Look at this shit.

Christian Lycke, studerer landskapsarkitektur på NMBU, medlem av nettredaksjonen

En rask (og lite nøytral) innføring i Fjordbyen.

Fjordbyen i Oslo er en diger ny satsning i vannkanten fra Frognerkilen til Kongshavn (mer enn 9 km langt). Her skal det bygges museer, bibliotek, promenade, kontorer og boliger. "Kult, jeg digger kulturtilbud" er det noen som tenker - "bra, jeg liker økonomisk vekst" sier andre raringer som virkelig burde revurdere interessefeltene sine (men det finnes mange av dem, så hva vet jeg!). Barcode-bygningene har på mystisk hvis sneket seg inn i hjertet til en del mennesker, og bilder av byggene med glødende ruter i solnedgangen har blitt en klisjé, i det minste som coverbilde på facebook.

Innen profesjonene relatert til arkitektur og planlegging er det vanskelig å se annet enn skepsis og misnøye hos den (uttalte) majoriteten. På 60-tallet ville man rive Parkveien for å lage 16-felts motorvei gjennom byen. På 90-tallet ville Oslo Havnevesen (nå Oslo Havn KF, som eier 100% av HAV Eiendom - som igjen eier brorparten av Bjørvikaområdet) gjøre en betydelig del av eiendommene i deres besittelse til containerhavn. Bispelokket som pleide å pryde Dronning Eufemias gate var jo også en supergod idé. Det går alltid bra når det bygges raskt, stort og uten gode, gjennomtenkte planer i Oslo. Se hvor fint Plaza, Postgirobygget, Lambertseter, Groruddalen, Oslo S, Sørenga, og egentlig all moderne næringsblokk- og leilighetsprosjekter i byen er. Dritfint!

Om Lambda (det planlagte Munch-museet i Bjørvika) skriver Espen Ophaug og Odd Einar Dørum i Aftenposten[1] at skipet har seilt, "nå må alle forsøk på omkamp skrinlegges." De er veldig smarte, skjønner du. Fordi Lambda møter faktisk nok motstand til at det kan bli stoppet. Og da svarer de veldig kult med, "nei, det kan ikke bli stoppet, alt er knall - ikke prøv å stoppe det. Seriøst. Gi dere."

Det som er bra med Fjordbyprosjektet:

Promenaden. En godt planlagt havnepromenade hadde vært flott. Området er i OHs besittelse, og store deler av det skulle som sagt bli kontainerhavn på nittitallet før prosjektet ble stoppet av aktivister. Og godt var det, fordi businesskonseptet containerhavn har gått til helvete siden. Det er veldig mange storbyer som har drevet storstilt "harbourfront redevelopment" i senere år. Noen ganger går det bra, for det meste gjør det ikke det. Byplanleggingsprosjekter der næringsinteresser og det private får styre fører som regel til døde, kjedelige byrom.

Men, promenader er fine. Folk liker dem, og det åpner opp byen mot fjorden. Det offentlige sjøbadet på Sørenga er en suksess, selv om byggene bak ikke er det. Aker Brygge faller mellom to stoler, plasseringen gjør området attraktivt, selv om den domineres av en uchill blanding av kjeder og high-end-butikker. Å være i nærheten av vannet er ekstremt verdifullt for en by, det er veldig forlokkende, spesielt for de som vil tjene penger på det. Men disse rommene bør være varierte og tilgjengelige for byens innbyggere, ikke som en boltreplass for hotell, kontor og turisme.

Det vil bli stående en del ledig plass ved vannet. Deler av dette kan med fordel utvikles, hvis man gjør det på en smart måte. Noen steder bør man vurdere å ta i bruk bygningsmassene som allerede er på plass og heller pimpe dem litt fint, det liker til og med øvre middelklasse. Se heller til Sentralen enn Singapore i slike tilfeller.

Hvorfor Fjordbyprosjektet er ganske dritt:

Muren ved vannet. Det som allerede er bygget, det som bygges og som er i planene er store vegger som stenger Oslo inne, eller ute fra fjorden - om du vil. Utviklingen som skjer her er lett å finne paralleller til utenfor Norge. Egentlig så har vi slengt oss på en bølge etter alle andre, når det ikke er kult lenger. Typisk!:

"Fjordby-konseptet er del av et globalt fenomen, transformasjonen av havnefronten til nye bydeler. De gamle havne- og industrivirksomhetene langs sjøen erstattes av ny høyintensiv virksomhet. Det er sterke kommersielle krefter som styrer denne utviklingen. De to beste investeringsformålene i dag er boliger og kontorvirksomhet, som gir mest avkastning hvis områdene kan ”domestiseres,” dvs. få en privat og avskjermet karakter. Nærhet til byen og alt den kan tilby, samtidig som man ikke får byens ulemper får tett innpå seg, er det ideelle (...)Det ideelle for beboere og næringsdrivende er at området deres kan få form av en oase i en omkringliggende storby. De forklarer oasen med det moderne levesetts behov for hurtig oppkobling og avkobling til storbyen. En vekselvirkning hvor oasen får en parasittfunksjon i forhold til storbyen. Den tar av byens goder, men gir ikke tilsvarende tilbake. Markedskreftenes dragning mot å bygge oaser i byen er en av Fjordbyens store utfordringer, og en motkraft til de aktive byrom og en urban byutvikling."[2]

Retorikken er bøffa fra "fienden". Oslo Havn og deres datterselskaper er overhodet ikke opptatt av bærekraftighet, mangfold og kultur, slik alle involverte parter maser om. Det de planlegger er et angrep på alle disse tingene.

Mangfold - joa, hvis mangfold er kontorlokaler og høyhus av glass og metall, pluss noen leiligheter ingen vanlige mennesker (det inkluderer middelklassen) kan ha råd til.

Kultur - monokultur i så fall *fingersnaps*. Hva slags kultur fremmer man ved å flytte alt til ett lite område for å lokke turister - som tydeligvis ikke liker å oppdage byer på egenhånd ifølge brainiacsene som planlegger dette - og næringsinteresser som leter etter attraktive beliggenheter. Det minner om hvordan Thon fikk ta plassen til Kulturhuset på Youngstorget for å bygge hotell - fordi det ville fremme kulturtilbudet i området. :(

Bærekraftighet - kanskje vi ikke trenger glitrende, dyre, digre museer i en by med ca. 600 000 innbyggere. Det gikk ikke så bra da Valencia strødde rundt seg med signalbygg, og det er det mye å lære av[3].

Tomme bygg i byen. Vi har allerede kulturinstitusjoner. De ligger rundt omkring i byen, slik at bydelene de er plassert i får besøkende og folk får sett litt mer av Oslo. Emil Flatø har skrevet om disse historiske praktbyggene i Morgenbladet[4], og det er fortsatt ikke planlagt hva som kommer til å skje med dem når de blir stående tomme. Det er viktig å minske materialbruket vårt og utnytte ressursene vi allerede har klare. Jeg mistenker at høyhusene i Bjørvika vil lide samme skjebne som Phillipsbygget på Majorstua ved årtusenskiftet. De får stå der noen tiår til de er unektelig og universelt ansett som stygge og i dårlig forfatning. Så blir de revet for å gjøre plass til en enda større bygning i lik stil på samme plass. Det er virkelig ikke kontormangel i byen, til og med Statoil prøver å fremleie kontorer i det nye signalbygget sitt[5].

Dette utdraget om Tjuvholmen fra teksten til Halvor Weider Ellefsen i Arkitektur N oppsummerer kynismen involvert bedre enn det jeg får til:

"I lys av dette perspektivet er det nyttig å se på hvordan kulturprogrammer brukes instrumentelt i byutviklingen generelt og på Tjuvholmen spesielt: Astrup Fearnley Museet har vært et politisk og økonomisk verktøy som har blitt anvendt på forskjellige måter på ulike stadier av prosessen. I utgangspunktet var tilretteleggingen for et kunstgalleri viktig for å vinne konkurransen, ifølge kommunikasjonsrådgiver Ole Christian Apeland. Som en del av Tjuvholmens merkevarebyggingsstrategi har prosjektet vært sentralt for å skape forventing, og dermed øke prosjektets potensielle salgsverdi. Siden har galleriprogrammet blitt et utviklerverktøy for eiergruppas utviklings- og administrasjonsorgan Tjuvholmen KS. I dag er Astrup Fearnley Museet flaggskipet i en flåte av delvis subsidierte gallerier og utstillingsrom på Tjuvholmen. Ifølge Gunnar Bøyum i Tjuvholmen KS er ideen om et “art cluster” kompatibel med den urbane opplevelsen man ønsker å formidle i området. En slik ”vernissage-urbanisme” kan trekke de riktige menneskene til Tjuvholmen på de riktige tidspunktene, og gi boligene mer ”edge” enn kvadratmeterprisene i seg selv bidrar med. Gallerisubsidiene kan vise seg å være en klok investering fra utviklers side: Når flerfunksjon er blitt en forutsetning for å drive byutvikling og et kjennetegn på det urbane, er møtet mellom Astrup Fearnleys glossy samling av global superkunst og smågallerienes lette forakt for den samme kunsten verdt penga det koster. Dette er syntetisk funksjonsmiks på sitt mest glamorøse, og et profesjonalisert, markedskalibrert svar på drømmen om byen slik den først ble formulert på Aker Brygge en gang på 80-tallet. Fremover vil programmer knyttet til kultur og rekreasjon i økende grad være produkter av privat initiativ mer enn offentlige tiltak. Arkitekturen vil oftere artikuleres gjennom strategiske programmatriser enn rene areal- og funksjonskrav."[6]

Udynamisk og stygg. Sorry, dette blir enda mer subjektivt enn resten av denne artikkelen, men herranjestas så jævlig dølle alle planene er. Og det som allerede er bygget er jo heller ikke spesielt tillitsvekkende.

Det tjener bare en brøkdel av samfunnet. Mange[7] er enige om at Fjordbyen vil bli enda et eksempel på at kommersielle interesser etterkommes på bekostning av interessene til byens folk. Resultatet vil være enda et dødt byrom lik de i finanssentrene i nesten alle store byer. Leieprisene vil være for høye til å ha åpen og rettferdig konkurranse om å få drive butikk o.l., og dermed blir mangfoldet i området drastisk redusert. Likevel, det er høyst sannsynlig at lyssky aktiviteter som prostitusjon og omsetning av sterke droger vil ta sted i disse rolige områdene på kveldstid, og sånn sett blir jo kulturen litt beriket. Det er et krav til utbyggerne om at 20% av boligene skal være til lavtlønnete mennesker - "men tomtene er for dyre. Her har ikke bystyret satt makt bak kravet."[8]

De bygger på dårlig grunn. Havnen er leiremasse. Leire er knot å bygge på, det vet utbyggerne. Det har gjort noe med, også. Barcode er pæla ned i grunnfjellet og står stødig. Fett det lizm, men bakken rundt disse byggene lever sitt eget liv og prøver å komme seg bort fra de kleine skurene (er det flere som syns de ser ut som kontorbygg fra Texas anno 1998?). Det er bare å ta turen til operaen og se det med egne øyne, plassen rundt synker fordi leira komprimeres.[9]

Det finnes mye annet å pirke på (blant annet at budsjettene er urealistiske), og det bør pirkes hardt fremover av fagfolk og engasjerte innbyggere. Fordi Fjordbyen er no' ræl, og nylig har planene vist seg å være skjørere enn man kanskje antok. Derfor er det viktig at så mange som mulig maser og lager bråk, fordi Fjordbyer liker seg best i mørket og stillheten.

Kilder

[1] http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Lambda-er-den-beste-losningen--Espen-Ophaug_-Odd-Einar-Dorum-8369106.html

[2]http://www.norskform.no/Global/Testing/Publikasjoner/Voices_about_the_Fjord_City_webreduced.pdf)

[3] https://en.wikipedia.org/wiki/Palau_de_les_Arts_Reina_Sofia

[4] https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/01/har-praktbygg-mangler-planer.

[5] https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/01/ruiner-fra-en-overmodig-tid

[6] http://we1ark.com/2013/04/30/tjuvholmen-icon-complex-signalbyens-signalbygg/

[7]http://www.dagbladet.no/2014/08/19/kultur/meninger/fjordbyen/jan_carlsen/debatt/34865227/

http://we1ark.com/2013/04/30/tjuvholmen-icon-complex-signalbyens-signalbygg/

http://www.osloby.no/nyheter/Fjordbyen--et-glossy-prospekt-7592879.html

http://morgenbladet.no/debatt/2015/dum_byutvikling

https://miljofokus.wordpress.com/tag/fjordbyen/

http://forskning.no/arkitektur-turisme-samfunn-naeringsliv/2014/12/vi-er-i-ferd-med-skape-et-oslo-turistene

[8] http://forskning.no/arkitektur-turisme-samfunn-naeringsliv/2014/12/vi-er-i-ferd-med-skape-et-oslo-turistene

[9] http://www.tu.no/artikler/bjorvika-synker/231007

https://no.wikipedia.org/wiki/Fjordbyen