Ekebergparken ligger som en grønn lunge sørøst for Oslo sentrum. Parken åpnet med pomp og prakt 26. september 2013. På Ekeberg har mennesker satt spor etter seg helt siden siste istid. Områdene rundt Ekebergrestauranten har i lang tid ligget brakk, men har nå kommet til heder og verdighet igjen. C.Ludens Ringnes stiftelse ga Landskapsarkitektene Bjørbekk og Lindheim AS oppdraget med å revitalisere parken. De tok utgangspunkt i hvordan parken så ut i 1889 da Oslo kommune kjøpte området og etablerte folkeparken «af hensyn til befolkningens fysiske sundhet». By og arbeidsmiljøet var ofte helseskadelig, så det var behov for et nærliggende område med natur og frisk luft. Når det skulle etableres nytt lysanlegg i denne skogsparken var det ytterst viktigst at lysdesignen ikke dominerer eller utkonkurrerer andre faggrupper, men spille på lag og harmonere slik at man sammen skaper den gode opplevelse.
Halvor Næss & Marlin Martinsen, belysningsdesignere, ansvarlige for belysningen av Ekebergparken.
Skipsetting. FOTO: Halvor Gudim og Ivar Kvaal.
Det har vært fokusert 100 % på lyskvalitet og visuell komfort for brukerne. Vi var også opptatt av at fjernvirkningen sett fra byen skulle være marginal. Det eneste av belysningen som synes fra byen er pullertene i Kjærlighetsstien som synligjør stien som et svakt funklende perlekjede fra gamlebyen til Ekebergrestauranten. Tidlig i prosessen bestemte vi at det kun skulle benyttes LED som lyskilde. I tillegg ble det etablert et lysstyringssystem som sørger for at lysnivået er lavere på natterstid. Respekten for mørket ble ivaretatt ved å benytte armaturer med lave luminanser som også kunne dimmes. På denne måten kunne vi balansere lysnivået til et så lavt nivå som nødvendig. Skulpturbelysningen er løst på en slik måte at det så å si ikke er strølys rundt skulpturene. Selve totalopplevelsen har vært i fokus og resultatet mener vi har blitt spennende og inviterer til bruk på kveldstid.
Kjærlighetsstien. FOTO: Halvor Gudim og Ivar Kvaal.
Selve prosessen startet med å lage en skisse til overordnet lysplan som tok for seg hovedgrepene i lysdesignen. Fortløpende som landskapsplanene kom på plass kunne vi konkretisere vår planer og idéer. Anlegget kan deles inn i to hovedgrupper, funksjonsbelysning av ferdselssoner, og effektbelysning av ulike kunstinstallasjoner.
Hovedrunden. FOTO: Halvor Gudim og Ivar Kvaal.
Hovedrunden. FOTO: Halvor Gudim og Ivar Kvaal.
For gangveg og stier er hovedformålet en myk og behagelig lysopplevelse hvor man ikke tenker over belysningens tilstedeværelse. Den er der som ett underbyggende element, vi skal oppleve å sanse i Ekebergparken. Den rolige atmosfæren har høyeste prioritet og borte er byens jag. I Ekebergparken er vi privilegert med ett mørkt utgangspunkt, slik at det nedtonede lysnivået føles naturlig og oppleves som riktig. Lys og mørke spiller sammen på en god harmonisk måte. Tidlig i prosessen gjennomførte vi flere prøvelyssettinger. Det som ble utfordringen var at lysarmaturer laget for urbane strøk og parker ofte har et høyt lysutbytte og har en optikk som gir ganske kraftig blending. Dette blir en stor utfordring når området i utgangspunktet er så mørkt, kontrasten blir rett og slett for stor. Vi endte opp med å spesialdesigne både pullert og lysstolpe. Idéen til pullerten er inspirert av et snudd fellingshakk, resultatet ble en enkel design med kun nedad rettet lys. Vi mener at resultatet er at pullertene i parken forener både estetikk og lyskomfort. Samtidig er designen så diskret at de ikke gjør mye av seg på dagtid. Parkens ulike betraktningsposisjoner og topografi gjør at det stilles strenge krav til armaturens visuelle komfort.
For lysmastene langs hovedrunden er designen et samarbeid med Landskapsarkitektene Bjørbekk og Lindheim. I prosessen er det jobbet mye med utrykket, armaturene skal oppleves moderne, men samtidig gli godt inn i skogsmiljøet. Pullert og lysmast må også snakke godt sammen for at resultatet skal gi et helhetlig utrykk. Prosessen med landskapsarkitekt gikk veldig bra og vi ble ganske raskt enige om hvilken retning vi skulle gå. Lysteknisk valgte vi en stor lysende flate med lav luminans. Dette ga premissene for hvor stor armaturen måtte bli. Det endelige resultatet er en slank stolpe som har det samme «fellingshakket» som pullerten som går over i lampehodets avrundede trekantete form. Oppdragsgiver så kanskje for seg en mer tradisjonell parklykt og trengte litt tid på å fordøye den nye designen. Etter noen prøvelyssettinger hvor vi også testet vår prototype opp mot andre lampehoder falt avgjørelsen på vår design.
Pullert og stolpe. FOTO: Halvor Gudim og Ivar Kvaal.
Belysningen gjør at man får en utvidet brukstid av parken, samtidig som mosjonister har trygge og gode områder for trening også etter mørkets frembrudd. Det er viktig når det skal etableres et lysanlegg at man kartlegger hvilket behov som ligger til grunn. I Ekebergparken er det flere behov som skal dekkes, det er for eksempel mange ulike steder hvor man kan nyte utsikten. Det er viktig å sørge for at stolper og andre installasjoner ikke hindrer dette. I samarbeid med landskapsarkitekten sørget vi for å detaljplassere lysstolpene på en slik måte at de sto mot trær og annen vegetasjon. Vi har kartlagt de ulike betraktningsposisjoner slik at hverken belysning eller stolper skaper sjenanse når man stopper for å nyte den fantastiske utsikt. Som et eksempel kan nevnes stolpene på Ridesletta med ett minimum av visuell støy og ivaretatt utsikt. En del av suksessen til Ekebergprosjektet har vært at man hele tiden fikk være «hands on» og i et tett samarbeid med de ulike aktørene. Det at man er med og kvalitetssikrer løsningen i alle ledd fra start til slutt er ytterst viktig for å sikre at resultatet blir slik det er prosjektert.
Belysningen av skulpturer er spesielt interessant, her er det jobbet med kjente metoder i en ny setting. Målet var å belyse skulpturene med minst mulig fjernvirkning og fortolkning. Løsningene som ble valgt baserte seg alltid på form, materiale, struktur, plassering og betraktningsposisjoner. På majoriteten av skulpturene bruker vi goboprojektorer hvor selve formen på skulpturen klippes ut. Resultat blir da en belyst skulptur med minst mulig strølys til vegetasjonen rundt. En haloeffekt rundt skyggen gjør det hele ekstra spennende. I samarbeid med trepleier Glenn Read har vi funnet frem til en skånsom monteringsmåte for projektorene som er montert høyt og skjult i trær. Dette gir minimalt med visuell støy, også på dagtid. Gjennomgående for anlegget er integrerte løsninger som skaper gode visuelle rom for opphold. Som bruker skal du ikke bli blendet eller forstyrret av lyset. I noen tilfeller har vi også oppnådd at man ikke vet helt hvor lyset kommer i fra.
Ellevating woman. FOTO: Halvor Gudim og Ivar Kvaal.
For kunstinstalsjonene som James Turrels Skyspace & Ganzfelt, the dance av George Cutz og Ulike installasjoner av Tony Ousler fungerte vi som lystekniske koordinatorer. Det kan nevnes de spesial designede footlight i Skyspace, og floorwasher integrert i bronserekkverket. Uten det gode samarbeidet direkte med kunstnerne hadde det nok vært vanskelig å gjennomføre dette.
Eva. FOTO: Halvor Gudim og Ivar Kvaal.
Vi er som nevnt veldig opptatt av visuell komfort i vår lysdesign. Det innebærer at vi ofte foreslår å integrere belysning i objekter og arkitektur. Dette kan man se resultatet av i fornminnesonen hvor Bjørbekk og Lindheim har designet noen flotte betraktningsplattformer og benker og vi har understreket design og form ved å integrere lys i konstruksjonen.
Lys i bronserekkverk. FOTO: Halvor Gudim og Ivar Kvaal.
Hva er så nøkkelen til at Ekeberg fremstår i den nennsomme belysningen som favner bredt og integreres godt i skogsmiljøet? Vi tror på den tverrfaglige tilnærmingen med åpen og god kommunikasjon mellom aktørene og relativ rask prosess fra planleggingsfasens slutt til ferdigstillelse. Det at vi som var engasjert i planleggingsfasen også kan følge prosjektet «hands on» i utføringsfasen er alfa omega for å få ett godt resultat. Det innebærer jo også lange kvelder og netter med prøvelyssetting og justering, men det er det verdt!