Av Tuva Linea Mathisen
Regissør Alex Garlands psykologiske thriller Ex Machina (2015) er en science fiction-film, der en nevrotisk teknologisk milliardær skaper en kunstig intelligent humanoidrobot inne i et moderne og glamorøst hus i skogen, langt unna sivilisasjonen. Caleb, en ung programmerer blir valgt til å delta i et betydningsfullt eksperiment i syntetisk intelligens ved å evaluere de menneskelige egenskapene til denne avanserte roboten, Ava. I det virkelige liv er det ekstravagante huset ikke engang et hjem i det hele tatt – det er Juvet Landskapshotell (2007-2014) og Sommerhus i Storfjord (2013) i Valldal i Norge: to separate, glamorøse bygninger som er smeltet sammen i filmen. Arkitektene, Jensen & Skodvin, prøvde å designe det til å føles integrert med naturen, der arkitekturen er gjemt i en åsside omgitt av fjell, trær og en elv.
Det spektakulære og tilbaketrukkede skjulestedet for teknologimilliardæren Nathan, fremstår i filmen som svært eksklusivt. Det er ikke en typisk bolig for en milliardær, som vi ofte forbinder med store hus bak sikre porter. Men denne dristige arkitekturen er ekstremt vakker i sine omgivelser, og gir en mer troverdig historie bak hans suksess. De rene møblene, skinnende vinduene og den iøynefallende utsikten gjør Nathans hjem utrolig innbydende, det skaper nesten en distraksjon fra det som egentlig pågår i dette huset; og det er kanskje akkurat dette som er baktanken også. Huset har på en måte to historier som bindes sammen i denne filmen. På innsiden kan alt oppleves som litt dystert, med mørke betongvegger og lange korridorer, filmet i et studio i London. Utsiden derimot er lys og naturlig, omringet av fjell og vann. De store glassvinduene forlokker naturen inn til de ellers mørke rommene, og skaper en dybde av skjønnhet. Jeg vil si at dette er en slags metafor i filmen; innsiden symboliserer et slags fangenskap, vinduene en fristelse, og naturen frihet.
Teknologi og natur er to ting som kanskje kan virke motstridende for mange. Man tenker ofte på det menneskeskapte og det naturlige miljøet som to vidt forskjellige ting. I filmen har de koblet sammen disse motsetningene. Vi har det moderne huset som symboliserer det menneskeskapte og det rå naturlige miljøet på utsiden. I filmen består arkitekturen av flere rom, der den ville skogen rundt huset er innlemmet innenfor veggene, dette er et fint symbol på at kontrastene møtes og smelter sammen; naturens kraft mot menneskets kraft. Dette gir en klar sammenheng og understreker det som skjer med Ava – hun er menneskeskapt, men av natur.
