Tekst skrevet av Cecilie Ailin Wiig
Foto av Carl Magnus Traberg
Områdeløftene får mye oppmerksomhet og diskuteres opp og ned. Men hva med de frivillige organisasjonene, kan de være en ressurs? Cecilie Ailin Wiig spurte senterleder og ekspertgruppen ved Fellesverket sentrum.
Det gjennomføres tre områdesatsinger i Oslo i perioden 2020 - 2026: Groruddalssatsingen, Oslo sør-satsingen og Oslo indre øst-satsingen (I) Bydel Gamle Oslo er en del av sistnevnte. I programplanen utgitt i 2020 står det at hovedmålet for områdesatsing i bydelen er å skape inkluderende lokalsamfunn. I tillegg er det utviklet lokale mål for perioden, som blant annet handler om aktive møteplasser, velholdte byrom og gode oppvekstvilkår, i form av inkluderende fritids- og kulturtilbud og en trygg boligsituasjon.
Verdensledende på frivillighet
Bak disse mye omtalte og omdiskuterte satsingene ligger det ofte allerede en grunnmur av frivillige organisasjoner. De har lenge vært en viktig drivkraft i utviklingen av velferdstilbudene i landet – faktisk er Norge verdensledende når det kommer til frivillig arbeid (II). Frivillig sektor er en viktig kilde til varige og bærekraftige tilbud til innbyggerne – og kanskje spesielt til ungdommen.
“I motsetning til områdeløft er frivilligheten ikke basert på skippertak over en tidsavgrenset periode. I noen tilfeller følger de hele veien fra vugge til grav. De frivillige organisasjonene jobber mot mye av de samme målene som områdeløftene treffer frem som sentrale.”
Først og fremst målet om et inkluderende lokalsamfunn – men også bedring av vilkårene for oppveksten til barn og unge, bekjempelse av høy arbeidsledighet og utjevning av sosiale forskjeller.
Fattigdomsutfordring kan angripes med jobbmuligheter
Bydel Gamle Oslo preges av store sosiale ulikheter. I 2017 ble det publisert en sosiokulturell stedsanalyse av Grønland som fant at dette er en av nabolagene med størst levekårsutfordringer i Oslo (III). Rapporten viser at det er en svært høy andel barn og unge som rammes av fattigdom – noe som kan gi grobunn for flere utfordringer.
I programplanen for områdeløft bydel Gamle Oslo løftes fattigdomsproblematikken opp, og de skriver at «Det etterlyses tilgang på lønnet arbeid ved siden av skole for ungdom og unge voksne (16-23 år)». Å satse mer på å få unge ut i jobb er det stor konsensus om, både fra bydelsutvalget, ansatte hos de frivillige aktørene i området og blant ungdommen selv.
Håvard Ellingsen er senterleder for en av de største møteplassene for ungdom basert på frivillighet i Oslo – Røde Kors sitt Fellesverket Sentrum. Han er opptatt av problematikken, men etterlyser noe mer langvarig.
– Fattigdomsutfordringen kan angripes gjennom å tilby flere av ungdommene fra lavinntektsfamilier jobb. Byrådet i Oslo har i sin plattform ambisjoner om en ungdomsgaranti som skal sikre unge under 24 år tilbud om jobb, utdanning eller opplæring, og har som mål å sørge for 4000 sommerjobber.
“det er flott å kunne tilby ungdommene sommerjobb, men det trengs noe mer permanent på jobbfronten for de mest risikoutsatte ungdommene, sier Håvard.
”
Sabwoon (23), Tigist (22) og Jamal (24) er med i ekspertgruppa ved Fellesverket sentrum, der fem ungdommer jobber med å vedlikeholde og utvikle tilbudet til møteplassen. De trekker frem positive aktiviteter, men særlig noe de frivillige kan gi dem.
– Det er trygge voksne her. Så hvis du trenger noen å prate med, så finnes det her, sier Tigist.
I samtale med dem, om hva de tenker rundt tilbudet til ungdommen i bydelen, forteller de at de gjerne skulle hatt enda mer.
– Du hører de prater om barnefattigdom, hele tiden. At det er store sosiale forskjeller. Jeg tenker at hvis vi ikke hadde hatt sånne steder som dette, som jobber med leksehjelp og er en møteplass for oss unge, så ville forskjellene vært enda større enn hva de er nå. Jeg synes det er for lite av det – vi kunne hatt enda mer tilbud, sier Sabwoon.
– Arbeidstrening for eksempel det er veldig viktig og det har de her. Det kan være vanskelig for unge folk å få seg jobb, og da er det bra med steder som har sånne tilbud, sier Jamal.
Gjengproblematikk i bydelen
Grønland og Tøyen preges av gjeng- og ungdomskriminalitet. Dette er også en del av det som skisseres i utfordringsbildet skrevet i programplanen. Velferdsetaten rapporterer om at omfanget av rus i området øker – og at unge voksne er en del av økningen. Gode tilbud og samarbeid om forebyggende arbeid rundt rus og kriminalitet er og blir derfor viktig.
Håvard mener at det frivillige engasjementet i sentrum kan være en viktig del av det forebyggende arbeidet mot rus og kriminalitet – ved å tilby attraktive alternativ hva det gjelder fritidsaktiviteter.
– Det er veldig lett for ungdom i området her å vikle seg inn i de tingene som skjer på gata. Det er noen av ungdommene som kommer hit som kanskje har tilknytninger til noen av disse miljøene, men vi ser veldig lite sånne ting i våre lokaler.
Håvard mener imidlertid at tilbudet han er del av, er en del av løsningen. Samtidig påpeker han hva de konkurrerer mot.
– Vi ligger så tett på disse miljøene at vi ser på det vi holder på med som et veldig godt alternativ. At ungdommen har et sted i nærheten å gå til. Vi konkurrerer på en måte med miljøene rundt. Action, spenning, fellesskap, identitet, beskyttelse. Det er mye sånt man opplever ved å tilhøre et organisert miljø. Da må vi som driver fritidsaktiviteter tilby det samme. Helst noe som er enda bedre.
Den standhaftige frivillige sektor
Med en områdesatsing er det interessant å se nærmere på samspillet mellom bydelsutvalgets områdeløft og de frivillige organisasjonene i området. Bydelen søker å være en pådriver og samarbeidspartner – de vil gjerne støtte det lokale utviklingsarbeidet som blant annet gjøres av frivillige organisasjoner. Men;
“hvis vi snur det på hodet kan det tenktes at det er de frivillige organisasjonene som er de virkelige pådriverne – i et større perspektiv. Frivillig sektor kan potensielt være en god støtte for områdeløftene, da de allerede sitter på mye kunnskap og ideer om de lokale forholdene
”
Håvard har vært til stede og gitt innspill i flere møter i starten av perioden med områdesatsing på Grønland og Tøyen. Røde Kors blir også nevnt som en potensiell samarbeidspartner i programplanen. De opplever å være med i en større samtale, men likevel føles områdeløftet noe fjernt.
– En av utfordringene med satsningen etter min mening er blandingen av mennesker og materiell, og det manglende skillet mellom akutte og vedvarende eller langsiktige utfordringer. Det vil bli bråk når man bruker samme strategi og pengesekk på oppgraderinger av uteområder og direkte investering i menneskene som bor der gjennom aktivitet og støttetiltak. Det kan også fort bli et skalkeskjul for politikere som enkelt kan vise til synlige oppgraderinger i utemiljøet, som setter den langsiktige effekten for innbyggerne i området i skyggen.
Områdeløft og midler knyttet opp til dette er altså vel og bra, men det er en elefant i rommet. Hva skjer når perioden er over? Når midlene tar slutt?
Dersom vi skal oppnå inkluderende og trygge lokalsamfunn må Oslo ta grep med langsiktig effekt. Frivillig sektor jobber standhaftig i bakgrunnen av disse periodiske satsningene, de har lang erfaring og god kontakt med lokalområdene. Dersom vi søker bærekraftige tilbud til ungdommen er det frivillig sektor vi bør se til og berømme.
Litteratur
1. Oslo kommune (2019). Bydelsutvalgets innstilling: Programplan for områdeløft Bydel Gamle Oslo. Hentet fra: https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13350672-1574443749/Tjenester%20og%20tilbud/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Gamle%20Oslo/Politikk%20Bydel%20Gamle%20Oslo/Politiske%20saker%20Gamle%20Oslo/2019/2019-12-12/Vedlegg%201.pdf
2. Kulturdepartementet (u.å). Frivillighet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/kultur-idrett-og-frivillighet/frivillighet/id1080/
3. Ingar Brattbakk, Bengt Andersen, Aina Landsverk Hagen, Marit Egne Ruud, Hannah E. Ander, Hanna Breistrand, Joakim Skajaa og Astrid M. Dalseide (2017). På Sporet av det nye Grønland. Sosiokulturell stedsanalyse av Grønland i bydel Gamle Oslo. AFI Rapport 04:2017. Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra: https://tilsatt.hioa.no/documents/585743/62660150/r2017- 04_Stedsanalyse+Grønland_RS.pdf/b05b249f-211b-9048-7b08-3f8ece7a9f35
Denne artikkelen ble først publisert i papirutgaven 12.