En stedsaktivist sin beretning om kampen mot utbyggere og markedskrefter, med fokus på Fjordbyen.

Mia Thun, studerer landskapsarkitektur på NMBU, nettredaktør.

Erling Okkenhaug er stedsaktivist på fulltid, med motstand mot uproporsjonerte utbyggersaker i distriktsnorge som hovedvirksomhet. Arbeidet som stedsaktivist strekker seg over 25 år, og han har i senere tid mottatt mye oppmerksomhet i dokumentaren Sørlandsrefseren. Her følges han av filmfolk i syv år, mens han forsøker å stoppe byggingen av et sett dominerende blokker i Risørs havnesenter. Dokumentaren viser hvordan ”folk flest” forholder seg med uvitenhet og avmakt til planprosesser. Både fordi de ikke ønsker å ta stilling til omgivelsenes utvikling, men også fordi prosessene ofte har en form og et språk som de fleste ikke evner å ta del i. Dette er tendenser som ser ut til å florere over hele landet.

Som stedsaktivist går han til verks med utradisjonelle metoder og mange vil nok påstå at han både plager og provoserer planprosesser som til vanlig ville pågått i fred og ro på kommunehuset. I tillegg til å erte på seg lokalpolitikere og utbyggere over hele landet har han også en lang historie med havnekanten i Oslo. På 90-tallet bidro han og aktivistgruppa Allgrønn til at planene om containerhavn ble skrinlagt til fordel for planene om Fjordbyen. Men utviklingen er ikke blitt som han hadde håpet og i dag er han en av mange som kjemper mot byggingen av det nye munchmuseet Lambda.

KOTE dro til tilholdsstedet hans i en kjeller ved Litteraturhuset for å snakke om Fjordbyen. Erling serverer te og starter med en liten kavalkade om Oslos strandkant.

- Apropos sjøsiden, så kan jeg helt ubeskjedent si at jeg med omtrent bare armene stoppa Oslo havnevesen på 90-tallet med deres planer for containerhavner i indre Oslo havnebasseng. Jeg kopla en rekke faggrupper og sammen gikk vi løs på hele havneplanen.

- Det er jeg stolt av. Men det har jo lite med saken å gjøre, med tanke på Bjørvika og byutvikling, for jeg er ikke veldig stolt av det de har gjort og det det har blitt. Egentlig er jeg litt skuffa i forhold til den store innsatsen vi la inn for å gi byen sjøsiden til folket. Det ble jo ikke sånn.

Hva håpet du det skulle bli?
- Jeg hadde aldri noen forestillinger om at jeg skulle ha kontroll på hva det kom til å bli, annet en at det i hvert fall ikke skulle bli containerhavn. Særlig med tanke på de avsløringene vi gjorde av planene som viste seg å være fullstendig basert på talljuks og fanteri. Havnevesenet dimensjonerte hele sitt behov uten at noen kikket de i kortene, men det gjorde jo vi. Fire-fem år skulle det ta før det vi oppdaget ble politikk, og politikerne turte å få motforestillinger til havnevesenet. Vårt grundige arbeide gjorde at de ikke kom unna.

- Det samme gjør vi i dag med Lambda, som jeg mener er en katastrofe for byen. Vi kikker utbyggerne i kortene og bringer det opp til overflaten. Pressen har ikke gjort noen selvstendig gransking av bakgrunnen til Lambda, på samme måte som i saken med Havnevesenet på 90-tallet.

Hvem har du med deg i disse aksjonene?
- Mange. Allgrønn er et løst definert nettverk, ingen organisasjon, ingen styremøter. Vi er bare folk som samles når noe gjelder. Etter hvert får jeg pressen med meg også, når de ser at tingene vi leverer har substans.

- I forhold til faget deres, arkitekturen, så har jeg skjønt at jeg ikke er viktig. Jeg har funnet ut at det er bedre å definere visjonen Allgrønn enn meg selv. Hele ideen er at det skal handle om allmennyttige tanker og ikke personlige meninger. Idealet for Allgrønn er å være et forum for humanøkologi. Jeg er opptatt av mennesker og samfunnsverdier, mer enn av arkitektur eller stedsutvikling.

Hvem er det du forsøker å påvirke, om det ikke er planleggere og arkitekter?
- Formålet når vi reiser rundt, jeg skal til Vågå neste uke, er å gi politikere og folk et språk som de kan bruke mot planleggerne, arkitektene og investorene. De har ikke språket, det er dilemmaet. Det er ingen som kan føre diskusjonen og derfor er det fritt fram for skurkene.

Oss mener du?
- Nei, ikke dere. Faktisk mener jeg at landskapsarkitektene burde hatt enormt mye mer de skulle ha sagt. Ideen om arkitektur som sammenheng er utrolig mye viktigere enn ideen om arkitektur som objekter, og jeg har følelsen av at dere jobber mye mer med sammenheng enn med objekter. Det er dere som kunne ha representert en bestillingen til samfunnet om å bygge bedre og mer harmoniske steder. Det får ikke arkitektene til, for de er alt for knytta opp til byggherre og enkeltobjektene.

Du er en av mange som ønsker å stoppe Lambda. Tror du det kan skje?
- Ja, hvis ikke hadde jeg ikke orket å stå på så hardt som jeg gjør. Men det er nå det må skje, i løpet av våren, om ikke er det for sent. Det som er helt spesielt med denne diskusjonen er synspunktene om at arkitekturen er dårlig, med den knekken og det. Diskusjonen om arkitektur blir fort bare synsing. Slik som Barcode, som jo kan være en interessant diskusjon om design. Men skal man diskutere Barcode som et sted å være for mennesker, eller som et designobjekt? Sett på avstand synes noen Barcode et sprekt tilskudd til byen, et bilde på en ny tid. Men når du går nedi der er det jo et helvete. Arrogant, utbyggerstyrt og kapitalisme på sitt verste. Det er ikke byutvikling, det er det jeg kaller byavvikling.

Hvordan kan byggingen av Lambda stoppes?
- Jeg har ikke vært aktivist i Lambda-saken før det siste halvåret. Men jeg har observert at det er mange kloke mennesker som har svært solide og faglige innvendinger og jeg har lurt på hvorfor disse grunnleggende argumentene ikke har noen virkning. Jeg har tatt på meg å samordne hele informasjonsmengden. Jeg har lagt ut alle avisartikler, rett og slett lagd en database for hele samtalen. Jeg forsøker å finne ut hvordan man kan kommunisere hva dette virkelig handler om, for det dreier seg jo virkelig ikke om denne knekken, det er en samtale om økonomi, byggeteknikk, egnethet og en nærmest svindelaktig prosess.

Hva mener du med svindelaktig prosess?
- Dette er jo styrt av havnevesenet som er tomteier. De har skjedd via noen omveier og ikke vært gjenstand for skikkelig politisk behandling. Dette er dokumentert. Kombinasjonen av at det koster mye mer enn man drømmer om, er dysfunksjonelt som museum, i tillegg til at det har vært en tvilsom prosess er ganske hardtslående argumenter. Men dette nevnes jo ikke i avisen. Aftenposten skriver bare at vi ikke kan stoppe utviklingen og møter ikke argumentene. Samtidig som det står en halvside om de tvilsomme tallene i samme avis. Man trenger ikke være konspirasjonsteoretiker for å se at her er det er ugler i mosen.

Debatten om Lambda foregår først og fremst mellom fagfolk, og er kanskje vanskelig å gripe for mange? Hvordan kunne man inkludert flere i debatten?
- Argumenter som ”vi må jo hedre Edvard Munch” og politikere med spente brystkasser som forteller at dette skal bli en av verdens flotteste, kulturhistoriske strandkant er vanskelig argumenter å motsi. Jeg jobber med en systematisering av argumentene mot bygging, der jeg forsøker å samle de viktigste på en nettside. Det kan gjøre det lettere for både journalister og andre å sette seg inn i saken.

Hva er det som driver deg til å gjøre det arbeidet du gjør?
- Det er ikke økonomi som er drivkraften min, da hadde jeg gjort noe helt annet.
Jeg har drevet reklamebyrå og vært riking for 25 år siden. Jeg jobbet med Vaterlandutbyggingen og Galleri Oslo, det er jeg som står bak navnet til og med. Det var det som satte meg på tråden til å skyte inn i prosesser.

Fordi du fikk dårlig samvittighet?
- Nei, det er jo så mye galt, det hjelper ikke å gå rundt å ha dårlig samvittighet. For meg som person handler det mest om vissheten om at utviklingen er feil. Det provoserer meg grenseløst og det er det som driver meg. Det er jo så mye dårlig arkitektur, det er ikke der problemet ligger, det ligger i væremåten til makta.

- Jeg er 65 år og begynner å bli sliten, i tillegg til å ha en usikker økonomi, det er tøft å drive på sånn. Men jeg fortsetter, for det er et valg jeg har gjort.

Du møter mye kritikk, hva er lyspunktene?
- Kritikk jeg ikke mener er berettiget biter ikke på meg. Den slags kan jeg tåle. Det som koster er irritasjonen over hvordan verden er, det går jeg rundt og er bekymra og lei meg for.

Fremfor å bli en havn, skulle Fjordbyen bli et byutviklingsprosjekt med rom for alle. Hvorfor har man ikke klart det?
- Det er jo veldig komplekst, men det handler jo om at ingen passer på hvilken vei utviklingen har tatt. Arkitektene sier seg fornøyde med det formmessige resultatet, utbygger ønsker høyest mulig profitt og politikerne er ute etter å vise til resultater samtidig som de mangler kunnskap. Befolkningen har ikke språk til å delta i diskusjonen, og det hele er for komplekst til at vi orker å bry oss, og media er som oftest medspillere med utbyggerne. Så hvem står igjen da, hvem sørger for samfunnets forutsetninger? Det er ingen. Og slik er forholdene i resten av Norge også, det er ingen som passer på. Lærer dere noe om hvem som styrer planprosesser på Ås?

Ikke noe særlig, akkurat nå i tredje studier, sitter man med en følelse av at man har mye makt selv. Men vi ser jo mange eksempler på hvor mange begrensninger tegninger møter i det virkelige liv. Først og fremst økonomiske. Tilbake til Fjordbyen, så er jo for eksempel Sørenga ansett som et svært vellykket prosjekt blant mange i bransjen, men også her var mye bestemt på forhånd og arkitektene har lite spillerom til å definere det endelige landskapet.

- Ja, fikk ikke Sørenga til og med en pris? Vi har dyktige aktører i debatten som Peter Butenschøn, Erling Dokk Holm, miljøet på Ås og alle arkitektutdanningene, også ser det ut som det gjør i Norge, hvordan er det mulig? Jeg observerer jo ikke gode konsekvenser av fagpraten. Til tross for milliarder av kroner på utdanninger, fagmiljøer og forskning bygges det stadig nye steder som strider mot idealene om fellesskap og samfunnsmessige verdier. Noen vil påstå at Bjørvika er en suksess, men ikke etter de verdiene jeg etterspør.

Hvem er det som syns Fjordbyen er vellykket, slik det forholder seg i dag, og hva er man forbøyd med?
- Det viktigste motspørsmålet er hvordan det kunne vært. Det vil alltid være noen som syns de har fått til noe. Også om Lambda står der en gang i fremtiden. Folk er ekstremt flinke til å ta til takke med det som blir. Når prestisjen til Sørenga handler om å bo ved sjøen, og ikke de gode kvalitetene man kunne fått på et slikt sted, så holder det for mange.