Framtidsbilde av hvordan Frognerstranda kan se ut når det er ferdigstilt.
Illustrasjon: White/Rodeo/Grønning.
Oslo havnepromenade er under etablering og skal bli en 9 km sammenengende og gjennkjennbar ferdselsåre av ulike offentlige rom.
Forfattet av White/Rodeo/Grønning
Introduksjon
Havnepromenaden i Oslo skal etableres som en gjennomgående struktur av offentlig tilgjengelige rom langs fjorden, i en del av Oslo som har blitt til og som vil fortsette å vokse fram gjennom bitvis planlegging og utvikling. Promenaden som etableres er en strekning på ca 9 km, fra Alnas utløp i øst til Frognerstranda i vest, og er delt opp i 9 delstrekninger (eksempelvis Frognerstranda, Aker brygge, Vippetangen, etc). Noen strekninger er pr. i dag under opparbeidelse, andre er planlagt regulert eller oppgradert, mens andre ansees å være ferdige.
Utgangspunktet for utviklingen av Havnepromenaden er et tverretatlig samarbeid mellom Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Oslo havn KF. Etter et parallelloppdrag utført av tre team om prinsipplan for Havnepromenaden høsten 2012 ønsket oppdragsgiver at teamet bestående av White, Rodeo arkitekter og Marius Grønning skulle videreutvikle arbeidet i form av en Strategi- og Prinsipplan.
Det skal også opparbeides en midlertidig Havnepromenade så fort som mulig. Midlertidigheten i denne sammenheng betyr at den permanente promenaden er planlagt å gå et annet sted enn den midlertidige og at dette område i mellomtiden er i bruk til annen virksomhet eller under utbygging.
Illustrasjon: White/Rodeo/Grønning
Våre tanker
Selv om Havnepromenaden skal etableres som en sentral og gjenkjennbar ferdselsåre langs sjøkanten, har det vært viktig for oss at man ikke oppfatter promenaden som noe eget og en avgrenset del av byen. Vi må forstå promenaden som en sekvens av ulike offentlige rom, en kjede av forskjellige bykvaliteter, som nabolag for ulike sosiale grupper, materialiserte historiske etapper, rekreasjonsområder, arenaer for næringsliv, og kultur. Oppgaven med å utvikle en konseptuell prinsipp- og strategiplan for Havnepromenaden har derfor handlet om å legge til rette for et helhetlig grep om den mangfoldige strukturen, som tar sikte på å rendyrke de ulike delstrekningene ut fra stedlige premisser, samtidig som de skal utfylle hverandre i sin helhet.
Dette er imidlertid vanskelig å gjennomføre i praksis. Eller rettere sagt: Det er fristende å legge det demokratiserende aspektet til side fordi det er så lett å legge det motsatte til grunn – la økonomiske prinsipper om marked og etterspørsel lede an. Og hvis vi ser til havnepromenader andre steder, finner vi som oftest paradeetapper tilrettelagt for byens privilegerte; ekstravagante kulisser, akkompagnert av butikker og spisesteder på øverste økonomiske hylle. Vi finner riktignok ingen gjerder eller portvoktere i eksplisitt forstand, men den sosiokulturelle terskelen for å føle seg inkludert og velkommen må sies å være relativt høy. Således skal Havnepromenaden i Oslo være et rom for alle, men også et rom alle er ansvarlig for.
Utarbeidelse av strategiplanen
For å sikre forankring fra første stund var det avgjørende å etablere en referansegruppe av ressurspersoner, som med kunnskap og ideer kunne gi prosessen både riktig retning og legitimitet. Samarbeidet med disse ressurspersonene – representanter fra statlige og kommunale instanser, representanter fra lag og foreninger, samt private aktører som grunneiere og lignende – har vært grunnleggende for å utvikle prinsipp- og strategiplanen som ikke bare visjonær men også gjennomførbar.
Gjennomførbarhet ble ytterligere forsterket ved hjelp av en bevisst strategi om trinnvis kunnskapsutvikling med toveis tilbakeføring. Måten dette ble gjort på, var ved hjelp av tydelig operasjonalisering av fokus i ulike etapper. I første omgang samlet vi ressurspersonene i arbeidsseminarer der målet var kartlegging og orientering. Etter å ha behandlet informasjonen som ble utledet der, ble det gjennomført ytterligere et arbeidsseminar med fokus på handlingsrom og muligheter. Hver av disse etappene ble fulgt opp med en presentasjon for deltakerne, der våre tolkninger og løsningsforslag ble lagt fram for vurdering med invitasjon til justeringer.
Arbeidsseminarene ble gjennomført med ulike temafokus, der vi valgte å skille mellom både aktører og områder langs Havnepromenaden. De ulike temaene/avgrensningene var:
Grunnen til at vi valgte å dele opp på denne måten, var for å sikre at relevante aktører fikk muligheten til å fokusere på den rollen og de områdene som var aktuelle med tanke på deres mandat og rolle. Dette ga gode forutsetninger for oversikt og dybde, før deltakerne ble invitert til å komme med innspill til helheten til slutt.
Fire elementer utmerket seg som sentrale i arbeidet med Havnepromenaden. Mange aktører besitter erfaringer fra etablerte områder langs sjøfronten, som ga oss verdifulle innspill i arbeidet med å utvikle en prinsipp- og strategiplan. At vi ga rom for denne erfaringsbanken som en ressurs vi benyttet oss eksplisitt av, var viktig for å skape en retning for prosjektet fra starten av. Bred Medvirkning sikret videre både en demokratisk utvikling og eierskap til Havnepromenaden som offentlig rom. Det vil alltid foreligge ulike interesser i prosjekter av denne størrelsen, som det er viktig å synliggjøre slik at vi kan identifisere områder for enighet og potensielle framtidige konflikter. Til slutt framsto behovet for en organisasjon som viktig for å sikre kontinuitet i det videre arbeidet; som kan håndtere de overgripende prinsippene på lang sikt, i tillegg til å ta tak i den umiddelbare utviklingen.
Framtidsbilde av Sørengautstikkern, med det nye Munch-museet og Barcode i bakgrunnen.
Illustrasjon: White/Rodeo/Grønning.
Helhetsprinsipper og etableringsprinsipper
For å nå målsettingene for Havnepromenaden har det blitt definert fire overordnede, strategiske og romlige prinsipper - helhetsprinsipper: å øke kontakten med vannet og byen, at promenaden skal være sammenhengende og gjenkjennbar, å utvikle og rendyrke delstrekninger, og å integrere steder for opphold og aktivitet. Disse helhetsprinsippene er ryggraden i prosjektet. Sammen tilrettelegger de for en langsiktig utvikling av Havnepromenaden.
Ved å følge helhetsprinsippene vil den 9 km lange strekningen utvikles som en rekke ulike promenader langs sjøfronten som alle har de fundamentale kvalitetene en Havnepromenade bør ha: kontakt med vannet, ly for vær og vind og gode forbindelser til byen. Ved å rendyrke prinsippene vil hver strekning utvikles som noe eget og unikt. Slik vil publikum kunne oppleve et rikt spekter av atmosfærer og opplevelser av rom langs sjøfronten.
Samtidig har det vært viktig å definere noen etableringsprinsipper som handler om å få implementert de virkemidlene som skal til for at Havnepromenaden kan oppfattes som en sammenhengende promenade så tidlig som mulig. Tidsrammen for dette er to år (Fase 1). I denne fasen legges det vekt på to ting: å etablere Havnepromenaden som et sammenhengende fysisk rom, og å etablere Havnepromenaden i publikums bevissthet.
Vi har også valgt å innføre begrepet “testbeds” som en integrert del av utvikling av promenaden. I utgangspunktet er dette et vitenskapelig begrep for å utforske og teste ulike prosjekter og ideer for å kunne se hvordan de fungerer med omgivelsene. Ulike program eller aktiviteter skal prøvd ut på utvalgte steder langs sjøfronten som så kan vokse i størrelse eller forsvinne helt over tid.
Testbeds vil brukes for å teste ut ideer og aktiviteter langs sjøfronten.
Illustrasjon: White/Rodeo/Grønning.
Fremover
Ferdigstillelsen av den permanente Havnepromenaden er tidsmessig avhengig av alle delområdene som den går i gjennom. Det er vanskelig å anslå når den vil kunne være ferdig opparbeidet og trolig vil eksempelvis Filipstad og Grønlia være en av de siste delstrekningene som kan opparbeides. Anslagsvis vil dette skje i 2020+.
Havnepromenaden etableres i en tid der Oslo vokser kraftig, samtidig som byen får flere nasjonale og internasjonale besøkende. Behovet for offentlige rom som gir bedre tilgang til fjorden er derfor viktig. Og med den Prinsipp- og Strategiplanen som nå ligger til grunn for utviklingen sikres forhåpentligvis også den mangfoldige promenaden, slik at ulike mennesker kan finne et møte med vannkanten som passer for dem – alt fra pulserende restauranter og cafèer, marinaer og museer, joggeruter og trimløyper, byens eldste historie og små badestrender, veteranbåter, cruisebåter og jollesegling og fiskeplasser der alt er stille, selv om byens larm kun ligger noen steinkast unna.
Diagram som viser fremdriften i prosessen. Illustrasjon: White/Rodeo/Grønning.