Rom uten liv; øde rom; tomhet; savn. Vi lever i komplekse byer, med komplekse virkeligheter. Parallelle liv leves i samme byrom, de brukes og føles forskjellig. Tomrom er hvor som helst, det spørs på øyet som ser. I et praktbygg fra en annen tid som nå står uten innhold. Et byrom som sakte forfaller. Kanskje til og med rom som har et alt for definert bruksområde. Hvordan får et rom en identitet? Hva skjer når et rom man holder kjært plutselig føles fremmed? Hvem er det som sitter med definisjonsmakten over tomrommets fremtid?

Skribentene undersøker på et overordnet plan identitet, fremmedgjøring og døden. Du kan lese om førsteetasjer, bygninger og steder som opplever forandring og står overfor nye tider. Tomrommene innebærer også menneskene som bruker stedene og bygningene, og hvordan opplevelsen av fremmedgjøring oppstår i møte med politikernes håndtering av områder. Alt har en ende, og dette er også noe som må forvaltes og som krever plass; skribentene gir oss innblikk i hvordan man kan imøtekomme død og bortgang. Vi ønsker med utgaven at når du neste gang passerer en gravlund, et tomt næringslokale, et bygg eller et sted, vil stoppe opp å reflektere over tilstanden og hva det gjør med området.

-Papirredaksjonen for +Kote utgave 13