Hvem er parkene våre til for? Er de til for dem som ser på folkelivet med en øl i hånden? Eller er parkene til for de som lufter sin lodne venn? Eller for småbarnsfamiliene som trenger en pust i bakken utenfor husets trange vegger? Spør du oss i Trestykker, er parkene våre ment for alle nevnte grupper – og flere til! Dermed samlet vi 20 arkitekt- og landskapsarkitektstudenter denne sommeren for å prosjektere og bygge en trekonstruksjon. En trekonstruksjon som skal stå i Vaterlandsparken på Grønland i Oslo. En trekonstruksjon som skal tale til alle brukergrupper. Målet var tydelig: Den skal invitere inn til større og mer variert bruk av parken.

Så hvordan kom dette møtet til? Studenter fra hele landet og en bortglemt park som tangerer Akerselva midt i Oslogryten. TreStykker er en studentdrevet og uavhengig workshop for arkitekt- og landskapsarkitektstudenter ved de fire arkitektskolene i Norge: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo og Bergen Arkitekthøgkole. Hovedmålet med Trestykker er å gi studenter byggerfaring, så vel som en arena hvor en kan møtes på tvers av de ulike skolene for å kunne dra nytte av hverandres kunnskap og fagorientering. Ansvaret for workshopen rullerer mellom de fire skolene og i år var det landskapsarkitekter ved NMBU som stod for hovedansvaret. Vi kom i dialog med Bydel Gamle Oslo og Bymiljøetaten som la frem Vaterlandsparken som et aktuelt sted for nye impulser.

Vaterlandsparken har tross sin sentrale plassering og nære tilknytning til Akerselva, en lav besøksfrekvens. Parken er romslig og frodig, men likevel rommer den bare et fåtall av brukergruppene i området. Dette skyldes at parken i stor grad har tilhørt rusmiljøet. Siden parker i nevnte område er i fåtall ble vårt mål tidlig entydig i gruppen: Vi ønsket å aktivisere til større og mer variert bruk av parken - uten at hovedbrukerne i parken i dag skulle føle seg fremmedgjort.

Dette er en balanse vi strebet etter å finne, for forskjellene mellom de ulike brukergruppene er store i parken. Intensjonen med trekonstruksjonen ble dermed å skape et sted hvor en kunne oppholde seg side om side, hvor samtidig begges trygghet ble ivaretatt. Dette sprang ut fra konseptet vårt «Avstand». Med dette konseptet ønsket vi også å ivareta brukernes helsemessige trygghet med tanke på tiden vi er inne i med Corona. Konstruksjonen ble dermed formet for å legge til rette for at en skal kunne møtes i parken, men samtidig være i stand til å opprettholde den nødvendige avstanden under Corona. For å møte dette benyttet vi oss av moduler som åpnet opp for et stort spekter av variasjoner ved ulike sammensetninger, både i form, romdannelser, bruk og sittemuligheter.

Vaterlandsparken har i stor grad manglet andre brukergrupper enn rustilhengere. Som en følge av dette har parken stått mye øde som igjen har ført til at parken har føltes utrygg for forbipasserende. Dette har ført til at parken da har blitt lite tatt i bruk – dette ønsket vi å ta tak i. Vi ønsket å tiltrekke flere ulike brukergrupper til parken ved å skape nye impulser på stedet. For å prøve å møte dette ønsket vi å bryte opp den monotone asfaltplassen med vårt «landskap» i tre, og på den måten skape ny interesse fra forbipasserende. Å bruke tre som materiale er ikke bare gøy i form av at det gir utallige muligheter i utforming, men også at det er et bærekraftig materiale. Vi valgte også å kombinere nytt trevirke fra Moelven med gjenbrukt materiale fra Resirqel. Inni «bølgene» av tre hadde vi også noen grønne komponenter, dekket med sedummatter fra Bergknapp. Dette er små sukkulente planter som brukes på tak for oppsamling av regnvann, men i vår konstruksjon ble det brukt til å bryte opp den ensformige grå asfaltplassen med noen grønne impulser innimellom modulene.

Noen benker, noen plantekasser, gulv og et par bord – hva kan det egentlig skape? Vi håper det vil skape ny interesse for forbipasserende og beboere i nærheten av Vaterlandsparken. En interesse som vil tiltrekke seg nye brukergrupper som igjen vil bringe med seg ny bruk av parken. En interesse vi håper vil føre til mer liv i parken! Parkene er til for å brukes, og dermed håper vi at vår konstruksjon vil fremme akkurat dette. Vi håper barn får lyst til å klatre og utforske det buktende «trelandskapet». At kollegaer har lyst til å bringe med seg lunsjen sin til bordene. Og at herremenn vil føle seg velkommen til å nyte solen på en av benkene med en pils i hånden. Vi håper at Trestykker 2020 sin konstruksjon i Vaterlandsparken vil bli brukt - og det av alle!

Tekstforfatter: Veslemøy Vårlid