Preben Christian Holst, studerer arkitektur ved BAS, skribent for nettredaksjonen.

Like sør-vest for Bergen sentrum ligger et stort, travelt havneområde med fargerike containere omsluttet av høye gjerder, advarselsskilt og sikkerhetskameraer som saumfarer landskapet for uvedkommende gjester. Havnevirksomheten som har definert Bergen gjennom århundrer har idag blitt kvelende, både for luftkvaliteten og for det pressede eiendomsmarkedet. Byen forventer en kraftig befolkningsvekst de kommende tiårene og omformingen av sentrumsnære havneområder står høyt på agendaen.

Det travle havneområdet, som på folkemunne blir omtalt som Dokken, er en viktig del av kommunens langsiktige ambisjoner om fortetting og befolkningsøkning i sentrum. Tomten, som har blitt beskrevet som Bergens svar på Bjørvika, har allerede vært og kommer til å bli, meget sentral i byutviklingsdebatten i Bergen. Havneområdet måler omtrent 250 dekar og ligger kun få minutters gange fra Torgallmenningen. Gods-og logistikkrelatert aktivitet dominerer området, men ikke alle leietagerne er avhengige av sjøen og noen bedriver kun godsomlasting mellom trailere. Havneområdet er i dag kun mulig å observere fra utsiden av det høye svartmalte metallgjerde som danner en veldig tydelig grense mellom tilgjengelig og utilgjengelig rom. Et folketomt fortau klynger seg langs en trafikkert vei dominert av fullastede trailere og varebiler fra havneområdet. Den våte asfalten er omsluttet av en kald, fuktig skygge fra den frodige høyden ovenfor. Trauste boligblokker, misfarget gjennom tiår av bileksos, ligger klemt inne mellom veien og høyden. Store vindusløse lagerbygg danner en mur mot sjøsiden og blokkerer sikten mot Damsgård og Laksevåg på den andre siden av fjorden. Innenfor gjerde danner hvite oppmerkinger på den grå asfalten et komplekst hierarkisk system for varer, paller og trucker. Stabler av containere danner bygningslignende former i silhuett mot de grønne åsene og de regntunge grå skyene.

En eventuell byggestart for Dokken fortsatt flere år frem i tid, og det er en klar årsak til at prosessen har vært preget av hard debatt i flere tiår. Spørsmålet om hvor man skal relokalisere godshavnen er fremdeles uløst. Etableringen av en ny havn vil måtte finansieres av kommunen og vil bli svært kostbart. Motstandere til utvikling av Dokken argumenterer for å beholde en viss mengde av sjøveis transport for å bidra til å beholde byens identitet som havneby. Motstandere peker også på at det går an å utvikle mer enn nok boliger om man klarer å utnytte arealet i sentrum på en mer effektiv måte. Dette antar at man klarer å skape et velfungerende, produktivt samarbeid mellom det offentlige og

private, erfaringene så langt tyder på at dette kan være lettere sagt enn gjort. Dokken er ikke den eneste sjønære tomten i Bergen som er aktuell, da det finnes en rekke ulike områder langs sjøfronten hvor man er i gang med å diskutere fremtidig utvikling. Asplan Viak, i samarbeid med MAD arkitekter, vant i 2015 en begrenset arkitektkonkurranse, arrangert av Bergen og Omland Havnevesen, for å belyse muligheter og potensialer for utvikling av Skoltegrunnskaien, Tollbodkaiene og Møhlenpriskaien i Bergen. Det samme teamet har også offentliggjort et forslag for Dokken.

Utspredning av sentrum
I Bergen sentrum bor det omtrent 20 000 mennesker, et antall som har holdt seg relativt stabilt i lengre tid. Dette er relativt få, til sammenligning bor det omlag tre ganger fler bare i bydelen Grünerløkka i Oslo. Befolkningstallene i Bergen vokser kraftig, men økningen foregår hovedsakelig i mindre bydelene som omkranser sentrum eller i spredt boligbebyggelse. En slik utvikling er lite bærekraftig og bidrar til økt bilkjøring som er blant hovedårsakene for den dårlige luftkvaliteten på vinterstid. Prognoser fra SSB viser at Bergen vil oppleve en økning på over 70 000 innbyggere de neste 25 årene med middels vekst. Slik tendensen er i dag vil de omkringliggende bydelene ta imot mesteparten av denne befolkningsveksten og muligheten til å skape et enda mer levende og pulserende bysentrum vil måtte vente på seg. Byrådet i Bergen har ambisjoner om at byen frem til 2030 skal bli tettere og mer kompakt. Dette er tenkt løst ved å bygge flere boliger i sentrum med nærhet til varer og tjenester. Det offentlige har lagt frem flere planer for hvordan Bergen kan nå denne målsettningen. Bergen Næringsråd har gjennom prosjektet "10 på 10" gått gjennom allerede igangsatte byggeplaner, i tillegg til et anslag på hva som er realistisk å få oppført de nærmeste årene. Rapporten hevder at 10.000 boliger kan skapes i sentrum i løpet av en tiårs periode. Dokken er utelatt fra dette regnestykket ettersom det vil ta langt mer enn ti år før en eventuell byggeprosess kan begynne.

Sjøen, landskapet og århundrene som internasjonal sjøfartsby som har formet byen Bergen og bystrukturen bærer fortsatt preg av dette. Her har europeisk bykultur møtt vestlandsk landskap og utviklet en kompakt bykjerne med høyt verdsatte byrom. Stedsopplevelsen i allmenningene rundt havnen har gitt bergenserne en felles identitet som har blitt bevart gjennom århundrer. Dokken eksisterer som en kontrast til den pittoreske trehusbebyggelsen og allmenningene man ellers forbinder med Bergen. Utfyllinger og praktiske nyttebygg for sjøfartsindustrien har gitt området et moderne og anonymt industripreg og egner seg derfor godt til transformasjon.

Store visjoner
Planene om byutvikling av Dokken har eksistert i flere tiår. I desember annonserte eiendomsutviklere i samarbeid med MAD Arkitekter og Asplan Viak en mulighetsstudie som tilførte enda en ny vinkling. I januar inviterte Bergen Arkitektforening og Bergen BOBY til en presentasjon av flere mulighetsstudier om utviklingen av havneområdene på Litteraturhuset i Bergen. Engasjementet blant arkitektmiljøet i Bergen er stort og en fullsatt sal fikk et nærmere innblikk i forslagene til arkitektkontorene Urban Rabbe, Fortunen, 3RW og MAD/Asplan Viak. Forslagene representerer et stort spenn, fra nøktern kvartalbebyggelse, til omfattende utfyllinger og prangende signalbygg. Alle forslagene ser langt frem i tid og understreker viktigheten av å tilknytte Dokken til resten av sentrum gjennom etableringen av sykkelstier, gågater og bybanetrasé. Illustrasjonene vitner om en felles visjon om å skape en kontinuerlig, offentlig tilgjengelig kystlinje fra Laksevåg til Skutevik. Et viktig punkt om man lykkes med planene om å relokalisere havnen for å skape rom for mennesker blir å utforme soner langs sjøen som oppleves som inviterende. Det finnes mange eksempler på boligutvikling langs sjøen hvor de halvoffentlige uteområdene mistolkes som private og skaper grobunn for konflikter og ekskludering. Setter man som mål å utarbeide en bystruktur med stor variasjon innen boligtypoligier og program vil man kunne klare å skape et motstandsdyktig nabolag som kan få tid til å etablere seg og skape sin egen identitet over tid. Forhåpentligvis vil forslagene og engasjementet være med på å skape en fruktbar byutviklingsdebatt rundt Bergens kystlinje og sjønære byområder som utvikler seg til realiserte prosjekter.

Ser til Bjørvika
Utviklingen av Dokken har i flere diskusjoner blitt sammenlignet med utviklingen av Bjørvika i Oslo. Sett i forhold til både størrelse og innvirkning på byen er dette en naturlig parallell å trekke. Det finnes mange lærdommer man kan ta med seg fra prosessen med utviklingen av Bjørvika og dialogen mellom statlige, kommunale og private aktører. Det vil være mindre heldig om man forsøker å konkurrere med Bjørvika i skala eller overdådighet. Noen aktører har kanskje i overkant entusiastisk uttalt at de ønsker å sette Dokken på kartet gjennom signalbygg og eksklusive nabolag langs sjøen etter kopi av Bjørvika eller Tjuvholmen. Det er diskutabelt hvor godt dette vil passe inn i konteksten av små hvitmalte trehus og bratte brostenlagte smau som definerer nabolagene i umiddelbar nærhet til Dokken. I transformasjonsområder kan originale nybygg med ekstraordinære arkitektoniske kvaliteter være et strategisk grep i omformingsprosessen. Operaen i Bjørvika er et vellykket norsk eksempel og viser hvordan et offentlig bygg kan etablere en positiv forventning om fremtiden til et nedslitt havneområde. Som et gnistrende hvitt høyfjellslandskap har bygget introdusert et byrom som er åpent for alle og som skaper en tydelig tilknytning til fjorden. Flere mulighetsstudier for Dokken har også benyttet seg av lignende grep, å skape en katalysator for området gjennom et offentlig bygg. Et viktig element for å sikre sjøkontakten fra området bakenfor Barcode har vært etableringen av allmenninger som skaper visuell tilknytning til fjorden. Den viktigste er Stasjonsallmenningen som krysser jernbanen i en opphengt gangbro. I forhold til ambisjonene har allmenningen blitt et relativt fattig og livløst tilskudd, langt unna det som i Bergen oppfattes som en urban allmenning. Å sikre gode, offentlige byrom langs sjøen som speiler bystrukturen i resten av Bergen vil være viktig for å integrere Dokken inn i resten av byen.

Bergen forventer en kraftig befolkningsvekst de nærmeste tiårene og kommunen ønsker at sentrumsområdene skal være et attraktivt og rimelig sted å bo for en variert befolkning. For at nok boliger skal bli oppført behøver kommunen å benytte seg av industriområder langs kysten. Flere arkitektkonkurranser har allerede vært utlyst og debattert, men så langt har lite blitt gjennomført. En gjennomgående debatt er hvor man skal relokalisere industrien som benytter seg av arealene i dag og hva dette eventuelt vil gjøre med oppfattelsen av Bergen som en havneby. Utviklingen av Dokken eksemplifiserer byutviklingsdebatten som har preget Bergen i flere tiår. Den store tomten tomten har av flere blitt klassifisert som Bergens Bjørvika, noe som har ledet til veldig store ambisjoner hos enkelte. Bergen er nødt til å se helheten av alle de sjønære tomtene som de ønsker å utvikle de nærmeste årene. Dette vil skape variasjon, karakter og kvaliteter langs sjøen samt tilgjengeliggjøre kysten til et offentlig gode som kan nytes av alle.