Det arkitektoniske landskap har endret seg, kompetanser har forflyttet seg, noe som har fratatt arkitekten sine konvensjonelle ferdigheter og arbeidsoppgaver. Er slutten på arkitekten som profesjon et nederlag eller en seier?

Tin Phan, Arkitekturstudent AHO, Nettredaksjon KOTE

Endring eller død, lyder rapporten fra RIBA, som både viser en dyster og lys framtid i møte, avhengig av arkitektens holdning til sine oppgaver. Rapporten viser til en foreldet praksis i en markedsstyrt bransje. Arkitektens arbeidsfelt minker, men hva er årsaken? RIBA utarbeidet i 2011 rapporten The Future for Architects?, som gjennom analyser og intervjuer, kartlegger aktører fra andre bransjer og danner et klart av arkitektens rolle og hans eller hennes skiftende posisjon med utgangspunkt i det britiske arbeidsmarkedet.

ARKITEKTEN MED STOR A

Bygget er av betydelig kompleksitet. Noen må planlegge det før bygging kan iverksettes. Byggherren ansatte arkitekten som den øverste med regi, han/hun som tegnet alt fra A til Å og hentet inn alle underleverandører med total kontroll over design. Dette har lenge vært den godtatte praksisen for hvordan arkitekten opererer.1 Arkitekten vet selvfølgelig best, så hvordan kan han/hun kritiseres? I et nærmest satirisk brev kritiserer Christine Outram samtidens arkitekters tankegang og praksis. Hun jobber for City Innovation Group, et tverrfaglig disiplin som jobber med urban design og formidling av data til folket gjennom digitale verktøy.2 Selv om hun forenkler og generaliserer arkitektens metoder, så treffer hun tidvis med gode beskrivelser av det forrige århundrets arkitekt.3 Arkitekten som ikke lytter, men er forelsket i eksperimenter og i sine egne ideer. Aktøren som sitter på sitt kontor og designer ut fra intet, men som ikke tilfredsstiller samfunnets behov.

SPESIALKOMPETANSER OG GLOBALISERING

Sannheten er at arkitekten mister designinnflytelse på grunn av stadig økende kompleksitet i byggebransjen, som har ført til nisjepraksiser med spesialkompetanse. Man ser tendenser til at arkitekten villig setter seg på sidelinjen som enda en underleverandør.4 BIM (Building Information Modeling) er datateknologi som har revolusjonert arkitektens praksis, noe som har også ført til et generasjonskille. Kontorene må ty til konstant rekruttering av yngre for å opprettholde BIM og dets digitale muligheter som en integrert del av designprosessen.5 Det igjen har ført til at rekruttering har blitt en del av arbeidsmarkedet for arkitekter, der minst like dyktige arkitekter fra BRIC6 land vil operere til en lavere pris i utlandet.7 Dette truer ikke profesjonen direkte, men på lang sikt vil dette presse ned lønningene og mulig senke kvaliteten på prosjekter.

MOBILISERING AV KONTORER

En annen endring er også de større aktørene, entreprenører og tverrfaglige konsulentvirksomheter. Disse består oftest av veldig kompetente individer innen diverse disipliner, analytikere, ingeniører, entreprenører som tilbyr de samme tjenestene. De vil kunne tilby en helhetspakke med kostnadseffektive vurderinger, redusert risiko til en lavere pris enn hva et arkitektkontor klarer å tilby.8 Først og fremst viser tendensene dette vil gå hardt utover hvordan arkitekten mobiliserer kontorene og dets størrelse. Framtiden til de tradisjonelle designorienterte kontorene (30-100 ansatte) vil være ganske usikker, ettersom disse virksomhetene har absorbert store deler av arbeidsmarkedet. Tallene viser at de små kontorene faktisk har 86% av sitt marked mot større aktører, mens de større kontorene bare har 58% av sitt marked mot andre aktører.9 En tendens er at de er mer fokusert på design enn kostnad og program. Dette gjør dem lite tilpasningsdyktige og vil på lengre sikt føre til færre muligheter og mindre markedsandel.10 Selv framtiden til de større kontorene (100+) vil ikke klare å holde tritt med disse tverrfaglige virksomhetene som kan anses som store konglomerater.11 Dette tegner et klart bildet av motpoler, der arkitekten enten befinner seg i mindre kontorer eller blir en del av de større entreprisevirksomhetene.

MOTE- OG INDUSTRIDESIGNERE

Etterspørsel etter signalbygg vil være fremtredende, for et stort navn knyttet til et eksponert prosjekt fører oftest med seg bedre finansiering. Det er ikke nødvendigvis arkitekten som gjennomfører disse prosjektene med høy profil, ettersom ren design og utsmykking er en stor del av gjennomføringen, en kompetanse mange andre fagfelt har. Stjernestatus er ikke forbeholdt utvalgte arkitekter, når motedesignere og industridesignere like gjerne kan tilby den samme eksponeringen og gjennomføring av prosjektene.12 Internasjonalt ser man skikkelser som industridesigner Thomas Heatherwick, ta over et marked man skulle tro var forbeholdt de store arkitektene. Lokalt skal man ikke mer enn noen måneder tilbake da Utøya minnesmerke ble vunnet av en kunstner, 1 av 6 kunstnere som var invitert.13

ETTERSPØRSEL

Kompetanser som arkitekten en gang hadde er blitt andre bransjers spesialkompetanse. Hittil stiller ikke prognosene arkitekten i et godt lys. Derimot viser analyser og tall at arkitekten i det 21. århundre er de mest kompetent og kan påta seg en større rolle innen byggebransjen enn hva de gir seg ut for å ha. Etterspørselen blir målt ut ifra aktører som klienter, entreprenører, kostnads konsulenter, ingeniører, prosjektledere og utøvere av tverrfaglige disipliner. Arkitektens kompetanse innen ren design og konseptutvikling står ikke lenger så høyt på rangstigen. Arkitekten framstår som mer opptatt av å fremme sine ideologier enn å tilby sine tjenester. Derimot ser man tendenser til at aktørene ønsker arkitekten i en lederstilling høyere på rangstigen. De oppfatter arkitektens utdanning og spesialkompetanse mer passende som en koordinerende leder, en strategisk konsulent i byggebransjen. Arkitekten har sterkere innflytelse som en aktør i en bredere byggeindustri enn i et byggefirma enten som klient, utvikler eller en som påvirker politisk innflytelse.14

TILBUD

Hva er egentlig erfaringen dagens generasjon får, blir arkitekter egentlig utdannet til et reelt arbeidsmarked? Hva er arkitektens spesialkompetanse idag? Er det en sammenheng mellom forventninger til arkitekten og hva skolen tilbyr? Undersøkelser og intervjuer av studenter som RIBA har foretatt innen arkitektur, ingeniørfag, byplanlegging, av nyutdannede viser et friskt syn på arkitektrollen. Kunnskaper om samfunnsbevissthet og forståelse av historie, kultur, sosial agenda er godt integrert i utdanningen. Dermed kan man føre opp arkitektens rolle som uvurderlig for byggebransjen, arkitekten blir nettopp den som kan forstå kompleksitetene når de ulike disiplinene møtes. Det er en felleskonsensus at byggeproduksjonen ikke lengre er arkitektens hjemmebane. Det er I tråd med samtidens tendenser om kontorstruktur hvor det er enighet om et mer åpent og dynamisk tverrfaglig arbeidsmiljø, der alle disiplinene jobber sammen. Friere struktur gir også rom for å jobbe med personlige prosjekter ved siden av og de unge var veldig åpne for å bryte konvensjoner rundt kontorstrukturer og arkitektens modus operandi i arbeidslivet.15 Man ser ofte tendenser om enkelt arkitekter som ikke jobber for noen, men som frie aktører som «collaborator» eller samarbeider med andre aktører.

FORDELER OG ULEMPER

Rapporten viser helt klart arkitektens fordeler i et markedsøkonomisk system. Endringer i ansvarsfelt har ført til høyere utbytte i hvert fagfelt, der arkitekten bruker spesifikt den kompetansen ingen andre har. Ulempene er også mange ved et system tuftet på effektivitet, avkastning og fritt spillerom. Hvis man tar Oslo som et eksempel, der markedet sier at boligprisen er høy, andelen av enslige unge innflyttere også er høy, så dikterer dette en større andel av mindre boliger som er lettere å selge. Når utbygger påtar seg rollen som entreprenør eller at entreprisevirksomhet dominerer vil det på sikt føre til færre barnefamilier i sentrum og flere midlertidige boliger for yngre. Det er bare på et politisk nivå dette kan reguleres, der bystyret vedtok i august 2013 om flere mindre boliger i henhold til hva markedet tilsier.16 Hvis ikke arkitekten kvalitetssikrer gode planløsninger og påvirker politikk, hvem vil så gjøre dette i deres plass? Arkitektens grunn, vil stort sett minke bare i teknisk kompetanse, men arkitektens rolle vil bli styrket i planlegging og innflytelse i flere ledd.

SPATIAL AGENCIES

Slik tendensene er idag, framstår neste generasjonen som en ny rase av aktører. Fordelen med et fritt marked er at alle aktørene som er en del av det, effektivt vil tilpasse seg, endringer vil skje fort og skape et konkurransedyktig marked for alle parter. Tittelen arkitekt har på mange måter blitt en byrde. Arkitekturen i seg selv blir veldig restriktiv i forhold til hva faget klarer å absorbere, med tanke på at en arkitekt som aktør ikke bare tegner, detaljerer og tilbyr en tjeneste til et gitt premiss. Tydelig er det så langt at arkitekten faktisk kan påvirke oppgaveforslaget og omdefinere gitte rammer og premisser. I rapporten er det en felles enighet i navn som design houses, creative agencies, spatial agencies var mer appellerende enn arkitekt. På grunn av at disse kontorene er åpne for å påta seg alle utfordringer som har med kreativ tenkning å gjøre, gjør dette dem veldig markeds dyktige i forhold til nye trender og tendenser i byggeindustrien, mindre prosjekter, installasjoner, byplanlegging, scenografi osv. Dermed absorberer arkitekter nye markeder.17 Men vil arkitektens opprinnelig navn og oppgaver bare bli vannet ut til ingenting og fordelt utover hos andre aktører? Hvem vil stå for innovasjon innen detaljering og byggeproduksjonen hvis bransjer tuftet på fortjeneste tar fakkelen videre? Balansegangen mellom et konkurransedyktig marked og ideologisk tenkning ser ut til å være fraværende, der kynisme og kapitalisme råder over arkitektens praksis.

Teksten er et resultat av fordypningskurset Arkitektens Rolle på AHO, i regi av Elisabeth Seip

1 Kostoff, Spiro, The Architect, chapters in the history of the profession, Oxford University Press 1977 s.5,6

2 http://www.cityinnovationgroup.com/who-we-are.html

3 http://www.archdaily.com/440358/why-i-left-the-architecture-profession/

4 Robinson, Dickon, The Future of Architects?, RIBA 2011, s.12, 20, 24

5 Robinson, Dickon, The Future of Architects? s.10, 11

6 Brasil, Russland, India og Kina.

7 Robinson, Dickon, The Future of Architects? s.20

8 Robinson, Dickon, The Future of Architects? s.13, 16, 32,

9 Robinson, Dickon, The Future of Architects? s.18

10 Robinson, Dickon, The Future of Architects? s.26

11 Robinson, Dickon, The Future of Architects? s.11

12 http://www.dagbladet.no/2014/04/23/kultur/arkitektur/parker/abu_dhabi/32947560/

13 http://kureren.no/artikler/41420

14 Robinson, Dickon, The Future of Architects? s.12, 13

15 Robinson, Dickon, The Future of Architects? s.16

16 http://www.osloby.no/nyheter/Gront-lys-for-mindre-leiligheter-i-Oslo-7315137.html#.U1zhbFfBxey

17 Robinson, Dickon, The Future of Architects? s.25