Foto: Inger Beate Arnevik
Inger Beate Arnevik, studerer Landskapsarkitektur ved NMBU.
Houten anses som en av Nederlands tryggeste byer å bo i, lokalisert en snaue ti minutters togtur fra Nederlands travleste knutepunkt, Utrecht sentralstasjon. Byen er internasjonalt kjent for sine urbane kvaliteter og er et unikt eksempel på en bystruktur som er utformet og bygget for syklister og gående. Houten har siden 1966 opplevd en stor utvikling, med et innbyggertall som er mer enn femten doblet. Den lille byen på femti kvadratkilometer vil innen kort tid være oppe i 50 000 beboere, så hva skyldes denne økende interessen for å bosette seg i området?
Det hele startet i 1966 da de nederlandske myndigheten satte i gang sin ”new-town”- policy, med fokus på å utvikle forstadene med nær tilknytning til de største byene i landet. Tanken var at gjennom et godt utviklet transportnett ville storbyene disponere hovedfasilitetene, mens forstadene fortsatt kunne tilby boligområder med stor rekreasjonsverdi. Houten med sin nære tilknytning til Utrecht ble pekt ut som et av disse høy-vekstområdene. Byen disponerer i dag to togstasjoner med avganger til Utrecht hvert kvarter, og med et stort antall pendlere hver dag.
“Det gode eksemplet på at biler, syklister og gående utmerket kan sameksistere, selv i mer rurale områder”
På mange måter er Houten en typisk forstad, med eneboliger hvor flertallet av boenhetene disponerer egen bil og parkering. Det som derimot gjør dette området spesielt er det særegne transportnettverket. Det gode eksemplet på at biler, syklister og gående utmerket kan sameksistere, selv i mer rurale områder. Biltrafikken er primært lagt i en ”ringvei” som omkranser hele området. Innenfor ringen er et nettverk av lav - hastighets gater, fortrinnsvis ment for syklister og gående. Disse kobler seg til togstasjonene og de fleste av områdets skoler og butikker. For å komme seg hjem må bilisten kjøre ut fra ringveien og inn i de lokale gatene i nabolagene. Dersom bilistene ønsker å reise videre til en annen del av byen, må de tilbake til hovedringen for så å kjøre inn på en ny lokalvei. Med dette unngår de et sammenhengende motoriserte veinett gjennom hele området, og et svært begrenset bilbruk innad i nabolagene.
Det første som møter togreisende til Houten er, ikke overraskende, en diger hall med sykkelutleie. Det indikeres tydelig hva som er det viktigste transportmiddel i byen. Houten består av et totalt 129 km sykkelnett som forbinder de ulike distriktene sammen. Svært mange av disse, spesielt i sentrumskjernen, er totalt adskilt fra bilveiene. Utformingen av gatenettet er planlagt på en måte som gir syklistene en mer direkte reiserute til de ulike delene av byen, enn bilistene. Å ferdes med sykkel vil i de fleste tilfeller være raskeste reisemåte. Ikke bare går det raskt, men med dette systemet er det også både lettere og tryggere å velge sykkel. Sykkelbruken er nå blitt så stor at det største problemet for kommunen er å finne sykkelparkeringer til alle.
Et godt bosted handler om mer enn fremkommelighet. Det handler mest av alt om menneskene som bor der, og her scorer Houten igjen høyt. Området består hovedsakelig av små nabolag med eneboliger og lav-blokker. I tillegg til sin egne lille hage, har hver boenhet tilgang på et raust fellesareal med en sentral plassering i nabolaget. Disse fellesarealene er en del av det blå-grønne beltet som strekker seg gjennom hele området. Innbyggerne har dog tilgang på varierte, frodige og naturlike grøntarealer med gode turmuligheter, både for gående og syklende. Ingen av boenheten er plassert lengre enn to kilometer fra togstasjon og dagligvarebutikk, noe som gjør det fullt mulig å leve i Houten uten bil. Bykjernen er inkludert i det grønne nettverket, med en kombinasjon av åpne byrom, parker og lekearealer. De fleste butikkene og caféene er sentralisert langs den menneskeskapte kanalen som er hovedaksen i byen. Den gode kombinasjonen av lett tilgjengelige grøntområder og korte avstander til byens fasiliteter, gir høy trivselsfaktor og attraktive boområder.
Houten er nå blitt sett fra solsiden, men som alle andre steder finnes også her utfordringer. Som et resultat av ”new town” – policyen, er flertallet av innbyggerne avhengig av å pendle ut av byen hver dag for å jobbe. Houten som by, blir derfor svekket. Byen rommer hele to kjøpesentre som tilbyr et stort antall gratis parkeringsplasser. For enkelte holder det derfor ikke at sykkel er raskest, og fristes til å velge bilen. Spesielt fristende blir det når kampen om sykkelparkering spisses. Samtidig viser undersøkelser gjort blant beboerne at folk som ikke syklet før, startet å sykle etter de flyttet til Houten. At utviklingen av Houten er vellykket er det hvertfall liten tvil om, og står som en stor inspirasjonskilde for lignende områder.