Marit Knudsen fra Trondheim er ferdig landskapsingeniør fra NMBU og skal til høsten starte på landskapsarkitektur samme sted. Med ferdig bachelor i bagasjen kan man ta seg en liten snartur til Japan. Dette er hennes opplevelse av transportsystemet der.

Marit Knudsen, Landskapsingeniør/ -arkitektstudent, NMBU

Japan er et lite land, det ligger ved siden av Kina, og de har atomkraft. Det var ikke så lurt kanskje, lærte de ikke at atomkraft er litt farlig sånn på midten av 1940-tallet? Også er det visst litt jordskjelv og ting der da… og tsunamier, dem må vi ikke glemme!

I Japan bor det mer enn 127 millioner mennesker. Landet er i areal større enn Tyskland og strekker seg fra Hokkaido i nord, til Kyushu i sør. Japan er omtrent 3000 km langt fra nord til og med øyene i sør, Norge er måler 1790 km fra Kavringen til Lista. Japan er ikke et lite land, men det ser ganske lite ut ved siden av sine enorme naboer Kina og Russland. Japanerne liker kanskje også å se på seg selv som et lite land, men med stor innflytelse. Deres nærmeste naboer er for øvrig Sør-Korea og Nord-Korea med hissigproppen Kim-Jong Un. Kanskje det der med atomkraft ikke var så dumt likevel?

Tokyo-togene og hurtigtoget

Tilbake til alle disse menneskene; i hovedstaden Tokyo bor det 36,5 millioner mennesker. Avstanden mellom Tokyo og Kyoto, den gamle hovedstaden, er 367 km, med lyntog, eller «bullet train», bruker en gjennomsnittlig turist 2 timer og 40 minutter på denne reisen. Dette er det nest raskeste toget. Toget går hvert 15 minutt og har en snittfart på 260 km i timen. Hvis man ønsker å ta det raskeste toget gå dette hvert 5 minutt og oppnår en fart på 320 km i timen.

I Tokyo finnes det nesten ikke drosjer, eller det vil si, det finnes nok mange, men selv i rush-trafikken fredags ettermiddag er det ikke flere biler å se enn i Oslo. Prøver du å komme deg på et tog fra Shinkansen til Harajuku derimot er det sannsynlig at du vil drukne i menneskehavet å dukke opp mange timer sener ganske svett og med brillene på halv tolv. Heldigvis er det ingen som har ranet deg, men om du er mann er det ikke usannsynlig at du har blitt kastet ut fra flere tog; grunnen til dette er at det finnes «women only»-vogner på togene.

Dette konseptet har blitt lansert i flere land, blant annet Egypt, Mexico og Brasil. To av tre Japanske kvinner mellom 20 og 30 år kan nemlig rapportere at de har blitt befølt eller fått et kamera opp under skjørtet i sammenheng med overfylte tog. Gjerningsmennene kalles «Ero» (pervo) på folkemunne og er vanskelige å fakke fordi ingen kan vite hvilken hånd som tilhører hvem i rush-kaoset.

Kyoto på sykkel, eller med buss?

Der Tokyo har et svært velutviklet tog og t-banesystem har Kyoto mye å vinne på at man kan bevege seg effektivt over bakken. Som bilist er den største faren alle syklistene som beveger seg lynraskt mellom alle smågatene og viser ren dødsforakt overfor lyskryss og signaler. Kyoto har sykkelfelt sammen med alle fortau og byen er så flat at man kan sykle den på tvers på litt over to timer. Hvis man har litt peiling på skriftspråket «Kanji» er det også fullt mulig å bevege seg med bussene. Lettest er likevel t-bane og tog som er omtrent like godt utbygget som i Oslo, men med vesentlig billigere enkelt billetter, ca 200 yen (= ca 12 NOK).

Menneskehavet gjør Japanerne til fantastisk velorganisert og strukturert samfunn. Japan er lettere å bevege seg rundt i uten bil enn med. Så vi kan jo spørre oss om togturen mellom Oslo S og Lillehammer ville gått raskere med færre eller flere passasjerer?