Foto: Caroline Lytskjold
Oslos første sykkelcafe åpnet på St. Hanshaugen lørdag 6. juni. Kote var med på åpningen av cafeen som i tillegg til å være et serveringssted, driver med mye spennende innenfor sykkelverden. Vi har snakket med Alexander Kloster-Jensen, en av grunnleggerne av Rouleur sykkelcafé og Oslo Sykkelkompani.
Hva betyr Rouleur, og hvem er dere?
Rouleur er fransk og betyr enkelt og greit "en som ruller". Uttales "roløør". I sykkelksporten er det en syklist som er en god all-rounder. Café Rouleur Oslo er en blanding av folk med felles interesse for sykling, kunst, design, mat og drikke. Bak står folk fra Oslo Sykkelkompani, Dronebrygg, Fuglen, Perla, Trasé, Markolo Bikes og Rapha Cycling Club NYC.
Hvordan ble dere til, og har det vært en lang prosess?
Da jeg startet Oslo Sykkelkompani i 2012 og var tanken at OSK skulle være en sykkelkafé hvor servering, det sosiale og sykkelkultur skulle være det bærende element. OSK knytter sykkelen og Oslo som by sammen på en visuell måte bla ved å bruke fargene fra de gamle bygårdene som byantikvaren har registrert som alle har fått navne etter hver sin bydel - bydelspatriotisme og Oslohistorie. Tre år tok det å finne de riktige folkene og ikke minst de riktige lokalene. Jeg har lenge hatt lyst til å ta tak i i krysset Ullevålsveien/ Waldemar Thranesgate, hjertet av haugen. Mye av virksomheten har vært utdatert og første etasjen har vært preget av lukkede fasader. Da Comix bestemte seg for å flytte ut og selge, så vi en mulighet for å kunne bidra med en mer publikumsvennlig virksomhet som samtidig kunne dekke et behov og gi noe nytt til området. Krysset er et av de mest trafikerte sykkelkryssene i Oslo og ikke minst et populært møtested for tur- og landeveissyklister før og etter turen.
Hvordan ble dere inspirert til å satse på sykkeltema?
Oslo er i forandring når det gjelder hvordan vi tenker på transport i byen. Vekten har tippet og det er nå en voksende interesse for sykkel i alle former både som hverdagstransport og som rekreasjon. Jeg har selv ikke sertifikat og kjører derfor ikke bil. For meg har sykkelen vært transportmiddel #1 i byen. Inspirert av steder som Look Mum No Hands, Lock 7 og Rapha CC i London og Standert i Berlin, ville jeg dra igang noe lingnende her i Oslo. Det føltes som det var på tide.
Hva kan Café Rouleur Oslo tilby som er annerledes enn andre cafeer?
Vi er et serveringssted, en café & bar med verksted & butikk, som tar spesielt hensyn til syklister og dekker flere behov hos syklisten. Her er det en selvfølge å kunne ta med sykkeln inn, vi har et verksted med dyktige folk som både kan nye og gamle sykler. Marko er spesialist på vintage sykler og du kan leie deg inn og bygge selv eller sammen med oss. Dette er et sted hvor sykkelfolket skal føle seg velkommen og bli sett.
Vi tilbyr mat og drikke med spesiell tanke på syklisten. Sammen med Dronebrygg (bryggeri på Kunsternes Hus) lager vi egen sykkeløl med lavere alkoholprosent (velodrone), Radler (tysk for "syklist", en blanding av øl og limonade/sitronbrus), Panaché (fransk for blanding av øl og sider/brus eller hva som helst annet) etc. Vi kommer også til å lage egne naturlige sportsdrikker og barer etc.
Når verkstedet stenger kl. 18.00 forandrer stedet seg til å bli en bar med lunere og litt annen atmosfære. Da blir det øl, cocktails og annen kvalitetsdrikke.
Vi kommer til å ha flere typer arrangementer, filmer og foredrag og selvfølgelig vise de store løpene som Tour de France, Paris - Roubaix osv. Og du skal nok se at det dukker opp en visning eller to av Jørgen Leth sine klassiske dokumentarer fra 70-tallet, "En søndag i helevete" om Paris-Roubaix og "Stjernene og Vannbærerne" fra Giro d'italia.
De finnes forøvrig flere sykkelkaféer i Norge. Pedalen i Halden har eksistert i noen år allerede og På hjuul åpnet i april i Grimstad så vi er på ingen måte først ute.
Dere starter opp café mens den er under oppussing, tror dere dette vil skape ekstra engasjement rundt cafeen og dens konsept?
Vi ble ganske så forsinket i overtaglesen av lokalene som vi var i dialog med allered i fjor høst. Målet var å ha alt klart til mai, men uforutsette hendelser gjorde at alt ble forskjøvet 4 måneder. Vi bestemte oss likevel for å åpne dørene og invitere folk inn isteden for å dekke til vinduene med trist gråpapir i lang tid. Folk synes det er veldig artig å kunne komme inn å se lokalene i deres røffe prakt. Det å kunne møte folk og fortelle om visjonene er en nyttig erfaring ikke minst at alle kan komme med innspill til hva man kan gjøre. Det er også en flott måte å komme i kontakt med folk som har lyst å jobbe med oss og vi har allerede flere samarbeidsprosjekter på gang.
Hvordan er reaksjonene på konseptet deres?
Folk har virkelig trykket oss til sine hjerter, og det virker som om det har vært noe som har vært savnet i lang tid. Vi gleder oss stort til å sette igang med alle planene vi har.
Hvordan ønsker dere å bidra til å øke bruken av sykkel i byen?
Vi bidrar til å vise frem mangfoldet og andre sider ved sykling enn det vi hittil er vant med i Oslo og Norge. Kulturen og historien rundt sykkel er ikke noe man finner i den gjengse sykkelbutikk i Norge. Dette løfter vi frem i tillegg til å lage en hyggelig møteplass.
Sykkel er jo veldig praktisk, men også et estetisk vakkert og fengende objekt i all sin enkelhet. Samtidig er det en dualistisk mekanisk gjenstand som er helt avhengig av prinsippet om sentrifugalkraft. Den fungerer bare når den er i fart. Vintage sykler blir nesten fetisert av mange, og minimalistiske enkle sykler blir sett på som designobjekter. Alt dette rundt selve grunnidéen om selvbærende transport bidrar til å øke interessen rundt sykkel. Vi arrangerer i tillegg både kurs og turer, lavterskel og mer hign-end turer i inn- og utland. Jeg jobber også med andre prosjekter som er direkte knyttet til Oslo som sykkelby og har gjort bla. oppdrag for Sykkelprosjektet og Oslo Kommune. Sammen med Andreas Nypan fra Landskapsfabrikken og Sarah Winge Sørensen fra Oslovelo deltok vi og var en av vinnerene i den internasjonale idékonkuransen Get a bike - break free! i regi av Fututre built.
Dere samarbeider tett med andre aktører innenfor sykkel i Oslo, er dere en del av en ny generasjon sykkelentusiaster?
Det siste året har det dukket opp flere nye varianter av det tradisjonelle sykkelverkstedet. Oslovelo, Dapper, SKO (Sykelkjøkkenet Oslo). Sykkelen føyer seg klart inn i en miljøbevisst bølge blant de unge, men også på grunn av at det er praktisk. Bilen mister status og må vike for annen type transport i sentrum.
Kan Oslo bli en sykkelby?
Oslo er en spennede by å bo i om dagen. Mye på grunn av at den skal bli mye den aldri har vært. En fjordby og en sykkelby. Oslo har ikke vært noen av delene. Oslo er den perfekte sykkelbyen med korte avstander og et kompakt sentrum. Egentlig så er det noen få grep som skal til for at Oslo skal bli en av de beste sykkelbyene i verden. Oslo er nå på god vei og man merker at det er et skifte på gang. Viljen er der, mengden er der og visjonen er der. Bilen er ikke lenger det frihets- og statussymbol som det en gang var, hvertfall ikke i byen. Det at større og større deler av byens inne- og uteareal nå benyttes som sosiale møteplasser gjør at skalaen blir mindre, mer intim og sosial. Bilen er et antisosialt transportmiddel og vil alltid gi mer mening som transportmiddel ved større avstander. Jeg mistenker at mange setter pris på å sitte i kø, alene i en bilkupe mellom jobb og familieliv, endelig litt tid til seg selv. Høre på radio og lene seg tilbake, isolert fra omverden for en stakke stund, en sigarett med armen ut av vinduet.
Sykkelen gir mulighet for mer spontane stopp og innfall. Flere type sykler for forskjellig bruk gjør at det nå er mulig å gjøre det meste uten bil. Kombinert med tilrettleggelse på t-bane er ikke lange bakker et hinder. Elsykkelen kommer til å få stor betydning for å få flere til å bruke sykkel som hverdagstransport. Vi har i år gjennom Oslo Sykkelkompani presentert FlyKly, det elektriske hjulet som kan settes på hvilken som helst sykkel og gjøre den elektrisk. En kompakt og enkel løsning som er perfekt for Oslo. Nå gjelder det for Oslo å følge opp det momentet man nå har.
Er deres inititativ er overførbart til andre steder?
Så klart, vi oppfordrer flere til å sette igang med å sette sitt eget preg på sykkel i Oslo og hele Norge. Vi er jo selv overført initiativet fra andre steder, så gjenstår det å se om det fungerer like bra i Oslo og Norge.
Hva er dere ti år frem i tid?
Akkurat som det digitale har forandret måten vi forholder oss til objekter og eierskap på, vil infrastruktur og bruk av transportmidler forandre hvordan vi bruker byen på.
Om ti år er vi et nav for sykkelkultur og vi skaper naturlige møtesteder for alle typer syklister.