Bilde fra Høje Taastrup, en dansk drabantby med stor skala og enda større ambisjoner som ikke ble realisert. Foto: Mallory Petersen Chamberlain
Tekst av: Bengt Magnus Sjøberg Carlson og Alf Jørgen Schnell
Om du trodde drabantby-utbyggingen forsvant da Pruitt-Igoe gikk i lufta 1972, må du tro om igjen. Jarlsø brygge selger ut sitt siste byggetrinn denne uken. I Østlandets siste tilskudd av drabantby er det imidlertid de rike som skal bo isolert.
«50 NYE LEILIGHETER OMGITT AV OSLOFJORDEN» kunne man lese i blokkbokstaver over en tosider i DN sist lørdag. I kursiv kunne annonsen love «Utsikt over innseilingen til Tønsberg». Det eneste som skiller prosjektet Jarlsø og modernismens høyblokker anlagt i skogholt på utsiden av byer på 1960-tallet er prisen per kvadratmeter, størrelsen på balkongene og total mangel på sosial profil.
Drabantby i det grønne
På prosjektets hjemmeside heter det at utnyttelsesgraden på øya er lav og at «[…] det blir rikelig med uteareal rundt byggene.» Prosjektet er å regne som en føflekk på resten av Tønsberg by. Vi betviler ikke at menneskene som bor på Jarlsø trives, men for resten av kommunen er dette en uheldig uthuling av sentrumsutviklingen, eksemplifisert med gråpapir i butikkvinduene.
Fra kjeller til kjeller
Hvert boligbygg mates fra en parkeringskjeller, slik at man enkelt kan vagge ut av bilen, inn i heisen og opp i leiligheten uten å måtte forholde seg til nabolaget og de semi-offentlige gatene. Bilen er også utgangspunktet når kjøreavstander til ulike destinasjoner beregnes på prosjektets hjemmeside. Tønsberg: 4 km, 10 min. Oslo: 100km, 1t+. Torp Lufthavn: 29 km, 30 min. Det eneste som mangler på listen er Torrevieja: 2.529 km, 6t og 30min. Her skal du sømløst kunne kjøre fra egen parkeringskjeller til kontorbygget eller flyplassens underjordiske parkeringsnirvana.
En kladeis med eneboliger
Rent arkitektonisk består prosjektet av eneboliger plassert oppå hverandre, enten vertikalt som en høyblokk, eventuelt horisontalt rundt et gårdsrom ut mot havet – og er utelukkende en privatiserende struktur. Det finnes ingen gode argumenter for bebyggelsens tilpasning til landskapet, annet enn at KB arkitekter fikk utforme INNSEILINGEN 1 «[…] etter at de presenterte en skisse vi [Jarlsø Eiendom AS] synes var flott og nyskapende og som vil skape den ønskede variasjonen i arkitekturen.» Som i et hvert monofunksjonelt boligstrøk er det ikke lagt til rette for aktiviteter ut mot gateplan. Det hele skaper et slags omvendt panoptikon, der man som besøkende får følelsen av å være inntrenger mer enn en besøkende som benytter seg av allemannsretten. Og hva skal man egentlig gjøre på Jarlsø, om man ikke bor der?
Bydelshus for de innvidde
Blant det 400 boenhetene finner man én matbutikk og én kafé. Et rikere utvalg av næringsarealer ville vært forunderlig for så få mennesker, men det er likevel bedrøvelig å se en perle ytterst i havgapet ikke være annet enn en sovende drabantby. Byutviklingens historien gjentar seg; først som tragedie, så som farse.