon om høyden på byggene, og ikke om områdets helhetlige utforming og hvilke verdier vi ønsket å avbilde. Både i dag og i fremtiden vil regjeringskvartalet stå som et symbol for verdiene til det norske folk. Et viktig poeng fra panelet var at befolkningen skal ha innflytelse over området, og med alle motreaksjonene prosjektene har høstet de siste ukene er dette et svar på at flertallet ikke er med.

 «Andre poengterte at det var viktig at befolkningen kunne bruke regjeringskvartalet i form av parker og lignende. Dette utsagnet fikk Erling Dokk Holm til å påpeke at en park eller et offentlig område ikke nødvendigvis løser alle problemer. Området er i dag åpent for befolkningen, allikevel er det sjeldent man ser mennesker oppholde seg der. Man må derfor være mer bevist om hva som tilbys i området. En måte å løse dette på kan være å se til andre store byer, der hvert område har sin klare identitet, og dermed forsøke å gi området noen særegne funksjoner.

Debatten resulterte i mange meninger og synspunkt, men viktigst av alt var den felles forståelsen for at prosjektene som har blitt presentert ikke bare handler om regjeringskvartalet, men om hele Oslos identiteten. Det prosjektet som skal utformes i regjeringskvartalet vil legger føringer og retningslinjer for hvordan Oslo skal utvikles i fremtiden.