Hva gjør Airbnb med byene våre?
Tekst: Henrik Stoveland Hauge, masterstudent i samfunnsgeografi
Airbnb har fire millioner utleieenheter fordelt på over 190 land. Til sammenlikning tilbyr verdens største hotellkjede Mariott International i overkant av en million rom.
Teknologiske fremskritt, billigere flyreiser og økt turisme er alle element som har lagt til rette for at Airbnb har vokst frem som en ledende aktør som overnattingstjeneste på verdensbasis.
”Autentisk” turisme
De tyske byforskerne Füller og Michel tar for seg Airbnb i Berlin og beskriver en form for ny urban turisme i sin artikkel Stop Being a Tourist,. Her kan vi lese at flere og flere turister søker urbane opplevelser utenfor allfarvei i sin jakt på autentisitet. Dette kan oppnås både gjennom å bo i noens hjem, besøke steder som ikke er typiske for turister eller møte mennesker som fremstår som autentiske. Denne autentisiteten spiller også Airbnb aktivt på, ikke minst gjennom sin logo.
Bélo, som Airbnb selv kaller logoen, representerer mennesket, sted, kjærlighet og en A, for Airbnb. Poenget er at mennesket skal kunne ha tilhørighet overalt. Og det er i hjemmet denne tilhørigheten har røtter. Ved å leie et hjem vil du kunne møte autentiske mennesker og steder.
Kommodifisering
Nick Srnicek ved King’s College i London er kritisk til begrepet delingsøkonomi fordi Airbnb ikke primært dreier seg om deling og bedre utnyttelse av ressurser. Han mener selskapet heller må forstås som plattformkapitalisme, som gjør veien kortere fra selskapets kapitalistiske form til menneskene som bruker tjenesten.
Ved høyere inntekter gjennom korttidsleie sammenlignet med langtidsleie vil valget for utleier være enkelt. Dette fører naturligvis til at boliger som tidligere ble leid ut over lengre perioder nå benyttes til korttidsleie.
For at Airbnb skal samle inn profitt er de avhengig av at vanlige folk kommodifiserer rom. Det vil si at boliger transformeres fra å være et hjem til å bli en vare som kan omsettes for penger. Som det ble formulert i siste utgave av Gateavisa: ”Før Airbnb var et ledig rom i hjemmet et gjesterom, nå er det tap av inntekt.”
Gentrifisering
En rekke byer rundt i verden har reagert på ulike måter mot veksten av Airbnb. Berlin og Barcelona har innført strenge reguleringer mot utleiegiganten, mens Amsterdam har innført et samarbeid med Airbnb for å sikre seg skatteinntekter fra korttidsutleie.
Felles for disse byene er at de erfarte voldsom vekst i korttidsleiemarkedet rettet mot turisme, noe som igjen førte til forskyvning av fastboende. den tidligere arbeiderklassebydelen Barceloneta i Barcelona er i dag er omtrent totalt forvandlet som følge av Airbnb.
En rekke studier fra USA peker på hvordan Airbnb er en driver for gentrifiseringsprosesser. Ikke bare flyttes boliger fra et langtidsleiemarked til korttidsmarked, men det kan også tenkes at nabolag og lokalsamfunn opplever endringer. Med stadige utskiftninger av leieboere er det naturlig å anta at de sosiale båndene mellom naboer blir svekket. Samtidig som lokalsamfunnene utsettes for endringer kan også hotellnæringen merke presset. Om flere velger Airbnb fremfor hotell vil belegget på hoteller synke og arbeidsplasser i hotellnæringen vil stå i fare.
Svakerestilte kan få større utfordringer med å finne seg bolig
Boligpolitikken i Norge har gjennom flere tiår vært forholdsvis unik idet den er basert på at alle skal eie sin egen bolig. Derfor kan det være vanskelig å sammenligne forskning på Airbnb på tvers av landegrensene. Med en markedsstyring av boligmarkedet er sosial boligpolitikk i dag redusert til å ta seg av de svakerestilte som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet.
Nordlandsforskning hevdet i en rapport i 2017 at Airbnb vil ha relativt svak betydning for bolig‐ og utleiemarkedet i Norge som helhet, men at det i noen kommuner vil ha nærmest katastrofale konsekvenser for lokalsamfunnet, de svakstilte på boligmarkedet og ikke minst for næringslivet som ikke er knyttet til turisme. Dette fordi leiligheter som tidligere kunne brukes til langtidsleie nå foretrekkes utleid over kortere perioder gjennom Airbnb, rettet mot turisme.
Rapporten beskriver en formidabel vekst i antall boliger tilgjengelig for korttidsleie i Norge (et ofte brukt mål er under 30 dager). På et år har antall utleieannonser steget med 58 prosent. I Lofoten den høyeste tettheten av utleieenheter gjennom Airbnb, mens Oslo har flest med 14 000 Airbnb-utleieenheter i 2017. Den eksponentielle veksten viser ikke tegn til å bremse.
Vil en forskrift være nok?
I etterkant av rapporten kom med sine dystre spådommer for de vanskeligstilte, har en ”Airbnbforskrift” i statsbudsjettet for 2018 blitt vedtatt og skattelegging av korttidsutleie gjennom for eksempel Airbnb ble innført. Forskriften kom som et svar på en Norsk offentlig utredning fra 2017 som tok for seg delingsøkonomiens muligheter og begrensinger i Norge kan forstås som et forsøk på å beskytte norsk hotellvirksomhet og samtidig gjøre langtidsutleie mer konkurransedyktig.
Det gjenstår imidlertid å se om forskriften bremser korttidsleie av bolig i å spre seg ytterligere og om det vil være nok til å hjelpe situasjonen til folk som er avhengig av et rimelig og velfungerende leiemarked.