God Morgen Norge, Else, Sommertid, Golden Goal og God kveld Norge er blant programmene som farger hverdagen på TV2. Er det helt og holdent programlederne som bærer disse programmene? Dette er et innblikk i ett av de essensielle arbeidene som foregår bak kamera, belysning.
Tin Phan, nettredaksjonen KOTE.
Lystekniker Karl Erik Engh som jobber frilans for TV2 tar oss med en dag på jobben. Engh har en to-årig utdannelse fra NISS (Nordisk institutt for studio og scene) innen Lys- og sceneteknikk-linja. Hans tidligere erfaringer med lysarbeid er fra AVAB, som nå heter Bright, en av Nordens største aktører innen rigging av lyd og lys til events og arrangementer. Dette inkluderer konserter, festivaler, teater, fester osv. I det siste ett og halvt årene har han jobbet mer eller mindre bare hos TV2.
TV2 startet sine sendinger i starten av 90-tallet. I 2007 nådde TV2 en dekningsgrad på 98,2%. og kunne sees av ca. 4,6 millioner nordmenn noe som gjør kanalen til en av de mest tilgjengelig TV-kanalen i Norge. TV2 Gruppen hadde i 2013 med sine 25,1%, den nest største markedsandelen på norsk fjernsyn. Deres arbeid innen lys kan på mange måter anses som ett av de mest profilerte i landet, med tanke på hvor mange innbyggere kanalen når ut til.
Hva er dine generelle arbeidsoppgaver her?
-I korte trekk, er min jobb å passe på at kamera og lys er synkronisert. Kamera og lys henger veldig tett sammen og kan ikke separeres som to arbeidsposter, derfor er jeg både kamerakontroll og lystekniker her i TV2.
Regikontrollen, et eksternt kontrollpanel vekk fra studio der alt det tekniske pre-, direkte- og postproduksjon foregår. Hele regikontrollen, rommet t.v. sitter lydtekniker, bildemikser, grafikk, skript, produsent og andre teknisk personell, mens ommet t.h. sitter kamerakontroll og lystekniker. Foto: Tin Phan
I praksis hvordan utføres arbeidet ditt og hva er prinsippene for lyssetting?
Diagrammet viser hvordan et lys oppsett ser ut for en vert og en gjest. De blå tallene viser kurs og er frontlys(7 og 69) for vert og gjest, (68) er sidelys for begge. Under hver av de blå postene står det et kamera. Kamera under 7 og 69 tar nærbilde av personene i stolen mens 68 er et totalbilde av posisjonene. De gule kursene er motlys, som skal belyse bakhodet, skuldrene og skygger. Vinklene på lys og kamera stilles manuelt på settet, mens styrken på kursene styres fra regikontrollen.
Foto: Karl Erik Engh
Med andre faktorer, som flere kamera, gjester, platting, scene, innganger (hvor gjestene kommer inn fra, vil et slikt diagram i praksis se litt mer innviklet ut. Begge diagrammene karakteriseres som en flerkameraproduksjon og ikke lettopptakproduksjon.
Foto: Karl Erik Engh
Hva er forskjellen?
- Lettopptak produksjon er opptak uten regi, med ett kamera og mer spontant lys-arbeid. Dette kan være utendørs reportasje eller enklere talk-show oppsett.
Flerkamera produksjon skjer som oftest med to eller flere kamera. Dette gir større redigeringsmuligheter med tanke på at man kan benytte seg av opptak fra flere vinkler. Automatisk gjør dette lysarbeidet mer omfattende siden det involverer flere kamera og lyskilder. Det er også flere personer involvert i produksjonen som produsent, bildemikser, skript, grafikk, lydtekniker og kamerakontroll som er meg osv. Jeg jobber for det meste i denne kategorien.
Programmene er som oftest direktesendte, har dette en påvirkning på din hverdag?
- Generelt sett så har vi et møte og en generalprøve der lys planlegges før enhver sending. Det er her alles interesser kommer til en enighet og man må samhandle med hverandre. Det er endringene fra de andre partene som gjør jobben min litt mer utfordrende, fordi lysarbeid fullføres før og ikke under en direkte-sending. Teoretisk sett kan en lystekniker sitte med beina på bordet under sendetid. Men som sagt, det er de spontane endringene som skjer underveis som gjør at man må være mer hands-on på omgivelsene på settet, og tiden er ofte veldig begrenset før sending.
Så det er ingen andre vanskeligheter for en lystekniker med direkte-sendinger?
- Både ja og nei. Program vi har jobbet mye med som f.eks.: God Morgen Norge og God kveld Norge, er vi veldig trygge på, fordi lysarbeidet er testet mange ganger over flere sesonger. Det som gjør disse sendingene mer kompliserte er når konseptet endres og vi må endre grunnarbeidet. Et eksempel er Sommertid, som i år er lagt til Aker Brygge der forholdene er noe helt annet enn det vi er vandt til. Her handler det om å kontrollere lyset i forhold til lokale omgivelsene ute. Vi bruker lamper med høyere Kelvin verdi 5000 (i studio bruker vi 3200) for å utligne dagslyset/omgivelsene. Deretter korrigerer jeg kontraster, under- og over-eksponering gjennom regikontrollen i TV2 studio. Dette må gjøres kontinuerlig før sending. Det kan på mange måter minne om en live-action photoshop.
Digitale korrigeringer fra regi kontrollen. Horisonten overeksponert (bilde t.v.), Forgrunnen under eksponert (bilde i midten), Forgrunn utlignet med bakgrunn (bilde t.h.).
Et annet eksempel er Skal Vi Danse. Dette mer komplisert flerkamera produksjon og lys arbeid. Det er en blanding av hva vi vanligvis gjør i studio, men her har vi et selvgående lysshow, en tekniker som manuelt må følge danserne med lysspotter og et mer innviklet og dynamisk (bevegelig) kamerasystem.
Framtiden har ført med seg mange fordeler, Bl.a. fiberoptikk som har gjort en sentralstyring fra TV2 studio på Karl Johan til Sommertid på Aker brygge mulig. Mens andre fremskritt som HD har ført til at lysarbeidet har måtte være mer fokusert enn tidligere. På godt og vondt har fremskrittene også ført til maskiner og autonom teknologi, dvs. lys og kamera styres av maskiner. Kan arbeidsmarkedet være truet av en slags form for automatisering? Er det en fare for at lysteknikerne fases ut i nær framtid?
- Man ser tendenser til at mindre produksjoner benytter seg mer av denne teknologien, eksempler på dette er vær-, nyhets- og sportssendinger. Men med disse sendingene er motivet, eller nyhetsankeren godt plantet på ett punkt og deres eventuelle bevegelser forutsigbare. En lystekniker klarer å handle i forhold til uforutsigbare ting som skjer under en sending, som for eksempel om en gjest skulle reise seg opp og demonstrere noe. En maskin ville ikke klart å reagere i tide med å følge gjestens bevegelser med fokus og lys som en lystekniker kan. Så lenge dette skjer på bekostning av kvalitet tror jeg ikke denne trenden vil være en truende for meg eller mine kollegaer.
Er det noen fordeler, bortsett fra de helt klart de økonomiske ved å kutte lønnskostnader?
- Jeg ser ingen fordeler når dette skjer på bekostning av kvalitet. Spørsmålet er egentlig om det virkelig lønner seg å fase ut lysteknikere, det er vel det som ligger i bunn av denne automatiseringen. Sannheten er at lysarbeid har blitt mer komplekst en at bare en lystekniker eller maskin alene skal klare å håndtere det. Det er paradoksalt at dette blir et spørsmål om å fase ut lysteknikerne, når man burde ansette flere for den samme oppgaven.