Hammersborgtunnelen i Oslo fot: Hilde Skjølberg CC BY 3.0 via Flicker
Denne sommeren, og de neste fem årene fremover har vegvesenet startet opp en omfattende renovering av Oslos tuneller. Vegvesenet og avisene spådde køer, og trafikk i stampe inn mot hovedstaden morgenen arbeidene skulle begynne. Ruter var forberedt på overfylte busser og hadde til og med satte opp ekstrabusser.
Men køen, den uteble. Hvor ble det av alle sammen, tok alle sykkelen istedenfor?
Ingrid Elizabeth Haraldseid, Student By-og regionplanlegging NMBU, Nettredasjonen
Hver morgen reiser tusenvis av biler inn, ut og gjennom hovedstaden på vei til skole, barnehage og jobb. Hver morgen er det kø på ring tre. Til tross for kontinuerlige oppfordringer om å reise kollektivt, gå eller ta sykkelen til jobb har man aldri sett noen kritisk masse av syklister på vei til jobb, barnehage og skole i Oslo om morgenen.
Men denne junimorgenen snudde det altså.
Nærmest daglig blir befolkningen oppfordret til å sykle til jobb, det startes holdningskampanjer på arbeidsplassen for å få ansatte opp av sofaen, ut av bilen og opp på sykkelen. Det deles ut flotte premier til de som sykler lengst, og det predikeres om fokus på god folkehelse. Vi oppfordres også stadig til å ta toget og reise kollektivt for å ta vare på miljøet, og NSBs reklamer blir mer og mer koselige og appellerer stadig mer til samvittigheten vår.
Til nå har ingen av disse virkemidlene og stadige oppfordringene sett ut til å fungere på bilistene. Inntil de denne sommeren ble truet av ”fem-års køen”. Da forsvant bilene, og sjelden har det vært så få biler på E18 forbi Sandvika en tidlig morgen.
Akkurat hvor alle ble av er ikke godt å si, om mange tok en dag hjemmekontor, eller at flere fant ut at det å kjøre sammen, eller tok vegvesenets tips om å finne alternative ruter og fremkomstmiddel. Det man i hvert fall vet er at tellepunktet langs sykkelstien på Tåsen som går ved ring 3 registrerte en betydelig økning av syklister da tunellene stengte.
Å sykle til jobb og skole er en fantastisk måte å starte dagen på. Man får vekket kroppen med litt morgengymnastikk og frisk luft. Du sparer også penger på bom, drivstoff og parkering, er du heldig sparer du også tid. Men det er ikke bare du som tjener på å la bilen stå, byen blir også bedre ved at færre velger bilen, bilen tar opp mye plass. Plass som kunne vært brukt på flotte sykkelstier eller brede fortau hvor folk kan nyte en kaffe i sola.
Den store ”fem-års-køen” ble kanskje ikke noe av, i hvert fall ikke nå. Kanskje nettopp fordi folk er lei av kø, det tar tid, det er kjedelig og ubeleilig, om det er ubeleilig og ubehagelig nok til at folk velger sykkelen litt til, i hvert fall over sommeren får vi bare krysse fingrene for.
Kanskje får vi en oppvåkning hvor folks holdninger til sykkel som alternativt fremkomstmiddel sakte men sikkert endres. Sykling til jobb er ikke bare for ”latex-syklisten” som for lengst har forstått at det å ta i et tak for seg selv, folkehelsa og byen er en god idé. Det å sykle er noe alle kan, enten sykkelen din er elektrisk, kjemperask eller akkurat passe sakte. Selv sykler jeg til jobb i skjørt, på el-sykkel. Og når jeg sykler forbi ”latex-syklisten” og køen en tidlig morgen, så føles det utrolig godt.