I sin tid var Patrick Geddes radikal og nytenkende. I dag er hans ideer om regional tenking, landskapsøkologi og folkelig medvirkning sentrale innen planleggingsfaget.
Helene Roussel
Masterstudent landskapsarkitektur, ILP,UMB
Patrick Geddes (1854-1935) var påvirket av datidens situasjon med sterk urbanisering og uheldig industrialisering. Byene vokste raskt og ukontrollert, og de mange fattige led. Ønsket om å forbedre dette motiverte hans arbeid innen byplanlegging(Kjærsdam, 2006, s 112. Simensen, 2005, s 3, 20). Inspirert av sosiologer begynte Geddes å studere bysamfunn, regioner og samspillet mellom folk, sted og arbeid. Gjennom forskningen hans i kombinerte han sosiale og biologiske aspekter, hvor han betraktet byen som det høyeste nivå i menneskets evolusjon. Samfunnsevolusjonen handlet om samspill, kulturell utvikling og forbedring av levevilkår. Dette mente Geddes kunne muliggjøres ved samarbeid mellom individer i byen(Simensen, 2005, s 7-9).
ill.: http://arc.esac-pau.frTårnet i Skottland
I Edinburgh startet Geddes et utkikkstårn, Outlook Tower. Navnet understreker hans betraktningsperspektiv. Tårnet inneholdt kikkerter til observasjon og et tverrfaglig museum til undervisning av befolkningen. Geddes organiserte forskjellige studienivåer fordelt på de fem etasjene: Edinburgh, Skottland, Storbritannia, Europa og verden. Slik ble perspektivet vidt og fikk en global skala. Målet var å kartlegge sykluser, forbindelser og påvirkninger i det urbane miljøet. Han la frem sine tre S-er: Sympati, for folk og omgivelser. Syntese, samle faktorene som tilhører objektet. Synergi, samle folk til samarbeid og handling.
Skotten blir kalt regionplanleggingens far, siden han utvidet nivået planleggerne jobbet på til å omhandle mer enn en isolert by. Isteden jobbet han mer overordnet, på regionsnivå.. Geddes ønsket å forstå bakenforliggende årsaker til det synlige. Veien til en bedre fremtid var gjennom tverrfaglig kunnskap, ikke kun arkitektur og planlegging. Flere av Geddes teorier ble dannet gjennom studiene i Outlook Tower. Slik bidro han til å vitenskapeliggjøre planleggingen. (visitkilliecrankie.com. Simensen, 2005, s9. Børrud)
Bredde og variasjon i arbeidet
Noe som kjennetegner Geddes sitt arbeid generelt var bredden. Han hadde kunnskaper innen botanikk, biologi, geografi, landskapsarkitektur, byplanlegging, antropologi, og undervisning. Han hadde også interesse for kultur, kunst og litteratur. (Simensen, 2005 s7)
Når Geddes skulle presentere sitt arbeid brukte han forskjellige teknikker og fremstillingsmåter. Kart var en selvfølge også den gangen, men han benyttet også skjemaer og diagrammer, skisser og utstillinger. Skuespill, dikt og malerier var også metoder Geddes brukte for å formidle budskap. Han blir kalt en visuell planlegger og nådde slik frem til folk. Geddes produserte et mangfold av skrifter og etterlot seg mange planforslag. ”Cities in Evolution” er hans store verk, en bok med hans teorier for regionen og byer (Simensen, 2005 s8).
Survey before plan
Blant hans kjepphester var behovet for analyse før igangsetting av planarbeid. Det kalte han ”Survey before Plan”. Planleggerne måtte forstå steders egenskaper og samspill, i tillegg til å sette seg inn i konteksten, situasjonen og samfunnet der. Slik dannet de et grunnlag for den videre utformingen. Prosessen med å utrede, analysere og kartlegge, før man beslutter er i dag en selvfølgelig del av planleggingsprosessen (Simensen, 2005 s26). Unwin, Abercrombie og Geddes dedikerte disippel Mumford videreførte skottens brede tilnærming til faget og påvirket videre retninger innen byplanlegging som Hageby- og New Town bevegelsen.
Medvirkning
I tillegg vektla Geddes medvirkning, det vil si lokalbefolkningens engasjement og forslag i planleggingen. Han anså planlegging som et nærmest sosialt arbeid, som skulle foregå nedenifra og opp, ikke ovenfra og ned (Simensen, 2005 s25). Det var viktig for han å inkludere innspill fra de menneskene byplanleggingen faktisk angikk og ville påvirke i fremtiden. Dette ble også en av hans kjepphester, og hadde sitt utspring fra anarkistiske ideer. Geddes ønsket å løfte samfunnets evolusjon videre med forbedring av leveforhold og folkeopplysning (Simensen, 2005 s22).
Medvirkning fra befolkningen blir ansett som en del av demokratiet i dag, og er i flere sammenhenger lovfestet gjennom Plan- og bygningsloven. I dag brukes høringsforslag og folkemøter og mulighet for innspill til kommuneplan som kanaler for medvirkning, men kan kritiseres for lav deltakelse og dermed lite velfungerende. Statens vegvesen har uttalt at befolkningen har rett til å delta i og påvirke beslutningsprosesser, for å planlegge sin egen fremtid. (S.V, 2012) De skriver også på sine nettsider at lokal medvirkning sikrer kunnskap og forståelse for området. I tillegg nevner de det Geddes også vektla, at planlegging bidrar til folkeopplysning.
Landskapsøkologi
Et annet viktig aspekt Geddes innførte i planleggingen var økologi. Med bakgrunn i biologi hadde han en undersøkte han hvordan de urbane prosessene påvirket omgivelsene og omvendt (Kjærsdam 2006,s 138). Han ønsket at menneskene skulle lære å utnytte ressursene bedre og siktet mot et bårekraftig samfunn, som ikke bare utnyttet og ødela omgivelsene rundt byen (Simensen, 2005 s20). Landskapsøkologi er i dag et eget fag og er særlig viktig når byene i dag vokser, fortettes og opptar enda større arealer. Kjærsdam omtaler Geddes perspektiv med samspill mellom by og omgivelser, vegetasjon og dyreliv inkludert, som starten på økologien. I tillegg inspirerte Geddes til en betraktning i større skala, slik at byplanleggingen senere har blitt global. Byplanleggerne forsøker å se byen i et globalt økologisk samspill, med holistisk planlegging, som også Geddes introduserte(Kjærsdam, 2006, s 138).
ill.: Patrick Geddes sitt kjente "dalsnitt" viser de økonomiske mulighetene i geografien.
Videreføring i norske byer
Norske planleggere som Harald Hals og Erik Lorange var tydelig påvirket av Geddes. Byplansjef i Oslo fra 1926-1947 var Hals, som betraktet hovedstaden i en regional kontekst og benyttet tverrfaglige undersøkelser som grunnlag for byplaner. Dermed ble Asker og Aker også inkludert i Hals sine analyser. Han ønsket å forstå utviklingen i sin helhet. Lorange jobbet med Brente Steders Regulering etter krigen og uttalte klart hvordan Geddes og disippelen Mumford hadde påvirket hans arbeid. Senere ble en av foregangsmennene innen regional planlegging i Norge og jobbet aktivt for å spre Geddes kjepphester i fagmiljøet. (Simensen, 2005 s27)
Det er særlig disse såkalte kjepphestene som har vært Geddes arv til by- og regionplanleggingen. Han etablerte metoder for planleggingen som fortsatt er aktuelle. Geddes planla over 50 byer i sin levetid og like før han døde i 1935 ble han slått til ridder i England. (Simensen, 2005 s10) Han var et skotsk multitalent, som ikke ble anerkjent i sin samtid, men i dag bringes arven fra Geddes videre mer eller mindre ubevisst og inngår som selvfølgelige aspekter av byplanlegging. Det eneste som er glemt er hans betraktningsverktøy, nemlig tårnet med kikkert på toppen.
Kilder:
Kjærsdam, Finn, 2006, Byplanlæggingens Historie, Aalborg Universitetsforlag
Hall, Peter, 1988, Cities of tomorrow, Blackwell Publishing
Simensen, Trond, 2005, Biologen som revolusjonerte byplanleggingen, ILP, Universitet for miljø- og biovitenskap
http://visitkilliecrankie.com/patrick-geddes.htm 15.05.2012
Børrud, Elin, muntlig kilde, forelesning APL 103, 12.04.2012
http://www.vegvesen.no/Fag/Veg+og+gate/Planlegging/Medvirkning+i+Planprosessen
Statens Vegvesen, muntlig kilde, forelesning, 02.03.2012