Search
  • ARTIKLER
  • TEMA PÅ NETT
  • PAPIRMAGASINET
  • OM KOTE
Close
Menu
Search
Close
  • ARTIKLER
  • TEMA PÅ NETT
  • PAPIRMAGASINET
  • OM KOTE
Menu

Magasinet KOTE

November 23, 2015

Et Disneyland for de rike

by KOTE in Stedsutvikling


Foto: Vaar Bothner

Foto: Vaar Bothner

Foto: Vaar Bothner

Foto: Vaar Bothner

Vaar Bothner, studerer landskapsarkitektur ved UC Berkeley.

I dag flytter flere og flere mennesker inn til byene, og de største byene er de som vokser raskest. De urbane regionene rundt San Francisco i California har de siste tiårene utviklet seg radikalt, da mange mennesker flytter til området grunnet det lukrative arbeidsmarkedet. Den økonomiske utviklingen er i ferd med å forandre hele områdets demografi, og den raske utviklingen har store konsekvenser for lokalsamfunnene i området. 

The new economy
Uttrykket “The new economy” kommer fra den teknologibaserte økonomien som har utviklet seg de sist tiårene. En økonomi som har vokst frem fra selskaper som har hatt suksess i å utvikle nye teknologibaserte tjenester som Google, Apple og Facebook. Mange av disse selskapene er plassert i Silicon Valley, som er et område som ligger sør for San Francisco. Dette området har de siste tiårene tiltrukket seg flere store selskaper, og vi kan si at den nye økonomien har sin base her. Arbeidsmarkedet her er derfor svært lukrativt for de som vil arbeide innenfor teknologibransjen, og folk kommer fra hele verden for å ta del i jobbmarkedet. Den raske veksten har fått boligprisene til å gå i taket, og er iferd med å forandre hele området rundt San Francisco Bay demografisk.

Genitrifikasjon
Gentirifikasjon er en betegnelse på hvordan et område utvikles fra et område med moderate boligkostnader, til et område med rikere innbyggere og høyere boligpriser. Stor tilflytning til byene er en viktig faktor i denne prosessen. I et boligområde som gjennomgår gentrifikasjon øker det gjennomsnittlige inntektsnivået blant innbyggerne, og dette fører også til at beboere som ikke har mulighet til å holde tritt med prisøkningene ser seg nødt til å flytte derfra. 

Sosial segregering er en del av amerikansk historie og henger fremdeles igjen i dagens samfunn. Da mennesker begynte å emigrere til amerikanske byer var det ofte for å arbeide i industrien som begynte å blomstre her på 1800-tallet. Arbeiderklassen som arbeidet i fabrikkene bodde i den indre bykjernen, mens middelklassen ofte bodde i ytterkanten av byene, der de kunne ha eget hus med hage. I USA er det et klart skille når det kommer til klasseskiller og etnisk bakgrunn, og arbeiderklassen har et klart flertall av mennesker med en afro-amerikans bakgrunn.

I USA er ser man ofte at gentrifikasjon skjer i områder der flertallet av innbyggerne er av afro-amerikans bakgrunn. Disse områdene har ofte historisk opplevd diskriminering basert på rase, blant annet fordi banker ofte ikke ville gi lån til mennesker i disse områdene, og områdene er derfor ofte lite utviklet. 

Mer enn bare geografiske konsekvenser
I dag har området rundt San Francisco Bay flere millionærer per innbygger en noen andre steder i USA. Samtidig vet vi at staten California gjennomsnittlig har flest fattige innbyggere i hele USA, og mesteparten av de med lavest inntekt bor i urbane områder.

For menneskene som bor i San Francisco-området og som ikke er en del av den nye økonomien har levekostnadene skapt store utfordringer. Arbeiderklassen som pleide å leve i områder der prisene var generelt lave blir nå tvunget til å flytte fra nabolagene sine grunnet markedskreftene som presser prisene opp. Boligutviklere og huseiere ønsker å utnytte situasjonen og byggeindustrien har derfor blitt enorm. Tidligere mindre «lukrative» boligområder blir i dag på kort tid omgjort til moderne boligområder for de rike med enorm gevinst for boligutviklere og huseiere. 

De som ikke lenger har råd til å bo i områdene rundt San Francisco Bay blir tvunget til å flytte til de suburbane områdene i utkanten av San Francisco-området. Når folk blir tvunget til å flytte fra hjemmene sine fører dette med seg store utfordringer. Familier mister hele sitt nettverk i lokalsamfunnet, samtidig som de må finne nytt sted og bo, nye arbeidsplasser, skoler og andre sosiale tjenester. Samtidig blir det dannet nye boligområder der mennesker med et generelt lavt inntektsnivå blir bosatt. Sosiale tjenester som sykehus og utdanningstilbud blir ofte dårligere i disse områdene, da skatteinntektene som går til offentlige tjenester er lavere her. Vi vet at de som vokser opp i et område med dårligere tilbud av sosiale tjenester, også har mindre forutsetninger for å komme seg ut av en situasjon på grunn av dårlig økonomi. Vi vet også at misnøye og frustrasjon blant de som vokser opp i et område med dårlige sosiale tilbud ofte resulterer i økt kriminalitet.

Den demografiske oppbyggingen i San Francisco er totalforandret på kort tid. På 90-tallet var San Francisco en økonomisk mangfoldig by med folk fra alle samfunnsklasser. Siden 2012 har byen vært det dyreste stedet å leie et rom i hele USA, og i dag blir San Francisco kalt et «Disneyland for de rike».

Den største utfordringen vi har i dag, når det kommer til rask vekst i urbane områder, er gentrifikasjon og utfordringene dette fører med seg. Når forskjellen på fattig og rike øker og vi geografisk blir separert fra hverandre, blir sosiale forskjeller et økende problem. I USA ser vi at gentrifikasjon fører med seg større ulikheter innenfor sosiale klasser, mellom mennesker med etnisk bakgrunn og ulik politisk makt. 

 

Kilder:

Forelesning ved Dr. Richard Walker, professor i geografi ved UC Berkeley.

http://cjjc.org/images/development-without-displacement.pdf

http://www.thewire.com/national/2014/03/more-americans-moving-to-cities-reversing-the-suburban-exodus/359714/

https://en.wikipedia.org/wiki/Gentrification

https://en.wikipedia.org/wiki/Racial_segregation_in_the_United_State

Comment

TAGS: tema uke, stedsutvikling


  • Previous Post
    Houten – et suburbant ...
  • Next Post
    En bydel i endring: ...

Copyright © 2012-2018, Magasinet KOTE
KOTE er et uavhengig tidsskrift om våre fysiske omgivelser.
ISSN 1893-8132 (trykk) | ISSN 1893-8140 (online) | Utgivelsessted: Oslo
Toppen av siden