Torggata i Hamar - på en god dag. Foto: Leynor, Wikipedia Commons.

Olav Stikbakke
Landskapsarkitekturstudent, UMB

Satsning og urbanisering i Mjøsfronten kan være med på å snu tendensen til at Hamar sentrum tømmes for liv, og igjen være med på å gjøre innlandsbyen til en levende by for mennesker. For å få til dette må den sentrale parkeringsplassen Åttemetersplanet transformeres.

Åttemetersplanet parkeringsplass ligger helt inntil sjøfronten mot Mjøsa, mellom Skibladnerbrygga og Tjuvholmen. Området ligger i en forlengelse av den populære flerbruksparken Koigen og er et naturlig område for byutvikling i Hamar. Av den grunn vurderer kommunen å avvikle Åttemetersplanet som parkeringsplass. Åttemetersplanet og Strandgateparken blir i dag delt av jernbanen, men det finnes flere gode underganger som knytter området til resten av byen. Urban byutvikling i sjøfronten med attraktive bolig-, nærings- og grøntområder kan gi Hamar et arkitektonisk løft og samtidig være med på å trekke folk tilbake til sentrum. Området rundt Åttemetersplanet har et stort potensiale og vil være et naturlig sted for etablering av nye kafeer, restauranter og annet kulturtilbud. Området kan bli Hamars svar på Nyhavn i København eller Aker brygge i Oslo.

Suger ut liv

Til tross for både satsing på sykkel og opprustning av gater og plasser, blir sentrumsområdene i «innlandshovedstaden» Hamar stadig mer tømt for mennesker. De bilbaserte kjøpesentrene i hver sin ende av byen må trolig ta sin del av skylden. Med utbygging av kjøpesentre i hver ende av byen, har gågata og sentrumsområdene i Hamar blitt stadig mer folketomme. Rundt kjøpesentrene kan man parkere gratis, i sentrum må man betale for å parkere, og man må bevege seg lengre til fots. Bra for folkehelsen og miljøet, men det kan virke som om Hamars befolkning helst oppholder seg der det finnes tilrettelagte parkeringsplasser.

Kjent teori fra den danske arkitekten Jan Gehl, jf. blant annet boka Cities for people fra 2010, sier noe hva som gjør byer gode og levende. Mindre plass til biler i byen gir mer plass til mennesker, og mer plass til mennesker, er lik mer mennesker i byen.

Det er kanskje forskjell på mentaliteten til Københavnere og Hamarsinger, for det kan virke som om Gehls teorier ikke stemmer helt overens med tankesettet til representanter for Hamars befolknings. 24. april 2013 intervjuet journalister fra lokalavisa Hamar Arbeiderblad (HA) bilister som parkerte på Åttemetersplanet, og den generelle holdningen fra bilistenes side var svært negativ til forslaget om å fjerne parkeringsplassen til fordel for byutvikling. Sitater som; «Det hadde vært veldig leit dersom parkeringsplassene forsvant. Jeg bor i Ottestad, så måtte jeg trolig ha brukt sykkelen oftere.» og «Dette er absolutt ingen god idé. Å fjerne trafikken fra bykjernen vil bare kvele sentrum enda mer. Vi kan ikke gjøre byen enda mindre tilgjengelig.» vitner kanskje om at Hamars befolkning ikke er modne for internasjonale byutviklingsprinsipper som prioriterer fotgjengeren og syklisten fremfor bilisten riktig enda.

Satser allerede på sykkel

Selv om bilbruken står sterkt på Hamar, er det iverksatt tiltak for å gjøre byen mer bærekraftig. På Hamar kommunes hjemmeside opplyses det om at «Hamar er Hedmarks sykkelby.» For å satse på sykkel har kommunen over 3 år (2010-2013) fått 12 millioner kroner ekstra av Hedmark fylkeskommune. Pengene har vært brukt, og brukes på tiltak som skal gjøre det bedre å være syklist i Hamar. Det har blitt satt i gang utbygging av sykkelveger, og det er bygget sykkelparkeringsplasser under tak. Det er laget sykkelkart og iverksatt informasjons- og holdningskampanjer for å løfte kommunens innbyggere opp på sykkelsetet. Sykkelby til tross, Københavnske tilstander er det ikke, men det er et steg i riktig retning.

Arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn har i samarbeid med fotograf Guro Dahl, skrevet praktboka Norske gater og plasser – våre viktige byrom gjennom 200 år (2012). Boka tar for seg viktige byrom i Norge gjennom de siste 200 årene. Fra Hamar trekker Butenschøn frem Torggata (gågata), Stortorget og Østre torg som gode og viktige rom for byen. Butenschøn skriver poetisk at «Hovedgatene i Hamar følger strandlinjen fra Mjøsa, som årringer i et skrånende landskapsamfi ned mot vannet.» Det Butenschøn unnværer å nevne er at den innerste årringen nærmest vannet i dag er et stort grått og livløst parkeringsareal. Et areal som fortjener transformasjon.

Endring er mulig

Torgene på Hamar har i gjennom de siste 200 årene vært viktige samlingsplasser både til hverdags, ved demonstrasjoner og ved feiringer. Før bilen fikk for stor dominans i bybildet pleide det å vrimle med mennesker ved torgene og i bykjernen. Situasjonen er noe annerledes i dag, men det er fullt mulig å snu utviklingen og trekke befolkningen til sentrum igjen.

Ved Stortorget bygges det nå et nytt påkostet flerbruks kulturhus, og torget gis en helt ny form utformet etter en omfattende medvirkningsprosess ledet av det spanske arkitektkontoret Ecosistema Urbano. Med nytt kulturhus i sentrum, et opprustet Stortorg og urban sjøfront ut mot Mjøsa ligger det meste til rette for at Hamar på ny kan bli en levende by for mennesker.

Selv om bilistene blir nødt til å ofre den mest sentrumsnære parkeringsplassen de har, er jeg overbevist om at transformasjon og utvikling på Åttemetersplanet er et viktig og nødvendig grep i utviklingen av en fremtidsrettet og bærekraftig innlandshovedstat.

Referanseliste:

Butenschøn, P. & Dahl, G. (2012) Norske gater og plasser – Våre viktige byrom gjennom 200 år. Oslo: Forlaget Press

Gehl, J. (2010) Cities for people. Washington, DC: Island Press

Bergheim, C.E. (2013) Dårlig forslag å fjerne parkeringsplassene. Tilgjengelig fra: http://h-a.no/Nyheter/Nyheter/tabid/72/articleView/true/moduleid/203349/Default.aspx#.UXtoIrX-Hit (Hentet: 27. april 2013)

Sykkelbyen Hamar (2013) Tilgjengelig fra: http://www.hamar.kommune.no/category5705.html (Hentet: 27. april 2013)