Er vi for pysete når det gjelder å tenke nytt og spennende innenfor byutvikling?

Tekst og illustrasjon av: Jørgen Kaupang-Marthinsen

Jeg frykter for fremtiden. Det er en stund siden sist noen røsket så godt i kommunale planlegger, arkitekter, landskapsarkitekter og ikke minst politikere, som det Røkke gjorde med ‘Røkketårnet’ eller ‘Det Store Blå’ som det og kalles. Det som slo meg var ikke arkitekturen, plasseringen eller tanken bak idéen, det som slo meg mest var den umiddelbare uviljen til forandring.

Det virker som om norske politikere i det store og hele trives best med to etasjer og en inntrukket eller innebygd tredje etasje. Da tråkker vi ingen på tærne, vi gjør ingen store endringer i bybildene våre og vi får ikke illsinte naboer på nakken som kan skade valgresultatene i flere generasjoner fremover. Vi får det vi alltid har hatt – en litt flat, forutsigbar og kanskje ikke så utfordrende utvikling av stedene og lokalmiljøene våre.

Nå skal ikke jeg påstå og si at Røkke og ‘Den Store Blå’ er løsningen, eller fasiten for hva som kan eller bør gjøres, men det jeg gjerne vil formidle er at det er mulig – og lov å tenke nytt innimellom. Politikere, lokalbefolkningen og andre interessenter må få lov å komme med noen utradisjonelle løsninger en gang i blant, så vi evner å se muligheter og ikke låser oss til ett spor. Vi vil vel alle ha en viss dynamisk utvikling?

Denne uviljen til endring, denne frykten for å forandre, for å tråkke noen på tærne – ja rett og slett opprettholde status quo, passer ikke i en moderne utvikling. Vi snakker om samlokalisering, vi snakker om sentralisering, vi snakker om knutepunktfortetting og arealeffektive prosjekter, grønne tanker, smarte løsninger og mye annet som ikke er forenelig med to etasjer og inntrukket tredje etasje.

Frykten jeg sitter med når jeg skriver dette, og kjenner på forandringsvegringen til spesielt norske politikere – som trossalt kan ignorere faglige råd og dure på i iveren etter valgresultat – er at norske arbeidsplasser, norske tettsteder og norsk økonomi vil flagge ut like enkelt som John Fredriksen. Det er jo andre land som levere bedre enn oss – det er andre land som våger å tenke nytt. Det verste er jo at vi trenger ikke reise til Tokyo, Mumbai eller Los Angeles – rett over Skagerak finnes et land som stadig evne å tenke nytt.

Jeg vil gjerne rette blikket mot Ikast-Brande kommune, en kommune som etter den danske kommunereformen teller omtrent 40.000 innbyggere. Kommunen har flere tettsteder og to større tettsteder nemlig Ikast og Brande. Og det er i Brande magien skjer, det er her det finnes en lokalbefolkning det gnistrer av og danske politikere som tørr, som våger, som er med på leken og smir mens jernet er varmt – det er rett og slett litt rørende å se hva som skjer på denne plassen.

Brande har omtrent 7.000 innbyggere. 7.000 innbyggere tilsvarer norske kommuner som Råde i Østfold, Løten i Hedmark eller Odda i Hordaland. Det er ikke all verdens med folk det er snakk om, men danskene gir likevel gass.

Når de danske politikerne i mars 2019 vedtok en kommuneplan med mulighet for å bygge høyere enn Eiffeltårnet og Turning Torso, ja da er det velvilje til å tenke nytt om også steder som ikke er København. Det er selvsagt en kapitalsterk aktør som ønsker å se mulighetene i dette, men hvem andre hadde hatt kraft, kapital eller kreativitet nok til å engang tenke tanken om å bygge 320 meter med høyhus i en dansk by som er kjennetegnet av to etasjer og inntrukket tredje! Dette er en kommuneplan man virkelig kan være stolt av, når man faktisk – uten særlig motstand – får til et slik vedtak. Det er altså mulig, det står bare på vilja.

Med et slikt prosjekt, en slik vilje og tilpasningsevne for fremtiden, ja da er det bare en ting å si til Røkke og co - flytt til Danmark. Med norske politikere som ligger på latsiden og står på bakbeina for all utvikling som ikke er den tradisjonelle Selvaag eller OBOS blokka, fire flate vegger og et snev av noe ‘sprekt’ innslag på fasaden, står danske politikere i førersete og setter en standard som vi ikke evner å henge på. Det er nesten flaut, er det ikke?

Vi kan velge å la de største aktørene våre seile over Skagerak og bli – eller vi kan vurdere å se på nye løsninger, et nytt tankesett og la ord og handling samsnakke litt bedre når vi snakker om bærekraftig utvikling, nytenking og nyskaping. Om vi skal få til arealeffektive steder, så er det ikke horisontalt vi skal utvikle – det trodde jeg vi alle var enige om.

Så Røkke, jeg håper du blir, virkelig, men om ikke norske plankontorer tørr og våger mer enn de gjør i dag, nei da blir jeg også med på flyttelasset, til Ikstad-Brande.