Frokostmøtet Brød & miljø i regi av NAL, hadde på sitt februarmøte BREEAM Communities på agendaen. De godt over 100 fremmøtte vitnet om at temaet favnet bredt og at interessen var stor.
Marthe Nyhuus
Student, By- og regionplanlegging, UMB
Sertifiseringssystemer
Bærekraftig byutvikling er en politisk og faglig korrekt målsetning. Det finnes et stort og mangfoldig tilbud av sertifiseringssystemer for å sikre bærekraftige byer, bygg, produkter og systemer rundt om i verden. Vi etterspør disse tjenestene for å forsikre oss om at miljøet blir ivaretatt på en god måte. (Hvertfall liker vi å tro at det blir det). For å nevne noen av de viktigste sertifiseringsproduktene i byggbransjen; LEED (USA), DGNB (Tyskland), HQE (Frankrike), Greenstar (Australia), CASBEE (Japan), og BREEAM[1] (England). Det er sistnevnte som skal diskuteres her.
BREEAM Communities
I 1990 lanserte engelske BRE-Global[2], som første i verden, et sertifiseringssystem for bygg - BREEAM. Siden første versjon så dagens lys har metoden blitt oppdatert og utvidet mange ganger. BREEAM for bygg finnes i mer enn 50 land[3], og mer enn 200.000 bygg[4] er sertifisert, noe som illustrerer rotfestet og suksessen til metoden. I 2009 kom BRE-global med sertifiseringssystemet for bærekraftig områdeplanlegging - BREEAM Communities.
BREEAM Communities er myntet på alle parter i planleggingsprosessen; planleggere, arkitekter, ingeniører, utbyggere og andre beslutningstagere. Metoden er utviklet for å gjelde hele verden, men den tekniske manualen SD202, gjelder kun for Skottland, Wales, England og Nord-Irland. Skal man benytte metoden utenfor disse landene kreves det at manualen skreddersys til nasjonale forhold. NGBC[5] jobber konkret med å tilpasse innholdet til norsk lovverk og tekniske forskrifter.
BREEAM Communities bygger på den etablerte BREEAM metodikken. Dette innebærer at BRE-Global som uavhengig tredjepart vurderer prosjektet etter et rammeverk med både frivillige og obligatoriske kriterier. Systemet har til hensikt å adressere nøkkelmomenter som angår de tre formene for bærekraft; økologiske, sosiale og økonomiske forhold. Bærekraft oppnås først når alle tre er balansert og ivaretatt.
BREEAM Communities er kun en sertifisering av masterplanen og ikke av det realiserte produktet. Prosessen slutter altså når planen sendes inn til planmyndighetene for godkjenning, og er således bare et mål på planens kvalitet akkurat på dette stadiet. En post-sertifisering er ikke inkludert grunnet det lange tidsperspektivet i store prosjekter. BRE-Global vil muligens utvikle metoden for å evaluere Communities-prosjekter i bruks- og regenereringsstadier.
Kategorier i BREEAM
BREEAM Communities vurderer kvalitet etter følgende punkter:
Styresett
Fokuserer på medvirkning og avgjørelser som har å gjøre med design, konstruksjon, drift og langtidsforvaltning av prosjektutviklingen.
Sosial og økonomisk velferd
Adresserer sosiale og økonomiske faktorer som påvirker helse og velferd, inkludert universell utforming, samhold, boligkvalitet og tilgang på arbeidskraft.
Ressurser og energi
Adresserer tema som angår bærekraftig bruk av naturressurser og reduksjonen av CO2.
Arealbruk og økologi
Omhandler tema som fokuserer på bærekraftig arealbruk og en bedring av økologiske aspekter.
Transport og bevegelse
Adresserer designet og tilbudet av transport- og bevegelsesinfrastruktur for å oppmuntre bruken av bærekraftige transportløsninger.
Innovasjon
Anerkjenner og fremmer bruken av innovative løsninger innad i hele sertifiseringssystemet hvor disse sannsynligvis vil resultere i miljømessige, sosiale eller økonomiske fordeler på en måte som ikke er anerkjent andre steder i metodikken.
Scoring og vurdering
BREEAM Communities er utformet for å være en fleksibel metode, samtidig som den skal fremme faktiske og målbare kvaliteter på en ikke-normativ måte. Fleksibiliteten ligger i at de fleste vurderingskriteriene er valgfrie[6]. Kvalitetsfremming ligger i at for å oppnå poeng må man gå lengre enn obligatoriske krav satt av BREEAM og lovverket forøvrig. Det er seks karakternivåer masterplanen kan oppnå; outstanding, excellent, very good, good, pass eller unclassified. BREEAM har til hensikt å bevare helheten og styringen på detaljnivå slik at sluttproduktet faktisk blir sosialt, økonomisk og økologisk bærekraftig.
Prosjekter
Metodikken er relativt ny så det ikke mange Community-eksempler å vise til, men et par har rukket å se dagens lys. Media City (Manchester) i England og Masthusen (Malmö) i Sverige er store boligprosjekter i gamle transformasjonsområder hvor industri tidligere har dominert. Nå kommer også Norge etter. Skien Brygge blir Norges pilotprosjektet med BREEAM Communities. A-lab og Leth & Gori hadde vinnerprosjektet, mens Rom Eiendom og Grenland Havn er utviklere. COWI skal stå for revisorjobben og innhenting av grunnlagsdokumentasjon.
Mange spørsmål ble stilt, men få svar ble gitt
Brød & Miljø 6.2.2013 hadde fire bidragsytere[7] som forsøkte å besvare følgende spørsmål:
- Hvilke erfaringer finnes når det gjelder sertifisering av områder?
- Er sertifiseringsordninger i første rekke nyttig for private eiendomsutviklere eller er de også hensiktsmessige redskap i kommunalt initierte, komplekse plan- og utviklingsprosesser?
- Kan sertifiseringssystemer bidra til økt kvalitet, utover det som kan oppnås gjennom vanlig planlegging?
Mange spørsmål ble stilt, men få svar ble gitt. Dette skyldes i all hovedsak at det ikke foreligger nok faktisk kunnskap om BREEAM Communities til å gi konkrete svar. Metoden er foreløpig ikke testet ut i den grad og utstrekning at sikre svar (i den grad noe slik finnes) kan gis. Det manglet ikke på teoretiske antagelser om at BREEAM Communities er løsningen på en bærekraftig byutvikling, men per i dag er det nettopp dette det er - antagelser. Man antar at siden BREEAM-NOR fungerer bra vil også BREEAM Communities gjøre det tilsvarende godt. Parallellen mellom de to er selvsagt der, men det er også distinkte forskjeller mellom en større områdeutvikling og utvikling av det enkelte bygg.
Det er en rekke av dynamiske prosesser og synergieffekter man ikke er herre over i planlegging. Hvordan har BREEAM Communities tenkt å måle og poengsette kvalitet i en plan som ikke er satt ut i livet? (Hva er det man egentlig måler?) Et annet spørsmål er om BREEAM ikke er annet enn det vil allerede driver med i dagens norske planlegging, men med et annet navn og en annen innpakning? Trenger planleggingsbyråkratiet enda flere utredninger, dokumenteringskrav og parter å forholde seg til? Det er viktig å møte BREEAM, som nytt verktøy i planlegging, med en viss skepsis, faglig og konstruktiv kritikk. Det er ofte et stykke mellom ideal og virkelighet.
Målsetningen[8] til frokostmøtet Brød & Miljø er ”tverrfaglighet og dialog”. Sistnevnte ble det dessverre lite tid til.
Dette var synd, for av erfaring er det under disse seansene at viktige tema blir adressert fra ulike hold. Det er da tilhørerne har anledning til å nyansere og utdype tema eller oppklare misforståelser. Det er også da glansbildet som et blitt presentert muligens får noen riper.
Mer info:
http://www.romeiendom.no/aktuelt/arkitektkonkurranse-for-skien-brygge
[1] British Research Establishment Environmental Assessment Method
[2] British Research Establishment-Global
[3] BRE Global Limited. (2012). BREEAM Communities Technical Manual SD202 - 0.0.2012.
[4]www.breeam.org(lest 16.01.2013)
[5] Norwegian Green Building Council
[6] 12 kriterier er frivillige og 38 er obligatoriske
[7] Britt Kessling presenterte forskning på sertifiseringssystemer, Cecilie Høgden Mæle fra COWI og Siri Ludvigsen fra Skien kommune presenterte prosjektet Skien Brygge, Anders Nohre-Walldén representerte NGBC
[8] http://www.arkitektur.no/brod-miljo1