Årets program kommer i postkortformat der man kan samle på de ulike filmene (foto: Tina Lam).
Oslos eneste filmfestival dedikert for arkitektur er tilbake for femte gang og årets tema er Det vi ikke vet, altså den uvisse fremtiden og det usikre. Dette er forutsetninger vi i stedsplanlegging og arkitektur jobber med på daglig basis. I løpet av 8-11 oktober kan festivalen blant annet by på en underjordisk reise, romskiphus og selvfølgelig siden vi snakker om fremtiden; verdensrommet. Årets festival er arrangert av av ROM med samarbeidspartnerne Oslo Arkitekturtriennale og FNNO. Visningsarenaene i år er ROM og Cinemateket.
Redaksjonen har tenkt seg på festivalen og dette er noe av filmene våre medlemmer gleder seg til:
Tina Lam, nettredaktør
Hva: Futuro - A new stance for tomorrow
Når: 11 oktober , kl. 13:00
Hvor: ROM, Maridalsveien 3
Som mange sci-fi-fans hadde jeg også en drøm om å bo i et romskip; rettere sagt på skipet USS Enterprise sammen med Jean-Luc Picard. Jeg var selvsagt født for sent for den finske arkitekten Matti Suuronen lagde på slutten av 60-tallet romskip-hus som man kunne bo i. Husene var lagd av glassfiberarmert plast og stod på metal poller noe som gjorde at den kunne plasseres i nesten alle slags typologier. Visjonen var veldig typisk for 60-70 tallet - det var optimisme, sterk tro på teknologien og selvsagt fascinasjonen for verdensrommet. Suuronen så for seg at hans prefabrikerte romskip-hus eller Futuro som det også het, skulle være den nye standarden for boliger som kunne kjøpes for en rimelig pris. Som med flere av dokumentarene i festivalen, viser det seg at optimistiske, nesten utopiske idéer lar seg vanskelig å gjennomføre i møtet med virkeligheten.
Mallory Petersen Chamberlain, styreleder i +KOTE
Hva: New Town Utopia
Når: 11 oktober 14:30
Hvor: ROM, Maridalsveien 3
I år er det New Town Utopia (2018) jeg vil få med meg fra Arkitekturfilm Oslo. Filmen tar for seg etterkrigstidens byplanlegging gjennom en skildring av drabantbyen Basildon i Essex. Hvordan påvirkes vi av våre omgivelser? Her fører stedets kunstnere, musikere og poeter oss gjennom opplevelsene til et samfunn formet av politiske føringer og økonomiske utfordringer. Mye har blitt sagt mye om Margaret Thatcher (daværende statsminister i Storbritannia) sin rolle i boligpolitikken på den tiden. Derfor vil jeg gjerne høre fra de som har levd gjennom utviklingen av disse britiske ‘nybyene’. Hvordan fører man frem når det ikke tilrettelegges for kreativitet? Hva gjør man når sosial boligbygging bidrar til antisosial atferd? Kanskje viktigst av alt; blir den verdensledende britiske humoren forsterket eller kneblet av denne bemerkelsesverdige byutviklingen?? Jeg sniker med meg noe snacks og håper å få svar.
Denne visningen blir innledet av Anne-Kristine Kronborg, arkitekturhistoriker i Obos.
Simon Steinsvik, nettredaksjonsmedlem
Hva: Architecture of Infinity
Når: 10 oktober, kl. 19:00
Hvor: Cinemateket, Tancred
I filmen ”Architecture of Infinity” tar regissør Christoph Schaub publikum med på en reise med utgangspunkt i spørsmålet: hva gjør at arkitektur kan formidle en nærmest åndelig følelse til menneskene som opplever den? Dette er en film jeg ser frem til av flere årsaker, under årets utgave av Arkitekturfilm Oslo. Først og fremst blir jeg spent når jeg tenker på hvordan noe så konkret som arkitektur skal gi meg følelsen av noe så ukonkret som det åndelige. For det andre har regissøren med seg arkitektene Àlvaro Siza Viera, Peter Sumthor, Peter Märkli, musikeren Jojo Mayer og kunstnerne Christina Iglesias og James Turell! Byggene som med sin arkitektur får frem disse spirituelle tankene hos mennesker strekker seg langt utenfor de tradisjonelle eksemplene som kirker og templer, og jeg gleder meg stort til å oppleve noe jeg tror kan bli en åndelig filmopplevelse.
Maya Libiszowski, contributor
What: The Sense of Beauty
When: 11 oktober, 20:30
Where: Cinemateket, Lillebil
The movie Sense of Beauty by Valerii Jalongo had its premiere screening at the CERN in 2017. This might seem like a removed situation from what the setup is at Cinemateket for the Arkitekturfilm Oslo; but there is a strong link. The link is beauty, science, and the essence of architecture because what is architecture but applying beauty to the laws of physics?
I look forward to having my mind expanded by those who are trying to recreate the big bang, and to perhaps discovering more hidden links between the subatomic particle accelerator and the universe of architecture.
Mikael Oscar Johansen, papir- og nettredaksjonsmedlem
Hva: WALL-E
Når: l0 oktober kl. 13.00
Hvor: Cinemateket
Fra komprimerte kuber av søppel, har jordens siste arkitekt forvandlet byens silhuett. WALL-E, også kjent som Waste Allocation Load-Lifter, Earth Class, er den siste av sitt slag - en AI-robot skapt for å rydde opp planetens overflate. Denne filmen starter med å gi et innblikk i WALL-Es evigvarende kamp om å forvandle søppel til art deco skyskrapere, som trumfer høyt over fortidens høyhus av stål og betong. Himmelen som man kjenner den er borte og klimaet er preget av støvstormer. Andrew Stanton har med WALL-E utformet et visuelt mesterverk av palett og scenografi.
Jeg gleder meg til WALL-E under Arkitekturfilm Oslo fordi filmen gir et innblikk i verdien av det grønne og skjønnheten ved det gamle. Budskapet slik jeg tolker det er at mennesket må åpne opp øynene, både for det stadig mer truede klimaet og for den mediedikterte realiteten vi er en del av. Om ikke enda mer relevant nå som i 2008, er WALL-E en anmodning til radikal endring i våre byggeskikker og verdier. Arkitekten WALL-E viser kunsten av gjenbruk; et viktig steg mot et grønnere samfunn.