Hvordan kan midlertidig arealanvendelse være en metode for identitetsdannelse i nye byrom?
Pavel T. Sagen, student, Landskapsarkitektur, ILP, UMB.
11.07.2013
Byene er i konstant endring. Økt tilflytting fører til fortettingspolitikk og behov for å etablere nye bydeler. En mulig måte å tilpasse seg denne utviklingen er å ta i bruk midlertidig arealanvendelse i byplanleggingsprosessene. I land som Nederland, Tyskland og Danmark finner vi flere pionerprosjekter. Vi har også fått flere eksempler av det i Norge. Våre danske kollegaer kaller midlertidig arealanvendelse for mental byomdannelse. Det handler om å undersøke stedets potensial, igangsette ny anvendelse og skape ny idetentitet for stedet. Midlertidig arealanvendelse i byrom er en flytende prosess og kan være over på noen timer. Den kan også bli stående over flere år, eller utvikle seg til en permanent løsning. Grunntanken er at den kan være med på å skape liv og identitet på et sted som er i utvikling.
Vestlig byutvikling går nå i retning av at det er mennesker og opplevelsesøkonomien som står i sentrum i stedet for vareproduksjon. Nye bydeler blir anlagt langs vannkanten der det tidligere lå tungindustri. Jobben blir gjort etter alle forskrifter og dominerer idealer innen planlegging, men de nye områdene får likevel ofte kritikk for å være livløse og ikke minst identitetsløse. Det som gjenstår da er å gi de nye bydelene et særpreg og skape en egen identitet. Det kan skje gjennom midlertidig arealanvendelse.
Fredericia som eksempel
Et eksempel på hvordan midlertidig arealanveldelse har vært
brukt til dette formålet har vi i den danske byen Fredericia. Byen ligger på
Øst-Jylland og har rundt 50 000 innbyggere. Gjennom det 20 århundret har
Fredericias havn, akkurat som i mange andre byer, vært dominert av tung
industri. Dette har nå begynt å endre seg. Industrien blir flyttet og en ny
bydel er i ferd med å bli etablert. Store arealer har blitt stående tomme og en
midlertidig park, Fredericia C, ble opprettet. Å bygge opp en ny bydel er
en langvarig prosess. Ved hjelp av
midlertidig arealanvendelse i form av en park, ble det etablert et robust
rammeverk, som senere kunne tildeles forskjellige funksjoner og en ny felles
identitet kunne bli skapt. Deler av
parken har siden 2009 vært åpen for publikum.
Det er en utfordring å skape identitet og særpreg i nyetablerte bydeler. Derfor er det smart å starte flere prosesser samtidig for se hvilke aktiviteter som fungerer best. Det midlertidige rammeverket i Fredericia C prosjektet består av ulike romlige elementer som for eksempel: hundepark, skateboardpark og aktivitetsløyper. Aktivitetene i parken legger vekt på helse og trening. Gjennom medvirkningsprosesser har innbyggerne i byen kunne komme med forslag til hvilke funksjoner det skal være plass til.
Nytt innhold
Den fysiske reguleringsplanen for havneområdet er en prosess som vil fortsette lenge etter at dette prosjektet er fullført. Brukere vil ha muligheten til å innovere området ved å legge til nye aktiviteter, og fjerne de som ikke fungerer så godt. Området blir gradvis forandret fra et tomrom til et område rikt på verdi og identitet. Grunnideen er å teste ut innovative metoder ved å ta i bruk billige materialer uten å ha store investeringsforpliktelser til prosjektet. Om brukerne ikke liker prosjektet kunne de midlertidige elementene raskt og enkelt fjernes og brukes andre steder. Arealene kan da tas i bruk til nye formål.
Bygninger og fysisk byromskvalitet skaper ikke identitet alene. Menneskene, de som bruker stedene, spiller en viktig rolle i identitetsbyggingen. Det er vi, brukerne, som gir stedet verdier og skaper historier om stedet. Når store bymiljøendringer skjer, som i Fredericia, står potensielle områder ledige for å dekke nye sosiale behov. Midlertidig arealanvendelse kan være et nyttig verktøy til å undersøke stedets potensial og sammen med innbyggerne utvikle en ny identitet. Denne formen for byutvikling kan også brukes på allerede eksisterende byrom. Ved å bruke enkle og billige virkemidler kan midlertidig arealanvendelse blåse opp liv i områder som ligger glemt og forlatt. Stedet får en ny identitet som blir eller kan bli forankret i byhukommelsen helt til neste gang en transformasjon skal foregå.
Identitet gjennom tilhørighet
Å skape byliv i områder som ikke står ferdige er en også
sosial funksjon. Midlertidige aktiviteter bidrar
til å danne identitet blant innbyggerne før et området er ferdig utbygget.
Samtidig dekker denne formen for verktøy også kulturelle funksjoner ved å
knytte en ny identitet til stedet eller finne frem den gamle historiske
identiteten. Et sted hadde betydning også før endringene fant sted. Midlertidig
arealanvendelse foregår ofte på steder med lang historie og eksisterende
identitet, for eksempel gamle skipsverft og industritomter. Kanskje det er et
ønske om å bygge videre på den allerede eksiterende historiske identiteten og
kulturarven?
Raske samfunnsendringer skaper et behov for tilpasning. Fortettingspolitikk fører til at kvalitetene på byrommene blir enda viktigere enn tidligere. Derfor tror jeg at midlertidig arealanvendelse kan være et nyttig verktøy i byplanleggingsprosessene. Det går veldig fort å igangsette midlertidige prosjekter samt engasjerer gamle og potensielle nye brukere. Brukerdeltakelse og det å tilpasse seg den lokale konteksten har blitt viktig for planleggingen. Midlertidig arealanvendelse kan være nøkkelen når sosialt miljø og stedets identitet står i fokus, fordi den legger til rette for til at brukerne selv kan velge aktiviteter i planleggingsfasen.
Kilder:
Andersson, Learning from Nature, SLA arkitekter, Impuls forelesning, 15.11.12
Boye, Vestermann Olsen, Haarup Borchmann og Lærke Jørgensen. Mental byomdannelse – midlertidig anvendelse som kick starter for en omdanningsproces. Indenrigs- og Socialministeriet Lovekspeditionen, København, 2009.
Frestad Jørgensen, Temporære byrom – og midlertidighet som strategi i byplanlegging. Framtidens Byer, Miljøvernsdepartementet, Oslo 2011.