Sjøfronten i Bergen går fra industriområder til privatboliger og næringsbygg og områder avsperres grunnet sikkeret rundt cruise- og transportindustrien. Med enkle grep kan det tilrettelegges for allmennheten på en bedre måte enn det vi ser i dag.
Lise Messelt Fadnes, Utdannet arkitekt fra BAS
De eksisterende områdene langs sjøfronten i Bergen er varierende, og byr på forskjellige type situasjoner. Noen mer og noen mindre tilrettelagt til bruk av sjøfronten. I en stadig utvikling er det interessant å diskutere hvordan det ved å gjøre noen enkle grep kan tilrettelegges på en bedre måte. Dette arbeidet presenterer en ideskissering der resultatet er 4 nye tilnærminger i forhold til offentlig bruk av sjøfronten. Historiske aspekter, koplinger mellom sentrum og park, utvikling av industrielle områder og ikke-stedspesifikke installasjoner er viktige elementer i diskusjonen.
Avstanden mellom Hegreneset nord for sentrum til skipsverftet på Laksevåg sør-vest for sentrum er 1.2 mil i luftlinje. Langs dette strekket finnes det 80 steder som ble identifisert som åpne i den forstand at det var mulig å oppholde seg der og på en eller annen måte komme i kontakt med sjøen, ikke bare visuelt. Hver åpning ble katalogisert og gitt en subjektiv tolkning i forhold til hvordan stedet var eller ikke var tilrettelagt for ulike typer bruk. Denne kartleggingen resulterte i identifiseringen av ulike tendenser i bruken av områdene.
Store deler av sjøfronten er avgrenset ved bruk av gjerder og andre former for begrensninger. Årsakene er sikkerhet rundt cruiseterminalene og områdene rundt transportindustrien.
Bebyggelse utgjør store deler av sjøfronten. For å identifisere privat og offentlig ble bebyggelsen videre kategorisert innenfor industri, bolig, kommersielt, næring og skole/forskning. En stor del kom under kategorien bolig eller næring. Det finnes ulike grader av privatisering av slike områder der noen boligkomplekser er lukket med port, i motsetning til andre, nyere prosjekt som tilrettelegger for offentlige uteområder. Dette ser vi også mye av under nyere næringsprosjekter. Ved slike områder, spesielt de stedene som er utviklet i forbindelse med boligprosjekter oppstår det ofte interessekonflikter. Beboere vil ha ro mens brukere ofte bader, spiller musikk og bråker. Dette er et kjent fenomen ved bla Georgernes verft på Nordnes.
Nye boligprosjekter og næringsbygg resulterer i offentlige uteområder. Disse er ofte til fordel for beboere og for dem som arbeider i byggene da det sjeldent er tilrettelagt for offentlige program slik som cafeér og lignende.
Det oppstår en interessekonflikt enkelte steder der beboere ønsker ro og privatliv, samtidig som at områder svært tett opp mot privat eiendom er populære steder å tilbringe fine sommerdager.
Store deler av sjøfronten har gått gjennom en gentrifiseringsprosess. Skipsveftet på Laksevåg er fortsatt aktivt men diskuteres å flyttes og vil etter hvert gjennomgå en slik prosess. En gentrifisering av et område er med på å åpne og offentliggjøre områder som ellers har vært stengt, men det betyr også en privatisering gjennom boligbygging eller næringsutvikling. En større andel offentlig program i tillegg til utviklingen av uteområder i en slik utbygging ville bidratt til at området ble utnyttet til fordel for en større del av byens befolkning. Noen steder tilrettelegger for et intimt møte med sjøen, men de fleste slike steder er privatisert og lukket med piggtråd og gjerder.
Rest av tomter rundt bebyggelse er som regel brukt til parkering.
Nordnes park er et stort grøntområde med tilhørende steder som gir god tilrettelegging langs sjøen. Med unntak av denne parken finnes det få grøntområder langs sjøfronten.
Store deler av sjøfronten en tilrettelagt for skip, bla Bryggen.
Bosskaien. Denne gamle bosskaien er en viktig del av Sandviken og Bergens historie, og er i dag en populær plass for folk i nærområdet og fungerer som en slags offentlig terrasse. Denne tidligere bosskaien er en viktig del av det historiske området
Sandviken. Den over 100 år gamle trekaien er den siste av sitt slag, og symboliserer en viktig tid i bergens historie. Ved å forlenge denne kaien med en flytende brygge, blir det bli mulig å spasere utover vannet og se byen fra sjøen, slik som man vanligvis gjorde da sjøveien var den viktigste transportåre.
Skipsverftet på Laksevåg skal flyttes. Stedets identitet forsterkes ved å bevare noen sentrale elementer. I dette eksempelet er en gammel kran gjort om til et stupe/utkikkstårn. Utviklingen av offentlige uteområder kan være starten på en bolig eller næringsutvikling.