Nasjonalpark i Østmarka – en gave til fremtiden

Sigmund Hågvar
Styremedlem i Østmarkas Venner og Professor Emeritus i Naturvern, UMB.

Bystyret i Oslo anbefalte 6. mars 2013 å opprette en nasjonalpark i de indre deler av Østmarka. Forslaget er utarbeidet av Østmarkas Venner og berører fire andre kommuner: Enebakk, Ski, Rælingen og Lørenskog. Ordførerne i disse kommunene har uttrykt skepsis mot nasjonalparken, men har ennå ikke konkludert. Skepsisen beror i stor grad på misforståelser om hva vernet innebærer. Jeg vil gjerne kommentere ordførernes ulike betenkeligheter og påstander, og tar dem punktvis.

1. Hva er målet med vernet?

I Østmarka ligger det siste, representative skogslandskapet for Østlandets lavland, som er relativt fritt for tyngre naturinngrep. De fleste nasjonalparker ligger høyt til fjells eller langt mot nord, og Østmarka vil fylle en mangel i nasjonalpark-systemet. Undersøkelser fra hele landet viser at det folk flest søker i naturen er stillhet, fred og ro. Derfor står det i formålsparagrafen at nasjonalparken skal ”sikre en uforstyrret opplevelse av naturen”. Nasjonalparkene har en generell helsefremmende effekt, både fysisk og psykisk.

Formålet med vernet kan variere en god del mellom ulike nasjonalparker, fra bevaring av villrein og villmark til aktiv tilrettelegging. Ved Bodø ligger Sjunkhatten nasjonalpark, som kalles ”Barnas nasjonalpark”. Her er det spesiell tilrettelegging for barn og unge med funksjonsnedsettelse. Det blir viktig å definere formålet med Østmarka nasjonalpark, og både kommuner og organisasjoner skal delta i dette. Bystyret i Oslo har allerede presentert sin visjon: ”Østmarka kan bli en bynær og brukspreget nasjonalpark, der hovedformålet er ivaretagelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv”. Allemannsretten vil selvsagt gjelde, men også friluftslovens § 11 om at alle brukergrupper skal ta hensyn til hverandre.

2.  ”Markaloven gir naturen i Østmarka godt nok vern”

Markaloven regulerer ikke skogbruket. Det er derfor fullt tillatt å forlenge skogsbilveinettet inn i de gjenværende veiløse skogsområdene og å hogge der. Da mister vi de særegne naturkvalitetene som ennå finnes der inne. Nasjonalparkstatus vil sikre at dagens naturverdier bevares for fremtiden.

3. ”Styrk heller markaloven”

Det er urealistisk å endre markaloven slik at skogsdrift kan forbys i større områder.

4. ”Nasjonalparkstatus vil gjøre Østmarka mindre attraktiv”

Dette er en upresis påstand. Riktignok blir arealet mindre attraktivt for skogbruk, men her gis det tross alt god erstatning. Nasjonalparkforslaget støttes av en lang rekke naturvern- og friluftsorganisasjoner, som representerer mange brukere. Blant disse er Den norske turistforening (DNT), Oslo og omland friluftsråd, Norges Speiderforbund og Oslo fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskerforbund.

5. ”Vern vil føre til gjengroing og mindre tilgjengelighet”

Dette er ikke erfaringen med andre større verneområder i skog. Skogs-nasjonalparkene våre,  som Femundsmarka, Gutulia eller Øvre Pasvik er greit fremkommelige. Faktisk kan skog som skjøtter seg selv utvikle seg til å være relativt åpen. Men vi har noen spesielle utfordringer i Østmarka fordi forslaget omfatter en del yngre, tett skog som har kommet opp etter hogst. Disse partiene bør skjøttes ut fra både hensyn til brukerne, og biomangfoldet. Nasjonalparken vil få en skjøtselsplan med midler til slike tiltak.

Skogsbildet er preget av åpne furuskoger på kollene, en mosaikk av åpninger skapt av myrer og vann, og granskoger på ulike boniteter. Også for dem som vil utforske landskapet utenfor stiene er det lite kratt som hindrer vandreren. Selv inne i reservatene er det stort sett greit å ta seg fram. Hindringene i Østmarka består i stor grad av topografien og alle krokete vann som det tar tid å komme rundt. Men i dette ligger mye av fascinasjonen som gjør at så mange opplever Østmarka som spennende å utforske.

6. ”Østmarka er attraktiv fordi den er drevet”

Mange har glede av dagens Østmarka. Marka er stor, og mulighetene spenner fra ferdsel på skogsbilveier i ytre deler til å søke ensomheten og stillheten i de indre delene. Nasjonalparkforslaget dekker mindre enn 3 % av Marka, og under 15 % av Østmarka. Skogslandskap preget av vei og skogbruk er ikke mangelvare i dag, men det er skogslandskap uten tyngre tekniske inngrep. For mange er Østmarka attraktiv fordi den inneholder veiløse partier med villmarkspreg. Det er disse verdiene som ønskes bevart i en del av Østmarka, mens det ennå er tid. Da bevarer vi Østmarka for alle. Det er en gave til fremtiden.

Konklusjon

Jeg håper at også kommunene Ski, Enebakk, Rælingen og Lørenskog ser det som fornuftig å komme i dialog med miljøverndepartementet om forslaget. Da kan de påvirke både formålet med vernet, forvaltning- og skjøtselsplan og tilrettelegging for ulike brukergrupper. Oslo bystyre har presisert at de ønsker en brukspreget nasjonalpark, hvor rekreasjon og friluftsliv blir viktige motiver. Kommunene vil også sitte i nasjonalparkstyret. Og en av dem vil få nasjonalparksenteret.