Tekst: Tina Lam

Foto: Åsmund Holien Mo, arbeid.holienmo.no

Nok et år er over og med det begynnelsen på et nytt år og et nytt tiår. Flere høydepunkter venter oss. 2020 er året der vi får se resultatet av exodusen av våre største kulturinstitusjoner ned til vannkanten. Allerede i mars åpner nye Deichman på Bjørvika, så følger Munch og Nasjonalmuseet som perler på snor. Men før vi vender blikket fremover, må vi reflektere over fortiden og det som er nå. +KOTE redaksjonen tar et tilbakeblikk på saker som har opptatt oss gjennom 2019.

Vi starter med arkitektur og lengre nord enn det vi pleier. Vinneren av konkurransen for det nye hval-senteret på Andenes har blitt kåret. Det danske kontoret Dorte Mandrup AS slo ut store navn som Snøhetta og BIG med prosjektet ”Taket”. Fra skissene å dømme ønsker danskene blant annet å plassere en gedigen opplyst hval-hale som kommer opp fra havet, nesten helt integrert i landskapet. Men som alle store arkitektur-prosjekter har det allerede dukket opp et skjær i sjøen. Denne gangen er det et arkeologisk funn av en fredet gårdshaug som legger på 23 millioner kroner ekstra på regningen. Forventet åpning: rundt 2022. Vi gleder oss.

Fra Nordland skal vi krysse landet på langs helt ned til Lindesnes. Temaet er fortsatt vann og dyr med finner. Europas første undervannsrestaurant åpnet i år, signert av Snøhetta selvfølgelig. Temaet er ikke bare livet i havet, men også kunnskap om dette universet. Under blir ikke bare restaurant, men også et havforskningsplass. Redaktøren har sjekket bookinga, januar har noen ledige bord om du er keen på lokal sjømat i dramatiske maritime omgivelser.

Vi holder oss til starchitects og vann. Geografien er Jevnaker og Kistefos-museet for samtidskunst. Bjarke Ingels BIG har tegnet ”The Twist”. Det er nok best å bare sitere pressemeldingen som beskriver bygget som ”både museum, en skulptur og en bro”. Museet har sesong-åpent og neste sjanse for å oppleve samtidskunst og intense naturkrefter er i mai. Vi har ihvertfall tenkt oss en tur neste år.

Det er ingen tvil om at vann fascinerer, vi holder med det våte elementet litt til – for vi må snakke om Sukkerbiten og Fotografihuset. Kort oppsummert handler saken om at Fotografihuset hadde grandiose planer om å bygge et nytt bygg for foto på Sukkerbit tomten. En tomt med kanskje byens beste lysforhold som Fotografihus-folka har lyst til å stille ut objekter som egentlig ikke tåler så mye lys. I tider der Oslo bugner over med tomme bygg ønsker altså Fotohuset å bygge nytt, ganske passé spør du oss. På spørsmålet om å bruke gamle Munch har de blant annet sagt at det er for lite og for langt unna (!). Hold my drink, men redaksjonen vil bare minne om at Tøyen ligger innenfor Ring 2 og har tog, buss og t-bane muligheter som går ofte. Vi vil også minne om at Munch museet var lagd for å stille ut ting som også ikke tåler så mye lys. Så de kan spare oss for de latterlige unnskyldningene og innrømme at de er mer interessert i Sukkerbiten for brandingens skyld og signal-bygg. Men hei, dette er ingen kronikk, vi skal jo oppsummere året! Uansett, prosjektet er lagt på is fordi byrådet bestemte seg i høst for å omregulere Sukkerbiten til friområde, en beslutning +KOTE stiller seg 100% bak.

På temaene gjenbruk og grandios må vi bare nevne Petter Stordalens Amerikalinje som også åpnet i år. Bygget som har utsikt mot Jernbanetorget og fjorden var hovedkontoret til den norske Amerikalinje, rederiselskapet som fraktet nordmenn til Statene back in the days. Prosjektet vekte oppsikt fordi bygget er fredet av byantikvaren da Stordalen kjøpte det. Til tross for byantikvarens rigide rykte, ble dette et vellykket samarbeidsprosjekt mellom byantikvaren og en privat aktør, der kompromisser fra begge parter har resultert i en boutique hotell med et tydelig nikk til byggets historie og ikke minst Oslos havnehistorie. Mer av produktive samarbeid der vern og utvikling kan være synergier og ikke fiender.

På temaet spennende prosjekter, så kan vi nevne boligprosjekter som Bopilot i Bergen. I høst ble første fase presentert. Oppdraget handler om delebosteder og alternative boform. Et annet ambisiøs boligprosjekt er Oslo kommunes tredje boligsektor prosjekt som håper på å gjøre boligdrømmen i Oslo mer tilgjengelig for folk. Hagengata 30 i Tøyen som har stått tom siden 2015 bli en av fem tester. Vi gleder oss til å se hvordan det går med begge prosjekter.

På temaet politikk, så må man nesten nevne fortsettelsen av E18 sagaen. En kort oppsummering: regjeringen har nå bevilget penger for utbygging av E18, vestkorridoren gjennom Bærum. Men vei og infrastruktur er alltid kontroversielt med mye følelser i sving, Oslo og nye Viken er ikke så keen på denne utbyggingen og vil stanse hele ballet. Argumentasjonene for dette har vært blant annet vært mer trafikk kaos, dårlig luftkvalitet og økte klimagasser.

Før vi avrunder året helt, så må vi gi os selv litt kred. I 2019 har +KOTE vært involvert i to store festivaler. Først IFLA (International Federation og Landscape Architects) og OAT (Oslo Arkitektur Triennale). Sistnevnte resulterte med byserien City on the move i samarbeid med Oslo Arkitekt Forening. Med temaet degrowth eller nedvekst, har vi sett på store institusjoner på flyttefot og de usikre skjebnene til de etterlatte byggene.

Byserien har blant annet stilt spørsmål rundt hva velstand og rikdom har gjort med hvordan vi behandler stedsutvikling og arkitektur spørsmål. Særlig med tanke på hvordan vi forvalter vår kulturhistorie og kulturarv. Der våre naboer bevarer og bygger ut sine ærverdige kulturinstitusjoner tømmer vi våre gamle bygg og etterlater dem til usikre skjebner. I noen instanser føles det nesten som at staten selv holder på med hærverk. Det ser mørkt ut for Y nå som klagen fylkesmannen skulle behandle ikke gikk veien mange av oss hadde håpet og nå har plan og bygningsetaten gitt rivetillatelse. Deichman stengte dørene for siste gang som bibliotek og går en usikker framtid i møte. Vi har stilt spørsmål rundt disse prosessene med å flytte fra bygg som har overlevd krig og terror, og ikke minst bygg som mange har personlige forhold til fordi bygg har stått en stund gjerne har en sjel. Med degrowth og klima-angstens tid, er det desto viktigere å stille spørsmål om hvor samfunnsansvaret skal plasseres i et slikt landskap? Hva slags verdier har veid mest i disse prosessene og hva med fremtidens prosjekter? Hva med statens ansvar? Burde ikke staten gå frem som et prakteksempel, de som har midler og utførelsesmakt? Av alle aktører, burde ikke de vise mest samfunnsansvar?

En litt alvorlig avslutning der altså, men vi fra +KOTE vil gjerne takke og ønske alle leserne våre et godt nytt år. En stor takk til våre samarbeidspartnere i 2019 som Rom for kunst og arkitektur, Oslo Arkitektur Triennale, Oslo Arkitekt Forening og NMBU. Vi ses på den andre siden med flere spennende prosjekter!

NB #1: Control+V avsluttes 12 januar.

NB#2: Papirredaksjonen søker bidrag, 5 januar er siste frist for å sende inn idéer