Hvert år produseres det mange interessante masteroppgaver om urbanisme og landskap. +KOTE ønsker å rette fokus på de beste av disse for å se hva som beveger seg i den akademiske jungelen. Denne gangen har vi kontaktet Brita Brekke, tidligere UiO-student. Les om hennes samfunnsgeografiske analyse av hvordan minoriteter lever og tar plass i hva hun omtaler som et ofte minoritetsfiendtlig og normativt samfunn.
foto: Petter Ruud Johansen
Q: Kort fortalt, hva handler masteren din om?
A: Helt overordnet handler den om hvilken plass religion har i offentlig rom. Jeg tok utgangspunkt i et hindutempel og en moske i Oslo, og brukte Lefebvres teori om den trialektiske produksjonen av rom for å analysere dem. Med hans teori som rammeverk så jeg på hvordan religiøse rom forstås og gis mening, hvordan de fysisk konstrueres, hvilke praksiser som er del av hverdagslivet til informantene, og hvordan forskjellige meningssystemer påvirker det.
Så aller mest handler den kanskje om hvordan folk sine religiøse liv påvirker og påvirkes av hvordan vi snakker om religion, hvordan folk forhandler om å få eksistere og være del av byen. Det handler om praksis, om å ta plass i bylandskapet gjennom å lage bygg, å få ha sosiale og religiøse samlingspunkter, og å forme en lokal hybridversjon av hinduisme og islam. Ut fra det jeg fant ser det ut til å være forskjellige opplevelser for informantene: For brukerne av hindutempelet var det delvis et spørsmål om å få synlig eksistere, å få sette et avtrykk på landskapet og dermed ta fysisk, synlig plass i byen og samfunnet. For brukerne av moskeen handler det delvis om å forhandle forståelsen av Islam og sin egen plass som religiøst praktiserende, fordi de ikke kjenner seg igjen i forståelsen av islam som representeres i den offentlige debatten i Norge.
Skal den generaliseres handler den kanskje om å leve og ta plass som minoritet i et ofte minoritetsfiendtlig og normativt samfunn.
Q: På hvilken måte handler masteroppgaven din om urbanisme eller det bygde miljøet?
A: Det fysiske rommet og det bygde miljøet har en helt sentral plass i oppgaven. Jeg så på konstruksjonen av religiøse rom, både som sosiale rom og den helt fysiske konstruksjonen, altså byggingen av moskeen og tempelet. En vesentlig del av oppgaven er å forstå hvordan et slikt bygg får en plass i det lokale landskapet, hvordan arkitekturen er utformet og hva slags praksis som følger med konstruksjonen av religiøst rom. Det handler om folk sine reiser til og fra byggene, arkitekturen, hvordan de er utformet, og det handler om planreguleringer og byråkrati.
Men det handler jo også om hvordan de forstås og gis mening som symboler for forskjellige aktører - for brukerne forstås de som trygge steder å praktisere religion og kultur, mens for andre forstås de som fremmedelementer som ikke passer inn i deres forståelse av bylandskapet eller “det norske”.
Q: Hva var det vanskeligste med å jobbe med masteroppgaven din?
A: Å avgrense hva det skulle handle om, og å formidle alle de kaotiske tankerekkene jeg hadde i hodet gjennom prosessen. Og å skrive om et tema og en virkelighet jeg ikke lever selv, på en respektfull måte.
Q: Hvis oppgaven din ikke skulle ha hett «Making space for religion: A spatial analysis of the construction of two religious buildings in Oslo», hva ville du ha kalt den?
A: Haha, noe veldig mye kortere hvertfall! Er glad i en av kapitteloverskriftene: “Plan- og bygningsetaten og kosmos”. Så kanskje det?
Q: Til slutt, hva het den siste urbane eller landskapelige boka som lå på nattbordet ditt?
A: Den har ligget der lenge uten at jeg har kommet så langt, men det er Staden och kapitalet av Ståle Holgersson. Mer geografisk enn urban, kanskje?
Les også vårt intervju med Hannah Eline Ander om offentlige rom i den samme master-serien.