Det er bekymringsfullt at mange nye byrom i Oslo domineres av grå elementer. Dette fører ikke bare til tomme og triste anlegg, men stadig flere harde flater byr på noen helt spesielle utfordringer.
Alexander B. Henriksen, landskapsingeniørstudent NMBU
Klassens værstinger
Anette Thommessens plass, Thomas Heftyes plass, Jernbanetorget, St. Olavs plass, Arbeidersamfunnets plass og Vinkelplassen. Alle er eksempler på byrom som virker adynamiske og oppfordrer i liten grad til opphold. Videre tar de verken vare på behovet for avslappende omgivelser eller vanngjennomtrengelige overflater.
Folkehelse
Først er det viktig å påpeke at grønne arealer, hovedsakelig bestående av gress og trær, virker dempende på stress og øker mental helse. Når studiene til Helena Nordh (Førsteamanuensis på NMBU) viser at grøntarealer i Oslo tilsvarende 640 fotballbaner gikk tapt mellom 1994 og 2006, er det all grunn til bekymring. Da er det svært viktig å ta i bruk alle mulige arealer til grøntanlegg i en by som stadig fortettes. For forskningen til Nordh viser også at det ikke bare er de store parkene som teller, men små parker, såkalte «lommeparker», er også viktige for byfolkets helse og trivsel.
Overvannets storhetstid
Et enda viktigere argument for å bygge grønt er de økende klimaendringene. Vi står nå overfor begynnelsen til overvannets storhetstid. Norsk Vann skriver i en rapport fra 2008 at regnintensitetene vil øke kraftig med klimaendringene. Det fører med seg større overvannsmengder i byer, og mange forskere forventer at fra 2071 til 2100, kan regnintensitetene enkelte steder øke med 20 til 60 % sammenlignet med dagens kortidsregn. Når Oslos befolkning de siste to somrene kunne oppleve dansende kumlokk og gater omgjort til elver, er nødvendigheten av flere permeable flater kritisk.
Bygg sett deg!
Det er ikke bare på overflaten det kan oppstå dramatiske endringer som følge av tette flater. Dersom overvann ikke når ned til grunnvannsspeilet ved infiltrasjon, kan det forårsake store setningsskader i omkringliggende bygg. Løsmassene i Oslo sentrum består av tykke lag leire. Fredete bygninger fra 1800-tallet står derfor på treflåter. Dette grå bra fordi de ikke råtner så lenge de står i våt leire. Men slik er det ikke; grunnvannstanden i Oslo synker, mye på grunn av tette flater. Setningsskader har allerede oppstått, men vi kan ikke la det fortsette.
Økonomisk gevinst
Det er ikke bare for å verne om kulturminner dette er et viktig satsningsområdet. Å unngå overvannsskader i Oslo ved å bygge grønne arealer og LOD-løsninger (lokal overvannsdisponering) som kan infiltrere og bremse regnvann, vil gi store økonomiske gevinster i framtiden. Det vil også komme gevinster av at det påvirker folkehelsen positivt, ikke bare med grønne elementer, men også blå.
Hvorfor grått?
Nå tenker nok mange at det ikke går an å sammenlikne plasser og torg med en park, men det bestemmes av hva vi legger i begrepets betydning. Hvorfor må plasser og torg være grå og ha tette overflater? Vi hører ofte det klassiske argumentet for forenkling av anlegg; skjøtselskostnadene vil slå beina under forvaltningens økonomi. Det er da forundrende at politiker Bård Folke Fredriksen (H), byråd for byutvikling, i et intervju med Aftenposten 2013 hevder at det ikke er kostnadene for skjøtsel som avgjør byrommets utforming.
Tenk utenfor den grå boksen
Det er på tide at byplanleggerne starter å tenke utenfor den grå boksen. I mylderet av eksempler på hvordan det ikke skal gjøres, har vi eksempler på hvordan man gjør det riktig. Grønne lunger som Grev Wedels plass, Kontraskjæret, Valkyrie plass og Tullinløkka er gode forbilder.
Videre er det mulig å ta i bruk ukonvensjonelle løsninger, som å bygge permeable dekker med fuger av gress. Det kan erstatte store deler av de grå elementene på torg og plasser der folk flest ikke ferdes. Dermed kan vi sørge for at grøntanlegg i framtiden ikke må omdefineres til «gråttanlegg».
Kilder
NORSK VANN. 2008. Rapport 162/2008: Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering.
KRISTIANSEN, J.R. 2002. Veier og plasser. Teknisk fagskole – linje for bygg og anlegg – fordypning anleggsgartner.
BRYHNI, I. 2009, 17. juni. Oslo: geologi og landformer. I Store norske leksikon. Hentet 30. mars 2014 fra http://snl.no/Oslo%2Fgeologi_og_landformer.
http://www.forskning.no/artikler/2013/juli/361636
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1618866712001173
Bilde
http://miljolandskap.no/prosjekter/offentlig-sektor/tullinl-kka.html