Kvadraturen i Kristiansand (og andre byer) har behov for fremsynte politikere som vil legge til rette for at bysentrum skal kunne konkurrere med større kjøpesentre utenfor byen. Uten liv i sentrum er byene "døde".

Odd Nordmo
Medlem i Bystyret/Byutviklingsstyret i Kristiansand (H)

Det vi i alle fall kan si med sikkerhet er at handel i kjøpesentre er bilbasert. Hvis kjøpesenteret vinner kappløpet mellom sentrum og kjøpesenter, vil dette bety at bilismen og bilbasert handel vil øke.

Tidligere har venstresiden hatt den oppfatning at bil i sentrum betyr økt bilbruk, og at det å kvele bilbruken automatisk vil medføre et bedre og mer miljøriktig sentrum. Sannheten er nok heller (i alle fall i byer som ikke er store nok til å ha kollektivtrafikk med 10-12 minutters mellomrom) at det er handelen som tas livet av.

Kjøpesentre bygger og bekoster sine egne parkeringsanlegg på bakgrunn av økonomiske kalkyler, og fordi (gratis) parkeringsanlegg er grunnlaget for at kundene ofte foretrekker kjøpesenter fremfor bysentrum.

Hvor er den beste plassering av parkeringsanlegg under jorden? I leilighetsbygg er det under selve bygget. Får man mindre bilbruk dersom det er færrest mulig p-plasser der? Jeg tror dette er altfor enkelt å si. Vårt land er så langstrakt at familiebilen er kommet for å bli og stadig flere kjøper seg en elbil e.l. som bil nr. 2. Parkeringsplass handler først og frem om et oppbevaringssted for bilen alle periodene denne ikke benyttes.

I Kristiansand er beste plassering av et parkeringsanlegg utvilsomt under torget, dette er så midt i firkanten og i Kvadraturen som det er mulig å komme. Parkering her vil gi god mulighet til å nå butikker og kontorer til fots, mens bilen (stygg eller fin som den er) gjør seg bedre under bakken enn i gatene. Hvilke miljøverner kan mene noe annet? Oppe i dagslyset, i gatene og på fortauene er det folkelivet som skal yre. Slikt gir bymiljø.

Den enkelte innbygger som av en eller annen grunn (busstider, bopel-arbeidsted, barnehage mv) er tvunget til å bruke bilen til/fra/i Kvadraturen, er nok minst farlig for miljøet hvis vedkommende kan kjøre rett inn i et parkeringsanlegg, uten å stå i kø og uten å kjøre og lete etter parkeringsplass langs et aller annet fortau.

Hvem skal regulere dette og hvem skal eventuelt ta regningen for et parkeringsanlegg midt i et bysentrum? Etter min mening er det riktig at administrasjonen i kommunen tar ansvar for å få utført områdereguleringer som behøves for å beholde kommunens livskraft og samtidig gi gode muligheter for en bærekraftig utvikling.

Når dette er gjort behøves fremsynte og modige lokalpolitikere, som uansett dialog mot/med de forskjellige tilsynsmyndigheter (Fylkesmannen, Fylkeskonservator, Fylkeskommunen m.fl.) skal gjøre vedtakene som gir det beste grunnlag for en ønsket utvikling. Frem til dette burde det normalt være grunn til politisk enighet.

Kommunen kan legge så mange økonomiske snubletråder inn i en reguleringsplan at slike prosjekt ikke kan bli økonomisk gjennomførbare. Det kan være krav om dimensjonering, søylefritt anlegg, dyre heisløsninger mv. Kommunen kan også velge å gjøre dette opp til en eventuell tiltakshaver, som uansett vil måtte bygge den kvaliteten som må til for å få byens befolkning til å ville ønske å bruke, og ikke minst betale for parkeringen.

Er vi så heldige å bli enige om en reguleringsplan for parkering under torget i Kristiansand er hansken kastet. Spørsmålet blir da om noen tar den opp? Får Kristiansand til dette som OPS (Offentlig Privat Samarbeid)? Hvem har motivasjonen for å få dette til? Hvem kan her gjøre økonomiske kalkyler som gir lønnsomhet?

Kommunen har ikke behov for dette for å dekke innbyggernes, ansattes eller politikernes parkeringsbehov i noen stor grad.

Markedsmekanismene er ikke annerledes her enn på et kjøpesenter. Det er de som kan kalkulere med en økonomisk lønnsomhet som må investere og som like selvsagt må få inntektene parkeringsanlegget vil gi.

Hvilke time- eller dagspris ønskes? Ønskes private parkeringsfirma eller det kommunale parkeringsselskapet til å drifte parkeringsanlegget? Slikt må også være opp til de samme som har investert i anlegget å finne ut av. Graden av suksess vil måles av Kvadraturens omsetningstall målt opp mot for eksempel Sørlandssenteret, og ikke minst utviklingstrekkene her i et noe lengre perspektiv. Dette med underjordiske parkeringsanlegg er en spennende byutvikling som likevel er nokså vanlig i en vakker by som sykkelbyen København. Jeg håper og har stor tro på at administrasjonen og politikerne i Kristiansand også vil tørre å legge til rette for at dette vedtas.

Når vedtaket om parkeringsanlegg under torget i Kristiansand (forhåpentligvis) er fattet, håper jeg virkelig at det blir en samling av flest mulig av byens gårdeiere, eiendomsutviklere, banker, restaurant- og butikkeiere. Her gjelder det å brette opp armene, ta tak og gjøre et felles løft. Jeg tror dette vil være en enestående mulighet til at Kvadraturen, fra en underjordisk plattform, gis det løft som skal til for å skape en god fremtid.