På fredag kom boligmeldinga Byggje – bu – leve fra regjeringa. KOTE har utfordra en del aktører i den boligpolitiske debatten til å mene noe om meldinga.

Berit Irene Nordahl: Boligmeldingen – verd å lese?

Berit Irene Nordahl er førsteamanuensis i Eiendomsfag ved Institutt for Landskapsplanlegging, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Redaktør for den nyutkomne boken ”Boligmarked og Boligpolitikk”.

8. mars presenterte kommunalministeren og 5 andre kvinner den lenge bebudede Boligmeldingen fra Kommunal og regionaldepartementet (Meld. St 17 (2012-2013)Byggje – bu – leve ).

I meldingen varsles framtidens boligpolitikk. Denne gangen er nybyggingspolitikken viet betydelig oppmerksomhet, i tillegg til gjennomgang av politikken for førstegangsetablerer og vanskeligstilte. Det er bra og viktig at nybyggingspolitikken er på dagsorden nå. Det blir stadig mer åpenbart at markedet har problemer med å bygge tilstrekkelig nye boliger til å møte befolkningsutviklingen. Meldingen har viktige varsler for framtidens planleggere og framtidens boligutviklere. Fem ting på rappen:

Boligforsyning inn i de overordende planretningslinjer. Det vi få konsekvenser for oppmerksomheten på boligforsyning. God nytt for boligutviklere og viktig for planleggere.
Dagens ordning med utbyggingsavtaler skal gjennomgås – regjeringen er usikker på om de gir tilstrekkelig forutsigbarhet for utbygger
5-årsregelen for reguleringsplaner skal vurderes (les: står for fall)
Områdeplanarbeidet skal vektes opp som redskap for byutvikling, men detaljene skal komme på mer detaljert nivå
Regjeringen varsler økt satsing på kompetanseoppbygging i kommuner og læringsarenaer kommunene imellom

I tillegg er det verd å merke seg at tomtesituasjonen igjen er på dagsordenen. Melding uten overraskelser og med få vyer, men den er god skrevet. Verd å lese!

Erik Lundesgaard: Bidrar ikke til boligbygging

Erik Lundesgaard er utdannet statsviter, og arbeider i Tidsskriftet Stat og Styring. Han har også vært aktiv i Iglo forum for boligpolitikk.

Lite er så forpliktende for en regjering som å sende en melding til Stortinget.

Liv Signe Navarsetes bostadmelding Byggje – bu – leve er intet unntak. Her er det svært lite forpliktende politikk. Først og fremst bruker meldingen verb som ”vurdere” og ”å se på”.

Det viktigste i dagens boligmarked er å få opp boligbyggingen. Den er for lav og har vært for lav i flere år. Politikere og andre kan ha mange gode hensikter om at flere skal eie sin egen bolig og at alle i samfunnet skal kunne bo godt. Men så lenge de ikke fører ikke en politikk som fører som bidrar til økt bygging, gjør de ingenting for de svakeste blant oss.

Det eneste som vil føre til økt bygging er mindre politikk. Plan- og bygningsloven ble revidert i 2008 og trådde i kraft i 2010 med blant annet en ny teknisk forskrift. Her ble en rekke ideelle krav til boligbyggingen skjerpet, blant annet universell utforming.

Skal man få bygget mer må Plan- og bygningsloven være mer fleksibel og mindre firkantet.

Eksempelvis er det absurd å kreve at alle nye blokker i mur skal ha sprinkelanlegg. Det er kanskje ikke det mest fordyrende av alle kravene, men det bidrar til å innskrenke boligbyggernes handlingsrom.

For de aller minste leilighetene er universell utforming i kombinasjon med lokale krav om størrelse-sammensetning i nye boligprosjekter den største utfordring. Alle som har vært i en to-roms leilighet i nye boligprosjekter vet det.

Hvis Navarsete virkelig ønsket å få til en forenkling av plan- og bygningsloven, hadde hun utredet hva som kunne kuttes i lovverket.

Fredrik V. Sand: Boligmeldinga løser ikke problemet

Fredrik V. Sand er boligpolitisk talsperson i partiet Rødt.

På fredag kom endelig regjeringas etterlengta boligmelding. Det framgår av meldinga hvorfor det var på tide:

I perioden 2000–2012 har boligprisene økt med 119 prosent.
Det er en nær sammenheng mellom utviklinga i boligprisene og husholdningene sin gjeld. Gjeldsnivået er høyt, både historisk og sammenlignet med andre land.

Hovedproblemet er altså tydelig: Boligpriser og gjeld som vokser til et ekstremt nivå gjør det stadig vanskeligere og mer risikabelt å eie bolig. Samtidig finnes det ikke et eneste tiltak i meldinga som vil løse dette problemet.

Liv Signe Navarsete sa da hun presenterte boligmeldinga at «staten skal legge til rette for at markedet kan fungere best mulig». Hvis det offentliges rolle er som tjener for markedet, blir konsekvensen at mekanismer som er med på å drive opp boligprisene får være i fred: Massive utlån på bankenes premisser, som utvides av skatte- og rentefradrag, og profitt til de private boligbyggerne og meglerbransjen.

Markedet løser ikke noen boligkrise, tvert i mot. Boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Dette rammer både ungdom, vanlige lavtlønte arbeidere og enslige. Mangelen på alternativer tvinger boligkjøpere inn i et ustabilt marked hvor både priser, boutgifter og gjeldsrisikoen øker.

Løsninga er en sosial boligpolitikk for billigere boliger og mindre spekulasjon. Utgangspunktet for velferdsstaten var at markedsløsninger fungerer dårlig i hverdagen til folk flest. Rødt går derfor inn for et boligtilbud for kjøp og salg, skjermet fra privatmarkedet. Slik blir flere i stand til å eie sin egen bolig.

Ketil Kjenset: Boligpolitikk i kjelleren

Ketil Kjenset. Førstekandidat til Stortinget for Oppland Venstre, samt fylkesleder. Medlem av programkomiteen i Venstre.

Regjeringens boligmelding «Byggje-bu-leve» med undertittel «…for framtidige generasjoner» handler mest om de som tradisjonelt har bodd i kjeller. Leieboerne. Det er absolutt på sin plass og regjeringen skal ha ros for at de vil bygge flere utleieboliger, utvide ordningen med Husleietvisteutvalg til hele landet og utrede en «leie-til-eie» - ordning.

Meldingen er imidlertid ikke et løft for framtidige generasjoner og boligbyggingen. Ei heller for de store byene og pressområdene. Det er synd at regjeringen ikke bruker muligheten til å gå helt ned i sin egen politiske kjeller og komme opp med noen store grep for de store byene.

Det må bygges flere boliger i de store (universitets)byene. Regjeringen oppretter på den ene siden svært mange nye studieplasser og statlige arbeidsplasser i de store byene, men bryr seg ikke om hvor i de store byene de skal bo. Som stor tomte- og eiendomsbesitter i de store (universitets)byene, kunne de her ha tatt enkle og rimelige grep med stor betydning for bolig- og byutvikling. Det er helt fraværende. De 1000 nye studentboligene som regjeringen vil bygge årlig, vil etter denne meldingen i hovedsak bli bygd rundt høgskolene i de mellomstore byene – og ikke i pressområdene i og rundt Universitetsbyene.

Ett av de store grepene Regjeringen burde tatt nå var å øke ambisjonene til å bygge minst 2000 studentboliger årlig. De burde samtidig sagt at staten skal bidra med økt statlig tilskudd for å få til dette. Et annet stort grep de burde varslet, er å bidra til at flere tar ingeniørutdanning ved statens egne høgskoler innen bygg og anlegg. Mangelen på ingeniører hindrer både regulering, prosjektering og bygging av grunnleggende infrastruktur - og i neste omgang boliger. I tillegg skaper det prispress. Jeg hadde også trodd at de skulle varslet et stort grep om de statlige «bank»-institusjonene Husbanken, Kommunalbanken og Statens lånekasse for utdanning. Disse kan og bør samordnes, samtidig som den boligsosiale kompetansen styrkes i kommunene.