Et kritisk blikk på monopolet i den digitale verktøysfæren

Daniel Ewald & Even R. Krogh
Studenter, landskapsarkitektur

Landskapsarkitektenes prosjekteringsverktøy er ikke utviklet for vår faggruppe, men er snarere et lappeteppe av kvasiløsninger for å komme krav og standarder i møte. Finnes det overhodet egnede alternativer til dagens praksis?

Disse spørsmålene utgjorde problemstillingen i et fritt emne gjennomført ved ILP, UMB (nå NMBU) våren 2013. Artikkelen er en sammenfatning av diskusjonsdelen i oppgaven, basert på intervjurunder med prosjekterende landskapsarkitekter samt egen utforskning av alternativ programvare.

Dagens digitale verktøysfære opprettholdes av programvareutviklere som i ulik grad har etablert sitt virke i fagmiljøet. Enkelte er mer synlige enn andre, med like synlige strategier: De er tidlig ute, tilbyr prøvelisenser av programvare, holder kurs og - ikke minst - sørger for å være synlige i utdanningsmiljøet. Det er en forventning - eller snarere et krav - om at studentene læres opp i den tilbudte programvaren på universitetet. Det er selvsagt positive sider ved dette. Før man vet ordet av det sitter man som praktikant eller i fulltidsjobb med de samme verktøyene, og sannsynligvis er man i stand til å håndtere dem på en grei måte. Ulempen er at man gjerne overser (les: blir bortledet fra) de alternative verktøyene som finnes. Man kan gå uvitende om at det finnes flere prosjekteringsverktøy enn det man har blitt trent i på datasalen og allikevel fremstå som oppdatert. Hva er så farlig med det, spør du.

Du kan velge mellom A
Som studenter ved Institutt for Landskapsplanlegging på NMBU blir vi oppfordret om å mestre et så bredt spektrum av tilgjengelig programvare som mulig. En litt ruskete oppfordring, for selv om det finnes mange ulike verktøy tilgjengelig, undervises det kun i et svært begrenset utvalg av dem, og fortrinnsvis innenfor programvaregiganten Autodesk sin portefølje. Et øyeblikk kan man undres over at det kun undervises i programvare fra et fåtall av utviklere. En åpenbar årsak er tilgjengelighet - det er denne programvareutvikleren instituttet har en lisensavtale med. Så er det tradisjon - det er disse programmene instituttet har (innleid) kompetanse til å undervise i. Men burde ikke den avgjørende bakgrunnen for leverandørvalget heller være at programmene er best egnet for oss?

I programmene vi lærer er det nemlig betydelige mangler av funksjonalitet utviklet for å løse våre fagspesifikke arbeidsoppgaver: Ikke finnes intuitive metoder for terrengforming - det viktigste vi gjør - ei heller funksjoner for beplantning, for å nevne noe. Årsaken er at mange av disse programmene egentlig ikke er utviklet for vår faggruppe, men heller beslektede yrker som sivilarkitekt og/eller -ingeniør. I mange tilfeller må man benytte særskilte tilpasninger i arbeidsmetoden eller spesialutviklede tilleggspakker for å kunne utføre de operasjonene vi ønsker. Pakker som må tilpasses, konfigureres, oppdateres - og selvsagt betales for - i tillegg.

Lappeteppeløsninger
Dersom man til daglig benytter et verktøy som ikke er optimalt, er løsningen ofte enkel: man ser seg om etter et alternativ. Er sagen din sløv, kjøper du deg en ny sag. Eller en spenstigere modell. Du gjør det av hensyn til effektivitet, så du kan utføre sitt arbeid bedre.

I programvareverdenen er det ikke riktig så enkelt, selv om det kanskje burde være det. Vi ser at dersom verktøyet ikke løser oppgaven, gjør man tilsynelatende heller sitt ytterste for å få det til å prestere godt nok for å imøtekomme kravene man møter i hverdagen. Det er en tvilsom praksis, fordi man hele tiden knytter lappeteppeløsninger av noe som i prinsippet ikke er optimalt. Så lenge det er aksept for slik praksis, er det rimelig å tro at denne trenden vil fortsette. I større bedrifter ser vi i tillegg at man gjerne ansetter spesielt kompetente DAK-koordinatorer, eller eksperter på programvare, som får overordnet ansvar for digitale verktøy i bedriften, gjerne i kombinasjon med opplæring av nye ansatte. Heller enn at man spør seg hvorfor programvaren utvikles så kompleks at det krever egne ressurspersoner, går man heller til det steget å ansette spesielt kompetente for å kunne holde følge i utviklingen.

Vi ser at hverken Autodesk sitt AutoCAD, Civil 3D eller Revit kan sies å være optimale for oss som landskapsarkitekter. De er uten tvil velegnede prosjekteringsverktøy: de får jobben gjort, enten solo eller i konsert, men sjelden uten tilpasninger, og aldri som man egentlig hadde ønsket. En av grunnene til at utviklingen av optimale prosjekteringsverktøy går tregt, er at vi som faggruppe ikke har vært tydelige nok på hva vi ønsker. En annen årsak er selvsagt at landskapsarkitektene er en liten faggruppe, og det er kostbart og utvikle spesialtilpasset programvare. Allikevel ser vi at noen forsøker.

Lær oss alt du kan
Sentralt i diskusjonen om «foretrukne» digitale verktøy er brukervennlighet og opplæringstid. Studenter har jo aldri tid nok, og dermed begrenset kapasitet til å lære seg bruk av programvare. Flere nedprioriterer det, overbevist om at «dette har man all verdens tid til å lære når man begynner og jobbe». Greit nok - det er riktig at man ikke havner som ansvarlig for teknisk tegning i ny bedrift første arbeidsdag - men man innser raskt at det er enda mindre tid til eksperimentering på kontoret. Men det er jo ganske interessant at nyutdannede sjelden er oppdaterte på teknologien som benyttes i arbeidslivet før de selv skal delta i det. Hvor positivt det teller i en jobbsøknad kan man jo reflektere over.

Bransjestandard, vannrett, tre bokstaver
Som nevnt er programvaren vi lærer på universitetet, fortrinnsvis fra Autodesk, ikke utviklet primært for landskapsarkitekter. Allikevel ser vi at det er disse produktene som tross alt benyttes. Alle landskapsarkitektkontorer og flerfaglige konsulentfirma vi kjenner til benytter disse programmene. Noe av årsaken er at firmaets eget filformat, DWG-formatet, anses som en bransjestandard, og mange tror dermed at det er en forutsetning å benytte verktøy fra Autodesk. Mange av oss er nemlig ikke helt oppdaterte på programvareutviklingen. De aller fleste er heller ikke klar over at andre utviklere forsøker å komme oss i møte.

Alternativer?
Vi vet at det finnes konkurrenter til Autodesk sine prosjekteringsverktøy. Bentley, Graphisoft og Nemetschek er blant utviklerne. I følge Nemetschek er deres verktøypakke Vectorworks mye benyttet i utlandet, særlig i USA, men også Storbritannia, Tyskland og Japan; alle land der landskapsarkitektur står sterkt både faglig og historisk. Ved utvikling av Vectorworks Landmark har Nemetschek lang praksis med å konsultere profesjonelle landskapsarkitekter for å tilpasse programmet etter deres behov, med stort hell. I vårt studie Alternative prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter - En evaluering av Vectorworks Landmark, konkluderte vi med at programmet er et fullegnet alternativt prosjekteringsverktøy for oss - det er faktisk enerådende som objektbasert prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter - men nær sagt ingen her til lands hverken kjenner til eller benytter seg av det.

Man kan på dette tidspunktet stille seg undrende til legitimiteten ved å praktisk talt ha monopol på filformater i en bransje. Autodesk sin posisjon er ensbetydende med lisensavtaler i et bredt spektrum av prosjekterende, hvilket sikrer faste og stabile inntekter og ressurser til kursing, markedsføring og videreutvikling. Det er interessant å høre hvordan dette gir ringvirkninger blant konkurrentene. Den naturlige følgen er selvsagt at små konkurrenter blir mindre - selv om produktene kan være vel så gode. Nylig lanserte Autodesk sitt Infrastructure Design Suite, en programvarepakke så saftig at man skal ha veldig gode argumenter for å velge noe annet. Gapet til konkurrentene øker, og man kan undre seg om monopolisten i det hele tatt vil miste grepet om markedet i overskuelig fremtid.

This picture was brought to you by Autodesk, Inc

Usynlig og ukjent
Innledningsvis var vi inne på synlighet i arbeidsmarkedet. Et annet aspekt er synlighet i utdanningssammenheng. Som vi har påpekt tilsier opplæringen i Autodesk sine produkter at kunnskapen overføres til arbeidslivet, av den fornuftige årsak at man bruker det man lærer. Vi tror at det å introdusere andre alternative verktøy på universitetet kan være et viktig skritt i riktig retning, da det vil bidra til økt forståelse for ulike metoder for digital prosjektering. Per dags dato er det kun Autodesk som gjennomfører produktpresentasjoner og har lisensavtaler med Institutt for Landskapsplanlegging. Det behøver ikke å være slik. Til syvende og sist handler det om hva som fungerer best, og ikke tillit til en spesifikk utvikler, noe våre intervjuobjekter i studiet(om enn noe paradoksalt) var tydelige på: «Vi har ikke giftet oss med Autodesk», sier Marius Bostadløkken, l.ark. Link Landskap, i et intervju.

Men i praksis har man ikke bare giftet seg, man har opprettet blodsbånd. Uansett om man velger å utforske alternativer, må man allikevel ta stilling til avkommet: DWG-formatet. Så lenge vi er bundet til samme format, er vi i klemma: Vi betaler barnebidrag til Autodesk.

Oppgaven er tilgjengelig i sin helhet på nett:
http://issuu.com/danielewald/docs/ewald_krogh_vwxlandmark_pdf